skissebok-vandring :: out sketching

For slike internettkurs, tatt seriøst siden ikke læreren står over deg med kravene, blir det å presse egne grenser på frifot.



Hovedfokuset lå på skisseboka/arbeisboka denne uka. Ikke bare bruke boka, men også ta den med utenfor huset og hente inspirasjon fra omgivelsene.



På vandring utover moloen plukket jeg med meg en blomst og (selvfølgelig) en flatklemt overkjørt ølboks fra aass bryggeri.



Helt ærlig, så var det blåfargene i boksen som trigget meg mest. Og den runde formen oppe. Det er noe med de runde formene.

Det ble et fargenotat med blyanter, litt ord og noen skisser grovt skrivlet ned.



Vel hjemme skulle vi bearbeide noe av inntrykket, og resultatet ble som vist helt øverst.

Jeg har hatt notatbøker i veska i lange tider. Men jeg har liksom tatt dem fram litt mer i det skjulte og når det kjennes virkelig viktig å få tanker og ideer ned på papiret. Nå var det bare å gjøre det og se hva som skjedde. Som å finne en ølboks i gode farger. Og la seg inspirer av den.

Jeg kan se et quiltearbeid i disse fargene. Kanskje runde former i lyst grått?

Det er artig å vandre på tvers av materialer. Tror jeg må notere et par ideer for lappesømmen så jeg har dem et sted.

painted pages

Her om dagen kom boka i posten.

Sarah Ahearn Bellemare er forfatteren av boka painted pages og damen som nå har internettkurset gjennom squam.

Kurset er nok basert mye på boka så langt. Man får ikke spurt forfatteren sånn direkte over bordet (sånn som på kurs), men her er rikholdig med informasjon og praktiske tiltak for å komme i gang med å bruke en skissebok/arbeidsbok/journal.

Jeg har bladd igjennom boka, lest litt, men ikke gått så grundig inn i den. Mye på grunn av kurset,- jeg er redd for å ødelegge der og da opplevelsen med kurset om jeg jobber meg for mye inn i boka.

Allikevel vil jeg anbefale boka videre. Vi som kjenner litt til den der kreative dytten, samler på ideer fra blader og andre papirutgaver, noterer ord og sitater, og også lar ossfasinere av stoffdesign og fargekulører på garn (og mer), bør ha fast sted slik at vi kan vende tilbake til inspirasjonshintene og gleden. Denne boka hjelper oss på vei med samleren uten at fokuset må rettes mot pensler og maling.

Bare dette, å bruke notatboka litt friere enn tidligere, er for meg det store plusset. Om ikke annnet, er boka nydelig illustrert med fotografier av både arbeidsprosesser og ferdige arbeider, og med det, en god opplevelse i seg selv.

Boka bestilte jeg via capris.no og den ble fort levert.

arbeidsrom :: workspace

Å starte, heise segl og legge utpå en kreativ reise, er ikke alltid det letteste.

Mange hevder at den beste starten får man med et ryddig og klargjort arbeidsbord.

Kan ikke si at det helt har vært meg. Litt dytting til siden, litt lagt bort og så lagt bord igjen, et annet sted, slik at jeg nesten glemmer jeg har det halvferdig og finner det en lang tid seinere som ufoprosjekt, - det er mer meg.

Sybordet mitt på rommet mitt har for lengst blitt neglisjert. Det viste seg å være for trangt rundt det, og for lite til litt større prosjekter. Stryke måtte jeg gjøre i stua allikevel, så fort flyttet maskina ut der på spisebordet. Vi tok jo ikke så mange middager sammen lengre heller, sønnen og jeg.

Nå ble fokuset litt anderledes, - ville jeg dra alt av malesaker inn i stua også?

Jeg innså før kurset med Sarah at det ikke ville være så bra. Men å rydde både bordet og plassen rundt det andre arbeidsbordet ville bli tungt. Det stoppet opp og ble lageravdeling for, tja, kan vi si to år siden? Jeg vet grunnen, og den er ikke, var ikke morsom. Et trist kapittel som sitter der som en sorg og redsel den dag i dag, selvom alt er over og alt er greit og friskt og vel overstått i dag.

Heldigvis for flylady og små skritt: Jeg vet jeg kan få saker gjort bare jeg tar litt og litt om gangen. Det som er verst med slike ryddejobber, er alle de gamle historiene som kommer opp underveis, minnene, og som jeg nå må stirre midt i hvitøyet, innrømme at jeg der tapte slaget ved å flykte fra realiteten (les: ikke gjort ferdig), og så ta en beslutning om veien videre (les: kaste, ta vare på eller gi bort).

I dag er plassen ryddet. Sola skinner inn fra høyre og foran meg har jeg både saker jeg liker og plass til å henge opp sånt som inspirerer her og nå.

Jeg fortalte far at jeg hadde ryddet. Da jeg skulle gå, tok han meg med i hagen og gav meg noen roser. Noen ganger kan mye sies uten ord.

 

krabbefiske :: crab fishing

Jeg er ingen fisker.

Krabbefiske fra bryggekanten eller steiner i fjære derimot, er noe helt annet.

Alle disse kveldene i barndommen da vi hentet blåskjell fra under brygga, knuste dem og festet dem til en stor klesklype før vi kastet snøret til båns, - det er minner, det.

Spesiet gledennår vi halt inn en stor en og kunne studere den der den kravlet rundt nedi vannet i bøtta.

Jeg har hatt med egne og andres unger på krabbefiske. Mor er nok like ivrig.

Nå ble det med yngste garde, - blåskjell, klype, snøre og bøtte.

To saker stod på programmet, - bading og krabbefiske. Sokkene er i stedet for strandsko her, for havbunnene var ingen silsand, kan man si.

Jeg reflekterte litt over meg som gleder meg over krabbefisket og ikke trives så godt med fiskestang i fjellet eller fiskesnøre fra båtripa. For egentlig, tenkte jeg, jakter jeg jo på den meditative roen, stillheten i ventingen som kanskje ikke gir noe resultat annet enn at tiden går på en god måte.

Her gir fisket ikke annnet resultat enn å se om de lar seg friste enda en gang. Strandkrabber er ingen matauk akkurat, - vi slipper dem ut igjen før vi går hjem.

Til slutt konkluderte jeg tankerekken med at det spiller ikke så stor rolle om hvorfor. Innerst inne vet jeg at det viktigste er gleden over nuet, øyeblikket, og at livet kjennes godt å leve.

Lurer på om en eldre dame alene på krabbefiske i strandkanten ville fått mange rare blikk? Godt at jeg har barn som allibi!

markjordbær

Sommeren er her!

De første som vi plukket inn i år.

Men før det hadde vi vært bak huset og puttet rødt gull rett i munnen.

Det er sommer, det.

papir & maling :: pages & paint

For en stund siden, etter at jeg kom fra Danmark, fikk jeg nyss om et malerkurs på nett.

Squam – creativity as a way of life ble startet opp som et treff i usa for kreative folk, har vokst seg større med treff vår og høst, og nå også i Italia, og med noen nettkurs for oss som ikke har reisepenger, men gjerne vil være med allikevel.

Sarah Ahearn Bellemare er en kreativ maler som inkluderer papir i arbeidene sine. Fra 9. juni og fem uker framover arrangeres internettkurset pages & paint.

Kurset fokuserer ikke bare på papir og akrylmaling, – hvilken maling og hvilke pensler er lurt å bruke, når, hvilken farge, komposisjon. Vi skal også få tips om hvordan man kommer seg videre når man står fast og verdien av å bruke skissebøker.

I forrige uke kom en nydelig liten pose med spesielle småsaker vi kan/vil (?) få bruk for i ukene som kommer. Det verste er at det ligger småpsoer oppi posen, mernekt med tall, og disse får vi ikke lov til å åpne før tirsdagen i rette uke. Snakk om å henge fristelser foran nesen på en!
Heldigvis nærmer tirsdagen seg.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å få lære mer om bruken av skissebøker. Stadig har jeg startet, skrevet (mest) og tegnet (noe). For meg er det ikke direkte skissebøker (som jeg forbinder med småtegninger), men mer idesamler og notater til meg selv. Ut fra hva jeg har sett så langt, kan det her bli mer snakk om idesamlere på en annen måte, og det er derfor jeg gleder meg: Jeg er sikker på at jeg vil kunne ha godt utbytte av dette på alle de kreative områdene jeg fusker på.

Maling er et kapittel for seg. Joda, jeg har alltid hatt tilgang på vannfarger. Et år ble de brukt mer, og jeg ble tryggere på bruken. På jobb i barnehagen var det allitd dekkfarger tilgjengelig, og jeg malte gjerne med ungene til tross for hva andre regner som søl og gris.

Nå er det akrylfarger som gjelder, – en liste med spesielle typer og farger. Nye ord som heavy body og titanium white har dukket opp.

Siste ukene har jeg stilt opp hver dag med mange sprøsmål. Hvorfor? er liksom gjengangeren. En quilter som ikke maler, melder seg på malerkurs og får masse nye materialer og utstyr inn i huset. En plass på ryddes for å male, andre steder ryddes for å ha de nye sakene.

Svaret er vel at jeg har følelsen av at jeg har ramlet ut av sporet og lurer på hvor jeg vil videre med den kreative quiltingen min. Ikke det at jeg visste det da jeg klikken fullfør-kjøpet-knappen. Mer som om det er noen som har tatt meg i hånden og vist meg at jeg må utforske andre kreative medier for å finne tilbake til meg selv i et rikere liv med quiltingen.

Hva gjør du når du får følelsen av å stå fast i det samme gamle sporet?