Neida, - jeg har da så mye på lager. Mye med modifikasjoner, kanskje, for jeg har bare skatter jeg kan bruke når lysten melder seg og ingen skatter som må spares til slektningers opprydding og garasjesalg etter meg.
Det koster å være kar, det er langt å falle fra pidestallen, noen ord bør være utsagt, og så videre. Dere skjønner sikkert?
innkjøp
Første lommebokåpner var to spennende nye føtter til symaskinen: Pfaffen fikk en broderingsfot og en gjennomsiktig quiltefot i gave. Den med rette inch-mål, - dere vet? Jeg har jo bare den i metall fra før.
På handlelista stod disse halvkorte Clover-knappenålene, med glasshode for ikke å smelte på strykebordet, som er ekstra tynne. De bøyer seg så lett, og jeg har jaktet i snart 3 år på dem her hjemme. Mine "gamle" har hvite hoder. Jeg fikk tak i en nesten-god erstatning hos Merete i Grimstad, men de var liksom en centimeter lengre og ikke fullt så tynne. Her snakker vi om kresne krav!
Nå, se: Der var de! Mine "yndlinger", - akkurat like lange, akkurat like tynne, men med samme farge på hodet som hos Merete. Javel, og Hurra!
Ja, ja, dette tegner jo godt: En "må ha, vil ha" sak, og en to som ikke var påtenkt.
stoffer :: små skatter
Et kapittel for seg. Annenhver stand (nesten) viste stolt fram og solgte stoffer. Stoffer i de skjønneste kvaliteter, de deiligste og mest inspirerende farger og mønstre, stoffer som var brukt i nye vendinger og importert langsveis fra. Og prisen, - ja, den kan vi ikke ta her, for da blir de andre stoffene på lageret hjemme litt hovmodige og overstolte. (Og jeg litt forvilet over alle pengene jeg har brukt på stoffkjøp gjennom årene.)
Jeg klappet på mye, sukket over en del og kastet lange blikk både hit og dit. Kjekt sa jeg til Ragnhild at "den koster litt mye for meg. Jeg skal bare kjøpe noe midre derfra".
Sa jeg det var langt å falle?
Innen jeg hadde klappet og plukket ferdig fra de "små" pakkene, hadde både Ragnhild og jeg regnet ut at jeg kom til å bruke "mer" penger enn henne på den standen. Damen solgte stoffer, brukte, som hun tok med hjem og vasket, strøk og kuttet i passende biter. Der var doble "geleruller" (jellyrolls) som gav ca. 4 m stoff, enkle ruller med ca. 2 m, og så småpakker fra rester hun egentlig ville ha behold selv, men som nå ble frigitt til folk som meg. Skulle tro at bare ordet "rester" er en magnet i mitt nærvær.
Jeg sukker ikke så veldig høyt, men noen ganger blir man litt oppgitt over seg sjøl: Alle disse ny, vakre, fantasiske, importerte stoffene, - og så kommer jeg hjem med en kilo eller to av brukte stoffer? En kan riste på holdet av mindre.
Jeg tror det må være noe med ideen, og at stoffene faktisk er slike man ikke får kjøpt over stoffbutikk-disken hverken her eller der? Til mitt forsvar: Er de ikke vakre? Bare vent til jeg tar dem ut av posene!
Sikkert lurt å henvise dere til noen teppeideer der jeg ser for meg slike stoffer.
ps. Er du ivrig som meg, så sjekk linker i sidemenyene.
mere å få med seg :: to read and to look
* smuler :: crumbs (quiltville :: bonnie)
* resteteppe :: scrap quilt (red pepper)
* spisepinner :: chop sticks (naptimequilter)
* stjerner :: stars (quiltville :: bonnie)
* skeive kvadrater :: wonky squares (crazy mom quilts)
Actually I was not going to buy "anything", not even "might buy something" when at the Festival of Quilts. But all those stalls, and all the stuff and extras and fabric there were to see? How was a girl not to buy anything?
Not me, - as you can see from the photos above. And this is just "some" of the goodies.
I got the pins I've been looking for these three last years, - mine are all bend and quit a few had to go, but the length, the extra thin and the glass head are too hard to find here. The glass heads are no longer white, but still the same size and as thin as they should be. And my dear Pfaff got two more feet to play with (or I did).
No fabric. That's for sure.
Yeah, right. No one believed me there, or?
I better tell you to take a look at some of the links to see what I'd like to transfer these "treasures" into.
