Jeg har hatt stilletid lenge. Tanker har vært vanskelige å feste seg ved. Behovet for alenetid uten minner har vært stort. Behov for å fange lyset i positive øyeblikk og ha det med videre, har ikke fått plass på dagskalenderen. Nedprioritert, gjemt og bevisst glemt, selvom jeg vet at for meg er det så absolutt noe av det dummeste jeg gjør mot meg selv.
Jeg trenger å få med meg at jeg lever mitt liv.
{ mostranda, tjøme :: kvart på syv fredags morgen ved stupebrettet }
For meg er det få ting som er så bra som å bruke kamera og ord til å dokumentere disse små positive lysglimtene. De viser meg skritt jeg har gått og at livet er godt å leve.
Ofte har jeg hatt fokuse på det positive i juli tidligere år. Uten så mange ord kan det vel nevnes at det nesten høres litt flåsete ut dette året?
Samtidig har det tydeligvis dyttet meg ut av dvalen og hjulpet meg til å feste livet mitt litt mer på dagskalendere.
Meg, - en liten brikke i det hele.
Hei sommer, godt at du er her!
- men jeg kunne vel sluppet soleksemen i år, eller hva?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar