Uka forvant i full fart. Tilbakeblikket sier at en overvekt av informasjonstilstrøming + mange tanker ble til skikkelig stilletid. Til tross for gjentatte forsøk kom det ikke et ord til syne, og det kan være like bra for dere, det.
La meg introdusere min nye partner ved frokostttid: Den blå koppen.
Kaffe er godt. Kaffe er varmt. Kaffe har både sine gode og dårlige sider. En stund til skal jeg tviholde på kaffevanen, late som jeg ikke bryr meg om ene eller andre konsekvensen, og så får vi se. Over tid.
Ny uke. Nye muligheter.
* Kurset med Kelly er en skikkelig informasjonskanal. Ikke bare det, men hun stiller spørsmål og pirker borti ømme områder. Stiller spørsmål som ikke er hyggelig å tenke på i det en har svaret klart: Svaret stirrer liksom tilbake fra en (vi er anbefalt å skrive/ notere ned ettersom pirke-spørsmålene kommer) o gkommer med ubehaglige spørsmål i tillegg.
Sist uke hadde jeg mange små oppgjør med meg selv, - hva er det jeg virkelig forestiller meg? Hva er det jeg fabulerer om (de store drømmer) og hvornår skal jeg ta vingene fatt og realisere dem? Har jeg mot nok til det? Om ikke så, - ja, da er vel ikke drømmen og vilja stor nok, best om du slutter å drømme og får hodet ut av skyene.
Jeg takker og bukker. Rene ord for pengene. Jeg sitter i saksa. For at ikke dette skal bli for kryptisk, så vit at alle disse "sannhetene" jobbet på høygir hele sist uke, og jeg fikk helt sperre på tankedeling. (At jeg samtidig boikottet oppvasken i to dager og måtte presses til å få igang en klesvask av nødvendigheter, er kanskje ikke så relevant for dere?). Sannheter er vanskelige. Når de i tillegg innebærer at en må ta ett skritt fram og realisere noen av drømmene sine, eller ta et skritt tilbake og innse at en er for feig og ikke har nok mot til å trå til, tar det på.
Skritt kan taes på mange måter. Over til neste blått punkt denne mandagen.
* En av Kellys motiverende anbefalinger, er å gjøre noe man ikke tror man kan. Hun startet treningen der målet var å delta i et løp. Jeg har flere ganger startet på løpetreningen, men ikke kommet legre enn å delta på en jentemasj nær Stavern. Inni meg har jeg vel ikke akkuarat den store troen på at jeg noen gang kan nå målet mitt: Delta i et 5k-løp.
Innkomst fra venstre (dvs. i postkassa): Gave i form av skritt-teller. Sendt fra nord og inspirerende gåfaktor på tredje måneden. Bukker og takker.
Helgens tester virker lovende, - kanskje denne er til å stole på? Sist skritt-teller (anbefalt i store ord fra vektklubben & vg-shoppen) telte bare skritt der jeg landet som en elefant, og det vil man jo helst ikke gjøre når man tenker at man skal bli lett som en fjær og sveve gjennom landskapet, eller?
Så nå kaster jeg meg utpå for å nå et "urealistiskt" mål: Starte i det små og på sikt komme inn i gode & daglige ruiner med å gå og løpe for å delta på et 5k-løp til høsten!
Lettere lunsjer blir det nok også (siden jeg tvilholder på kaffen).
* Å utsette er en annen faktor som hindrer en i å komme seg framover og i fly-modus (i følge Kelly, men selvfølgelig også min andre guru og rennestensberger FlyLady).
På programmet denne uka har jeg fortsatt mine små rosa skjørt-kreasjoner, turkis og mosegrønne tunikaer, et blått sofateppe og småsnusk på to utfordringer fra Stingjentene. Nå som bladet går i trykken, havner disse øverst på prioriteringsslista.
Jeg lover, - dokumentasjonen skal gjøres skikkelig og dere skal få se!
* Orange er en vakker farge. Nå har jeg jobbet med grønt, hatt blått med meg i mai og sikter meg inn på en fargesprakende (og kreativ) farge for juni. Hurra!
* Sommerlige føtter trår jo snart til. Jeg skrev om mobilekameratet som vennen vi "alltid" har for hånden, godt inspirert av damen, LK Ludwig, og hennes tanker. Jeg har bestemt meg for å annonsere en liten "premie" blandt de som blir med på nordiske føtter 12. - 19. juni. Mye fordi jeg sjøl syns at å ta selvportretter på den måten, gir "noe" tilbake som ikke helt kan defineres der og da, men på sikt kanskje dokumenterer livet på en positiv måte?
Følg med, - annonseringen kommer i en annen bloggpost.
Ny uke til meg og deg, - hva var dine planer, sa du?