Vi nærmer oss det mørkeste døgnet i året (her på den nordlige halvkule).
På den lille ferieutflukten ramlet solen rett ned: Det varlyst, og så, på minutt-sekunder, var det stupmørket.
Her hjemme er det helt andeledes. solen ruller seigt i horisonten, og er jeg heldig, får jeg både varme farger og sol som smiler der den forsinner ned i havet.
Om sommeren blafrer det hvite seil på disse mastene. Nå synger de i vinden og forteller om hvite seil og sommerblå himmel mens solgullet farger bakgrunnen.
Blokken minnet om seil i sommervind, men har fått navnet "bowling alley" av Elizabeth Harman. Allikevel blir det nok sommerseil for min del.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar