sittematte :: sitting mat

I blant plukker jeg fram en gammel + utprøvd ide og gjentar prosessen.

Dere har kanskje fått med dere at jeg liker å pusle sammen disse små stoffbitene? De bitene som havner litt på siden, i en boks, pose eller skuff?

Hos meg fantes det en del blått ( mye rester fra båt-bryllupsteppet) og de “fortale” meg at de ville være med og leke denne gangen i den gamle ideen som handler om et stykke ull og noen stoffbiter.

Sluttresultatet håper jeg kan varme litt når en er ute, når sitteunderlaget kjennes kaldt og ullundertøyet ligger hjemme. Eller i bilen en kald januarmorgen når bilmodellen er for gammel til å ha varmesete (eller varmefunksjonen har gått ut på dato).

Jeg liker denne puslingen med stoffbiter. Hos meg har gjerne en stoffbit en historie, og når jeg sitter der, farer bilder om tidligere prosjekter og hverdagshendelser gjennom hodet. Det blir en hel liten historiefortelling når jeg sitter der og “snakker med bitene”, kanskje “diskuterer” litt hvor de skal ha plass i helheten.

De finner plassen “sin” etterhvert.
Litt quilting må til, – hvor går veien, tro?
Er jeg heldig, har jeg en passe bred og lang nok bit til lukkekanten også.

Til slutt er det fram med bomullstråd (aurifil mako 12) og en god broderinål. I stillhet syes noen lyse tanker inn til mottakeren. Her blir det fest!
Hurra!

mitt lille land :: #2 :: my country

{ dette er et bidrag til Pertunias “Mitt lille land”-konkurransen }

En preges nok av naturen en vandrer i, landskapet en vokser opp i og få suge inn med alle sansene. Like mye som vandring på tette skogstier og åpne fjellvidder gir fryd i sjelen, lokker det åpne steinsatte ut mot havet.

Norge er for meg et dramatiskt land med alle skiftningene i former, farger og overflater, lyset og luktene.

Midt i det hele er vi, de små menneskene, i et lite, men ganske så stort land.

{ verdens ende, tjøme, vestfold en vakker søndag ettermiddag i august }

se flere bidrag hos Petunia

kaffetanker :: coffee musings

Så sitter man der en tidlig morgen, men kaffen og tankene, og filosoferer.

Morgenen er lys og byr på mange løfter. Her er ideene, her er notatene og bildene. Siste finpussen gjenstår, så kan notatene samles til ord i fine setninger og åpnes for resten av verden.

Det er bare det, at ordene mangler.

Mer kaffe. Flere tanker.

Hvordan sette ord på drømmer som har kvernet i lang tid? På små planer som har vokst seg sterke?

På en måte er det som å sy en quilt. Ideene, fargene, stoffene og verktøyet er der. Arbeidet er i gang og quilten tar form. Et sted kobler logikken inn, frykten for å ikke strekke til, negative tanker om å mislykkes, at resultatet ikke er likt drømmer og visjoner.

Mer kaffe. Et blikk ut av vinduet.

Den siste tiden har jeg jobbet med motet, sette foten på frykten og trykke den ned i søla, plassere hatten høyt og være trangsynt nok til å se bare akkurat det jeg vil.

Skal det bli til noe, så er det bare å kaste seg utpå. Tro at gleden finnes i de små {s}ting. Når andre tør, så tør jeg også.

Det kan bli en stor reise, en stor "quilt" som skal tråkles sammen.
Uansett hvor stor, så starter den med første skrittet. Og uansett hvor stort, så starter "quilten" med de første små {s}ting.

bilder :: mest fra kjøkkenet i sverige hos datteren
broderitråd :: aurifil mako 12 (12wt)

mitt lille land :: # 1 :: my country

{ dette er et bidrag til Pertunias “Mitt lille land”-konkurransen }

Stillhet
Andektighet
Meditasjonspust over havoverflaten

Strandvandring
Åpenhet
Tankeflyt på fisketur

Sjelero
Fred
Morgentåke på lette vinger

{ på kyststien, mellom Skallevoldstranda og Ringshaugstranda utenfor Tønsberg }

se flere bidrag hos Petunia 

sommersort :: summer’s black

Her er den lille sorte med en person inni (meg).

Mor tok bildene på sommer-bade-besøk på Løvøya, Horten, denne uka i august. Det var så mange hyggelig kommentarer at jeg etterhver fant nok mot til å stille som fotomodell: Takk til alle dere som la igjen noen ord!

Jeg er fortsatt superfornøyd og føler meg skikkelig “fin” i kjolen.

Det er en spesiell følelse for meg. Det er så mange ganger jeg har fintøy på der jeg ikke føler meg sånn veldig “meg” i. Utvalget, mote-stilen og prisen er med på å avgjøre hva som får bli med hjem, og da hender det jo at en må inngå kompromisser med seg sjøl fordi en "må" ha noe.

“Må” hos meg er til tider bokstavelig. Er det noe jeg ikke er glad i, er det å gå på handletur i klesbutikker. De lager jo ikke klær til “min” kropp, i hvert fall veldig sjeldent.

Men nå er heldigvis framtidsutsiktene lys og humøret på topp. Kjoler (og topper) som tar en halv dag å klippe + sy sier at det kan lure mange gode opplevelser framover. På moten er “tights” igjen også.

Hurra!

Passer perfekt.
Mønsteret ligger klart, noen stoffer også, men nå er det et medlemsblad som skal syes sammen først.

Til farmors:
Jeg vil føle meg beæret om jeg har inspirert deg til å sy en lignende kjole, – hurra for deling av sygleder!

mitt lille land :: petunias konkurranse

Petunia arrangerer en stor liten fotokonkurranse på bloggen sin:

(For de som lurer, er tittelen klarert med TV2, - den dama gjør ingenting tilfeldig!)

Her er superflotte premier, gode regler og som inpirasjonstips anbefaler hun videosnuttene med "mitt lille land" :: Ola Paus & med diverse artister.

Du er med, du også, ikke sant?

Hurra!

lyd på øret :: podcasts

Fredagens fem + en vil i dag gi deg linker til 5 + 1 steder/ bloggere med podcaster som jeg for tiden har på øret når jeg vandrer gatelangs.

Inspirert av andre ute på tur, var det først bare musikk på spilleren min (iPod shuffle førstegenerasjon). Trenere anbefaler jo musikk og lyd med jevn rytme for å holde tempoet stabilt? Og første seriøse løpetrening var jo en podcastserie med løpemotivasjon etter klokka.

Så kom tider med med vandring. NRKs musikkprogram falt da mer i smak. Nå har det seg jo slik at det ikke er musikk på programmer i opptak lengre, og nye tider kan si nye jaktmarker: Finnes det annet der uten i internettverden som kan glede meg (og andre)?

* jen lee er forfatter og forteller, historiesamler og inspirerende skrivelærer, som på tidlige morgenstunder lener seg innover mikrofonen og forteller lavt inn i øret ditt små tanker som hun våknet med og fikk lyst til å gi videre. Hvordan er det å være kreativ skrivekunstner, hvor kommer ideene fra og hvordan samler man dem opp i en travel hverdag? Og hva gjør man når man møter "veggen"? Småsnuttene er ikke lengre enn 10 minutter, som oftest bare 5, og gir god grobunn for videre filosofering. 

* Jennifer Ackerman-Haywood :: craft sanity syr og strikker, blogger og tenker kreativt samtidig som hun intervjuer forskjellige anerkjente bloggere + forfattere rundtom i verden. Jeg har ikke hørt så mye på hennes programmer ennå, men har lagret og lagt inn et par programmer med folk jeg virkelig gleder meg til å høre stemme til på.

* kimberly wilson :: hip tranquil chick & tranquilista, har yoga som sitt felt, har skrevet en bok om det kreative livet + livsfilosofi med yoga, og er godt på vei med sin neste bok. I podcastene forteller hun om egne tanker og interjuer mange andre kreative bokforfattere som inspirerer henne i hverdagen. Her er mye å ta av, for kimberly er en "gammel" podcaster med nesten 200 arkiverte programmer.

Tranquility :: quality or state of being tranquil; calmness; peacefulness; quiet; serenity. ~ dictionary.com 

Jeg har gått mye til hennes ord og tanker før, og er igjen på vandring med hennes lydfiler på øret. Inspirerende.

* sister diana :: crafty pod diskuterer aktuelle temaer for kreative bloggere og gir deg intervjuer med de kreative som (nesten) livnærere seg av det de skaper. Her settes fokus på blogging, på å sette opp et eget firma, salgstanker og ideer, - her kan det være mye å hente, så lytt og lær.
Det er lov å være kritisk og lete fram de podcastene som tiltaler en mest (sånn jeg gjorde).

* rice freeman-zachery :: notes from the voodoo cafe er forfatter med en beste jobben: Hun ringer og snakker med kreative personer og skriver om dem. Hun skriver, lager saker, tar vare på katten sine, er med mannen sin, går turer, skriver blogg, har skrevet bøker (living the creative life + creative time and space) og byr på tips og intervjuer via podcast.
Artig dame som er godt følge der en trasker på veikanten eller over stokk og stein.

* Annie Smith :: Quilting stash, "the first podcast for quilters", er en kreativ quiltekunster som reiser rundt i quiltebutikker og på utstillinger, anbefaler bøker for quiltere samt intervjuer mange spennende quiltedamer. Det er litt rotete å finne fram til podcastene, i hvert fall de som ikke står merket i sidemenyen til venstre, men det er vel verdt letingen. Jeg fant et kjekt intvervju med Mary Lou Weideman : quilter og historieforteller, og et annet program med dukkekunsteren, men også quilter og superkreativ person, Ellinor Peace Bailey. Gamle, godt kjente og eksperter på quiltefeltet, Diana McClun og Laura Nownes, som har lært mange om quiltegledene, er virkelig en godbit å få med seg. Hva med å starte en podcast selv?

Joda, jeg vet at NRK opererer med mange gode norske programmer via podcast nedlasting, men er det ok at jeg akkurat nå er litt mer fokusert på det kreative inspirerende som jeg til nå bare har funnet på engelsk?

Men har du norske podcaster rettet mot oss sy-skrive-strikke-kreative damer, så tar jeg gjerne imot tips!

den lille sorte :: black dress

I mange, mange år har jeg ønsket meg “den lille sorte”, den kjolen som går til “alt” og som bare med “litt” tilbehør kan passe i så vel begravelser som til festlige anledninger.

Den evigaktuelle lille sorte ble lansert av Coco Chanel i 1926 da kjolen prydet forsiden av Vogue. Kjolen fikk tilnavnet «Chanels Ford», som i biltypen «T-Ford», fordi den var enkel og elegant og passet alle kvinner i alle klasser.

Den klassiske lille sorte er knelang, og gjerne i enkel, rett cocktailfasong og er elsket av kvinner over hele verden. Man kan rett og slett ikke gjøre en moteblundert med den lille sorte. Til julefesten er den en enkel og et alltid godt valg, så vel som til nyttårsfesten eller en utekveld på restaurant med venninner.   hennes.no :: 2007

Nå er liksom ikke kroppen min i den fasongen at alle butikker tilbyr noe som passer. Eller som ser pent ut. Det er rart med kropp: Selvom jeg er fornøyd (skulle bare mangle, – det er den eneste jeg har!), så er denne kroppsfasongen i fåtall og ikke noe moteskaperne og designere trakter etter å sy klær til.

Inntog “Dresses built by Wendy” og første vellykede prøvesøm alá Barcelona-kjole-tunikaen, type “sheat dress”.

For to dager siden, i forkant av en begravelse, lette jeg opp de sorte stoffene fra turen til Stoff og Stil i fjor (da jeg trodde jeg kom til å sy jakke-kjoler i flertall). Sort lin og damasklignende stoff, alle vasket, ble lagt utover bordet og fasongen klippet ut. Litt justeringer på brystlegget og inntegning av to legg i ryggen. Litt videre halsåpning, og alt var vel. En sortstripete herreskjorte fikk bli skråbånd til kantene.

"Damasken" fikk plass nederst.

Kan hende den ser ut som en "potetsekk" her på hengeren, men den har fasong, og ser ikke ut som noen "sekk" med min kropp inni. Hurra!

Og det er jo det viktigste, ikke sant?

I dag morgens kom selskapsveska på plass, og jeg var klar for begravelsen.
 

Sluttnotatet er at kjolen alene ser ganske så “kjedelig” ut. Hvor er stæsjet, hvor er bling-bling og farger?

Jo, der ligger hele hemmeligheten, – en rød genser og røde strømper, og vips er det fest. Litt hvitt i stedet, og man er “stivpyntet” eller “formell”. Kom glitter og stas, og det er høytid. Og helt ren, som i dag, med ditto pene sko og tilhørende veske: Klassisk retro (30-40-50 tallet).

Tenk atjeg endelig er litt moteriktig!?

Garantert en kjole jeg vil bli glad i. Jeg er det faktisk, allerede.
Kanskje jeg ikke trenger flere kjoler?

Bare tulla! Må jo trå til nå som jeg har funnet et mønster og et design som passer meg!

Har tatt fram den flaskegrønne linen og klappet på den samt bladd i det broderte stoffet jeg vurderte til tunika, så mer nytt blir det garantert. Uka er på hell og andre saker kaller i helgen, og til uka er jeg borte fra symaskina, men bare vent!

insp
* built by wendy : dresses  :: @ ingunn + @ capris.no

pust :: breathe

Jeg valgte å fortelle at jeg tar kurset på wishstudio, bija to bloom.

En del hver uke går ut på å meditere. Finne ro. Finne pusten. La tanker komme seilende, men sende dem videre uten å henge seg opp i hva de er. Puste.
Inn og ut.

Det skal ikke være vanskelig å fikse det sjøl. Sittende. I stillhet. Konsentrere seg om pusten.

Men jeg finner det lettere, akkurat nå, å få hjelp av de ledene podcastene (lydfilene) som følger med kurset.

Det ene tipset, via twitter, var å samle seg, puste og finne ro rett før man skulle starte på et kreativt arbeid. Bare noen få minutter og ikke 20 minutter eller en halv time.

Til min store glede har kreativiteten flommet disse to ukene. Mange tanker komme mens jeg er i gang med å sy, tegne, skrive (morgen-notatene til Julia Cameron og kanskje framtidige bloggposter?) og i vandringen på nett og i bøker.

Hurra!

ps. Det er alltid litt skummelt å la andre (dere) få komme litt mer på innsiden. Men nå har jeg tatt mot til meg, – kanskje det er litt inspirasjon der for flere kreative vandrere?

relax :: mandagstema

Ferimodus. Ro. Fjelltur.

{ sønnens bilder fra setra }

[ vi ryddet og fant litt av hvert i fjøset, – en avkuttet stav og en gammel signatur på dørkarmen, – tiden går! }

{ mors feriebilder fra setra }

{ morgenstund ved kjøkkenvinduet, - snart er kaffen klar }

{utsikt fra kaffeplassen på trammen }

{ fjelltur er godt å få gå}

{ rene parkanlegget }

{ en prat med innbyggerne på setra ... }

{ ... før vi ruslet hjem }

Det regnet, styrtet ned, den ene dagen, men da får en jo tatt det med ro inn, lest avisen grundig, strikket litt og sjekket om det var noe snop tilgjengelig.

Å gå i fjellet gir masser av tid til å tenke rolige tanker og kjenne stillheten helt inn i sjela, kjenne på frisk luft og slå etter et par innpåslitne mygg fluer.

Sjekk flere avslappende (relax-) innlegg fra mandagstema.

så sant :: so true

Hadde vi bare klart å tenke slik hver dag.