blått til lyst :: blue dreams

Da jeg var på quiltefestivalen i Birmingham i august, vandret jeg noen timer med Kate, – rart hvordan man kan knytt vennskap tvers gjennom eteren.

When we were at the Quilt Festival in Birmingham, I got to meet my internet friend Kate again.

Vi kikket både på utstillinger og i butikker, men handlet lite. Det er jo så mye vi har i skap og skuffer hjemme. Lommeboka kjenner det også godt om for mange penger forsvinner ut.

Mens vi klappet på et par jellyrolls et sted, kom vi i snakk om at vi kunne jo bare skjære opp remser fra det vi hadde, – og straks kom ideen om et bytte.

As we walked around, looking at exhibitions and into the shops, we decided to swap jellyrolls cut from stash back home. One day I got a package in the mail from Denmark, and a beautiful roll of “blue dreams” became mine.

En dag kom det pakke fra Danmark i posten. Der lå en lekker blå jellyroll, - “Blåt til lyst”. Bare ved å studere opprullingen kan en få kreative visjoner.
Er den ikke inspirerende?

Sigrun viste meg et teppe i sommer, – et stilig teppe-prosjekt laget fra jellyroll-remser. Hilde viste oss hvordan. På quiltelagsmøtet sist var det en som hadde sydd et slikt teppe, – og ja, det ble flott.

Sigrun showed me a quilt made by Hilde, – a fast and fun way to sew a quilt from strips. I’ve seen one at the last quilt guild meeting, too.

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg gjør videre med disse flotte blå remsene, men jeg har mange tanker. Rullen ligger framme så jeg får klappet litt på den mens tankene leker.

I haven’t decided yet on a project, but have many ideas floating around.
Kate gave me a postcard, and since I’m into the thought of the ocean these days, it felt as a sign.
(I cannot participate in the ocean challenge, but still, – the thought of it, is inspiring!)

Kate sendte også med et kjempestilig kort, og siden jeg er litt fiksert på “Havet” i disse dager, passet det veldig godt.
(Jeg kan ikke delta, men ideen er jo inspirerende for det!)

Dette var en god ide for meg, og jeg fikk også brukt en del fra eget lager da jeg kuttet til jellyrollen til Kate. I samme slengen kuttet jeg et sett med remser til meg selv, så nå har jeg en rull med blå remser og en rull med (mest) røde remser. 

insp
* in mye footsteps :: kate
*  sigruns jellyroll-teppe
* hildes quilt :: jellyroll quilt from hilde
* NQFs konkurranse 2012 :: hav
* moda bake shop :: jellyroll projects

postkort quilt :: postcard quilt

De to siste dagene har jeg hatt en ide om å sy en miniquilt på størrelse med et postkort. Noe landskapsaktig, noe med en brukskork, og hovedsakelig ved hjelp av symaskin og litt håndsøm eller dekor for hånd.

The last couple of days I had an idea of sewing a miniquilt postcard size. Something with a landscape, a soda bottle cap, and mostly with the sewingmachine and some handsewing or decor by hand.

Det blir ikke alltid som en har tenkt, nei,  når kreativitenen får vinger.

Bruskorken får skylden, for den ble en annen enn jeg var på jakt etter. Ikke fordi jeg manglet den sorten (jeg har fire av dem), men fordi denne her bare hoppet ut av skuffen og sa: “Bruk meg!”.

Plutselig kom jeg “Jack og bønnestengelen” ganke klart for meg. En tanke om at vi alle har drømmer vi ønsker skal vokse seg sterke og nå helt til himmels. Og om de ikke vokser seg høye nok, - hva med en ballong som hjelp?

I blame the soda cap for turning my thoughts around and moving me in another direction than I first thought of. The thought of a bean stalk growing way up into the sky, and reaching even further with the help of a ballong, – our dreams and hopes should get some help from time to time, right?

I started our with a ligth background and cut out some leaves. A red strip from the waste baske, – why not use it?

Jeg startet ut med en bakgrunn i lyst og klippet noe bladet, helt på frihånd. I søpplehaugen lyste et rødlig sirkelpreget stoff mot meg, – hva med å bruke det som “stengel”?

Litt flytting hit og dit, og jeg ble fornøyd med plasseringen. Stoffstykket fikk tynn vatt bak (strøket på), og delene ble nålet fast.

A piece of iron-on batting and pins into the pieces, – and I was all set to go. Some green-brown threads and I just let the needle do the “walking” one stitch at the time.

Etter litt ide-diskusjon, fant jeg diverse grønn-brune tråder og tenkte sting(mest tråd fra aurifil, men også sulky og et ukjent bomullsgarn). Jeg endte med å sy type tråklesting på “stengelen” før jeg sydde grovere sting på tvers og med tykkere tråd.

Et blad ble kjapt tegnet med blyant, og konturene sydde jeg med mørkegrønn tråd.

Før quiltinga satte jeg på et bakstykke og klippet det stort nok til at jeg kunne brette det rundt kantene som lukkekant (ramme).

Quiltinga er gjort med store sting på kryss og tver, og med to ulike tråder. Ser liksom for meg at det er litt gressaktig bak “bønnestengelen” nederst.

I used a piece of brown fabric on the back side, and turned the edges onto the right side as a binding. A sort of quilting, – cross-stitches, – before I attached the soda cap. I used a piece of wire and cardboard, glued to the back of the cap, and could sew the cap to the quilt.

Korken ville jeg feste som en knapp, og ved hjelp av en sirkel klippet fra bruksboks og litt ståltråd, samt hurtiglim, fikset jeg en “stolpe” til å sy brukskork-“knappen” til quilten.

Postkort-quilten sydde jeg mens jeg så og hørte på Project Runway, – de har startet på sesong 9 nå. Ikke fordi jeg er så interessert i mote av i dag, men mer fordi jeg er spent på de kreative løsningene de kommer opp med underveis. Hva er dagens (programmets) utfordring, hvilke materialer leter de etter, hvordan takler de tidspress og uforutsette hendelser, og til slutt: Hvordan samler de alle faktorene til et presentabelt hele, – det moteriktige plagg?

Å høre de kreative løsningene de velger undervis, lærer meg mye om hvordan jeg kan angripe kreative problemstillinger i det jeg arbeider på.
Høres det rart ut?

I did most of the work while looking at/ listening into some new episodes of the show Project Rundway. I’m not that into fashion, but I do like to see what challenges they get and how they solve the challenge creatively.
Does it sound weird?

Ps. Jeg er ikke så begeistret for selve “drama”-konseptet, så det beste er når det er minimalt av argumentering og skittkasting deltagerne imellom. Det er godt en kan spole framover litt.

insp
* aurifil :: tråd
* project runway 2011

morgenstemning :: early morning

Helene har kommet med en ny fotoutfordring for helgene framover, - morgenstemning.

Hver morgen er ikke lik, men som hjemmearbeidene halvtidsarbeider er det ofte at morgenstunden blir tilbragt sammen med denne (eller en annen) skjermkamerat. I helgen blir det også litt sånn: Still fiilosofering med kaffekoppen nær ved, prat med de rundt og litt venneprat på mail, litt myk oppvarming til dagens som skal komme.

Every morning is not the same, but early mornings druing the weekend often find me with a screen close by the coffecup, talking with family or answering a mail, and pondering, - what will the day bring?

Denne søndagen redigerer jeg bilder fra quiltefestivalen og klapper på stoffinnkjøpene mine. Det ble ikke så mange sortene, men derimot to etterlengtede kjøp.

I fjor på festivalen så jeg en butikkbås med noen spreke stoffer fra Japan. Utrolig, spør du meg, for fram til da hadde jeg bare myst på duse naturfarger i norske butikker. Dette var tidlig torsdag morgen, altså på åpningdagen. Jeg dro med meg reisefølget dit senere på dagen, for vi har noe lik smak innimellom. Måpene oppdager vi at alle rullene er utsolgt bortsett fra en skrikende sjokkrosa og lilla. Akkurat der er jeg ikke når det gjelder prosjekt klessøm. Butikkeierne hadde til og med dratt til bake til sin butikk og hentet de siste rullene de hadde der, og rullene solgte fort, de også.

This Sunday I look trough my photos from the Festival of Quilts. I brought two fabrics with me home. Last year at the quilt festival all mye favorites in this line from Japan, Echino, were gone by Thursday evening! This year I picked my fabric an hour after opening on Thursday.

I år stod vi der og trippet torsdag litt over elleve og sikret oss meterene vi ønsket oss.

Dette stoffet med turkise blader nederst og fulger videre oppover, er et av de jeg så på i fjor. Dette kjøpte jeg to meter av, for jeg ser for meg at det skal bli en tunikakjole med glidelås, - turkise blader nederst, og over brystet blir det disse gul-beige fuglene med til slutt turkist fugletrykk på skulderne.

I want to make a tunica-dress from this fabric, challenged & inspiered by this model in the middle of the window, - the zipper and the details close by the neck line caught my eye.

En inspirasjon hentet jeg fra dette utstillingsvinduet nedi Vika i Oslo. Jeg falt for det spreke stoffet i kolleksjonen, og for detaljene, - glidlåser, brettet rysje eller fargerikt bånd nær halsen, eller leopardmønstrede stoff i nederkant. Det er midtmodelle jeg peiler meg innpå, og mønsteret har jeg liggende klart fra i fjor.

I tillegg kjøpte jeg med meg dette stoffet. Kan du se det for deg i et skjørt?

Jeg sikter meg innpå utfordringe Trine Bakke gav sist årsmøtehelg i Tromsø, og da fra mønsteret Tove Stang Karlsen generøst delte med NQFs medlemmer i Norsk Quilteblad (2/2011). Planen er å delta i skjørtekavalkaden på quiltemiddagen (om ikke det blir arrangert noe annet, da).

"Tror du at du får kjøre gratis på bussen med et slikt skjørt?" fikk jeg spørsmål om. Ikke dumt, nå som jeg busser så mye (bilen døde i vinter). Tønsbergsbussens sjåfører er veldig reale, men det spørs om jeg får sjarmert dem så i senk at turene blir gratis.

I want to make a skirt from the fabric with the busses, challenged by the pattern Tove Stang Karlsen shared with us, the members of the Norwegian Quilting Guild. Maybe you see me at the next annual meeting with this?

"Do you think you'll get a free bus ride with this?" I was asked. One can only hope, - my car broke down this winter, so I'm travelling a lot by bus (and bikeriding) right now.

Forresten, Marit kjøpte en halv meter av et stoff der bakgrunne er den gulaktige fargene dere ser her, og med dameportretter i retrostil. Det stoffet skal bli en annen del i Fourpatch-skjørtet.

Lurer du på hvorfor jeg er så ivrig etter å kutte i disse stoffene? Egentlig er lappesøm nærmeste hjerte, men først må jeg jo få klippet ut mønsterdelene. Så kan jeg begynne å leke meg med restene, - hurra!

If you wonder why I'm doing all this early morning rambeling about sewing clothing from these fabrics, I do want to get it over with. Imagine all the fun I can have with the left over scraps!

insp
* enchino :: japanske stoffer/ fabrics
* built by wendy :: dresses  
* tove stang karlsen
* nqf
* helene :: morning-challenge

quiltefestival :: 2011 :: festival of quilts

Så stod det august på kalenderen og tiden for quiltefestivalen i Birmingham, England, kom raskt. Allerede på flyet ble tankene ledet inn på firkanter som quilteblokker og stoffer i blå-hvite toner.

I bagasjen hadde jeg faktisk med meg en bok bare fordi jeg visste at jenter fra gruppa kom med småquiltene til festivalen. Siden jeg har fulgt dem før et par av deltagerne ble del av 12 x 12, var det kjempemorsomt å få kontakt med Francois i Belgia i forkant, og deretter Helen og Diana under festivalen. De er som mange andre quiltere, – nyskjerrige, ivrige på å lære og utforske, samt deler med seg der de kan. Er du av den som liker litt utfordring og kanskje ønsker et fellesskap, finner du mange tips og god inspirasjon både i boka og på bloggen til 12 x 12.

Og utstillingen var selvfølgelig mye bedre enn bildene i boka (selvom den er en god trøst når en ikke får se småquitlenen “live”). Jeg måtte flere ganger immom, - men det skjønte dere vel?

Det var selvfølgelig mye annet fint å se på, – festivalens utstilling byr på mye fra helt øverste hylle og videre nedover stigen. Og så er det alle de inviterte småutstillingene. Jeg imponeres stadig over hvilket dektektivarbeid arrangørene må gjøre i forkant for å kunne tilby oss quiltere et slikt variert tilbud, – noe for enhver smak, vil jeg tro.

Når en reiser litt på oppdrag, er mye “for jobben”, og det hender at det vanker billetter litt “innenfor gjerdet”, – her litt nærmere scenen for prisutdelingen torsdag. Når det så høres norske navn og bilde av norske tepper vises på skjermen, kjenner jeg igjen at jeg blir stolt på de norske quilternes vegne: Gratulerer!

Vinnere og hederlig omtale står nevnt på NQFs facebookside, for den fikk vi oppdatert underveis.

Denne fanget oppmerskomheten min og var litt fordi jeg visste om noen som satt utenfor, men tett innpå, sperringtauet til den “gylden sonen”. Vil man, så vil man, og da får en det med seg.

Det er alltid pussig hva som fanger oppmerksomheten. Jeg gikk forbi denne rundkjøringen (lite trafikk) et par ganger om dagen på min vei til og fra festivalen. For meg ble denne et konkret bilde på vinterens strabaser, – ikke forsvinn  i det hullet der, for der er det ingen utgang.

Heldigvis forsvant jeg ikke ned i hullet (selvom noen tider var tøffe og det kjentes ut som et hull, dog med lys i den andre enden). Nå på festivalen var det ekstra mange kjente fra hjemland og Danmark, og mange hyggelig stunder fikk jeg med flere av dere. Jeg takker fra hele mitt hjerte for hva dere har fulgt meg igjennom og blir like overveldet for hva quiltemiljøet kan skape av kontakt på tvers av alder, livssituasjon og landegrenser. Dere beriket denne turen min noe enormt!

Et litt ekstra løft ble det da C2C’s Claire Bennet sa ja til å la meg skylde ut farge i et stoff. Er det ikke rart hva en slik hverdagslig sak kan by på av gleder? Nå vet dere som har fulgt meg litt at med meg fra uken i september i fjor hadde jeg så mye mer enn bare farge- og trykke-kunnskaper. Det må være noe med å vokse som menneske og finne seg selv og sin egen sjel.

I vinter kan man trygt si at det lille mennesket meg med sjel “forsvant” lang ut på bærtur. Jeg kan nesten ikke beskrive det anderledes enn at jeg ikke lengre fikk puste med magen.

Mens jeg stod der alene på et pyttelite vaskerom i hjørnet av messehallen og skylte stoffet i vaskebøtte nummer seks eller syv, kjente jeg at jeg pustet med magen igjen. Claire sier at det har noe med det nitide, det du bare vet at du må gjøre for å få den kreative løsningen du ser for deg, og at i den meditasjons-situasjonen får du kontakt med ditt indre igjen.

Time at the print bench is time when I lose myself, and yet find myself. Time when I can ‘be’ – even though I’m doing. A sense of inner peace and inner space is now hugely important to me and I find it when I’m working in the studio.                 ~ Commited to cloth – Claire Benn

Jeg tok ingen bilder, men miranne knipset et av alvorlige meg midt i hjelper-jobben og med det sortmønstrede bokstavstoffet jeg skylte ut, hengende bak meg.

Det går an å filosofere litt fra sengens horisontale stilling mens skyene svever forbi på en sommerblå himmel, – og ja, jeg pustet fortsatt med magen.

Jeg har reist hjem med mye bilder og mye inntrykk for reaktørjobben, mye inspirasjon for videre arbeid i bladjobben, noe for mitt eget quilteliv, og litt av sånt som er bare mitt i form av bøker, litt stoff, og som indre opplevelser og påfyll.

Livet fortoner seg grønt, – grønt som nøtter og gresskarfrø i en pose ekstra energi fra Starbucks. Noe sånt håper jeg flere fikk med seg fra denne quitlefestivalen: Litt energi, litt påfyll av quilteglede, og mange planer for høsten og vinteren som kommer.

Hurra!

Til dere som ikke kom dere avgårde, – gled dere med oss som har vært der, la deg inspirere og ha gøy med videre quilting!

insp
* NQF på nett + facebook
* festival of quilts + facebooksiden deres har mange flotte videosnutter!
* 12x12-bloggen
* C2C – claire bennet + leslie morgan
* linda & laura kemshall - se nederst for det som var på quitlefestivalen
* ineke berlyn- landksapsquilt + journalquilts

mobilbilde :: mobilephoto

Mobil-bilde var utfordringen i siste mandagstema fra Petunia.

Jeg har mye glede av å bære det enkleste kameraet av alt med meg til nesten all tid, - mobilen. Alledrede med den siste mobilen, en Sony Ericsson, klarte jeg å avverge krisesituasjoner og få med meg små gledelige øyblikk. Men først med iPhonen og favorittapp'en Hipstamatic ble det fart over fototreningen med det kameraet jeg alltid har med meg.

Her om dagen gikk jeg hjem fra bussen, og denne biten med bark hadde blåst ned fra trærne. Artig å få dokumentert det der og da, ja.

Til slutt en hjertelig takk til Petunia for god jobbing med mandagstemaet!

A photo taken with the mobilephone was the last challenge from Petunia for Monday's theme.

I've found great pleasure in carrying the simplest of all the camera with me almost all the time - the mobile phone. From my late mobile phone, a Sony Ericsson, I got through no-camera crisis and caught happy moments. But only with the iPhone and my favoritapp Hipstamatic I got into take photos more regulary with the camera that is always with me.

The other day on my way home from the bus stop, this piece of bark had fallen to the ground from trees. It's just so great to be able to document it there and then.

Finally, a thank you from my heart to Petunia for doing a great job as host for the Monday's theme photo challenge all this time!

sommerlig utstilling på mostranda, tjøme 2011

Mor, søster Beate og jeg ble invitert til å stille ut litt saker i gangen foran kunstutstillingen (malerier) på Mostranda, Tjøme.

Vi takket ja og fant fram det vi har fokusert mest på de siste årene: Mor strikker selbuvotter, syr lappesøm og broderer. Søster Beate broderer korssting, strikker lommetøfler og syr klær, - akkurat nå mest resirkulerte olabukseskjørt. Jeg pakket med likt og ulikt fra lappesømsproduksjonen, - noe av de mer frie og maleriske sammen med et par versjoner av løpere og brikker.

{ skjørt fra beate og lappesøm fra meg }

{ lappesøm fra mor og meg, malerier fra kitty }

{ litt fra oss alle }

{ litt fra oss alle }

{ litt fra oss alle }

Vi har hatt det veldig hyggelig og trivdes god med de som stakk innom og brukte tid på både vårt, maleriene til kitty og knivmakerens. Det er alltid spennede å se hvordan helheten blir når vi er tre ulike individer med hver vår stil og smak, men har interessefelt som gå i hverandre. Det var godt å oppleve at samlingen ble rikere og at ingeting slo det andre ihjel.

{ litt fra oss 3, - nesten hele utstillingen med utsikten mot den første stranda }

Vi er alle fem invitert tilbake til neste år. Kanskje vi blir et par til med litt andre saker også. Campinglassens vakt (bestyrer og administrator) Øyvind syns tiltaket var så positivt at han vil ha mer av det. Nå som det nesten er slutt på de årlige sommerutstillinger på Tjøme er det kanskje rom for noe andre igjen?

insp
* sy sjøl :: sommerlige dongeriebukse-skjørt :: flickr
* brunt skjørt :: paneler

drikke :: drinks

Sommerlig varme og inntak av væske hører sammen.

{ tevannkoking :: på vent }

{ cafebesøk, tønsberg :: venter på gyllent drikke }