stempel :: 4/30 :: stamp

Rette linjer. Buede linjer. Skrå linjer.

Det er alltid pussig hva som inspirerer. Her var det de avrundede (?) hjørnene på et bokmerke/byttelapp fra norli.

Jeg tegnet rundt hjørnene og begynte å tenke videre på formen. Skulle det bare være en stor nesten-firkant? Være noe inni, - sirkel, oval, kvadrat, spiral?

Valget falt på mindre og mindre, ganske likense former inni.

Da jeg klippet ut stemplet, ble det mer runde former inni.

Noen ganger må en jobbe med mykere former når materialt er som det er.

Iskremboksen til ben & jerry er helt rund, - kan det inspirere til noe, tro?

 

forandring fryder :: change

Noen sier at forandring fryder.

Jeg har snart blogget i ti år. I september 2004 skrev jeg de første linjer på bloggerforumet livejournale.

Mye har skjedd med meg og den tekniske internettverden. Her er jeg på blogspot og har sett blogger komme, og nå også gå.

Noen tar en pause, noen skifter interesseområde fra det de blogget om, noen vier mer tid til det virkelige livet, noen stokker kortene og velger andre sosiale kanaler for å uttrykke seg, dele og holde kontakt med internettvenner.

Jeg har hatt en sånn er-lei-meg, men-fikser-ikke-blogge-for-det-periode. Det er den kreative og positive biten som er min blogg-grei. Og når det kreative ikke klarer å dra meg ut av den blå tåka, da blir det veldig stilt. Tanken var aldri å legge inn årene. For meg betyr bloggen den dagboka jeg aldri skrev jevn i, det stedet jeg tør å være nok meg for alt det som finnes av kanaler der ute i internettverden.

Jeg fikk en mail om at blogglink-lista mi var mer enn gått ut på dato. Joda, denne dama som før trikset og mikset på blogdesignet har hatt andre tastekoder å holde vedlike, og bloggen fikk lide for det.

Litt rart var det å se skikkelig gjennom lista for de norske: Her var gamle venner som tuslet stille ut til venstre, noen tar farvel, og noen (heldigvis!) bytter bloggerplatform. Nå tok jeg vekk omtrent alt som så stille ut fra ett år eller mer tilbake, og så får jeg vel følge den litt opp.

Jeg følger bloggerne "mine" via google reader, så det er vel derfor jeg er litt sløv med å rette opp linklista i sidemenyen. Men føler du at jeg har fjernet deg uten god grunn og/ eller du ønsker en plass i sidemenyen, så skriv noen ord til meg.

Ennå ser det ikke ut som om du legges automatisk til på linklista mi eller i readeren hos meg om du legger deg til som følger. Der får jeg bli bedre på å ta i et tak sjøl.

Til sist vil jeg si at det ble mang en mimring nedover blogglista. Mange tanker om hva som gjorde at jeg ønsket å følge bloggen, hvordan jeg fant den og mennesket bak ordene, og det som jeg var opptatt av da.

Og hvordan vi og bloggen, som alt annet, er i forandring og endres over tid: Quiltere har blitt strikkere, strikkere har blitt mammaer, quiltere har blitt bestemødre, hobbyentusiasten har blitt turmenneske, fotograf eller samfunnsfilosof... og mye, mye mer.

Men best, - mange har fortsatt på samme sporet og quilter, strikker og skriver som før. Kanskje ikke så ofte, kanskje fra et annet sted eller med ny symaskin og nye strikkepinner, men allikelvel: Vekst har det vært, og takk for det.

Jenter (ja, dere er faktisk mest jenter hos meg), jeg ser fram til spennende bloggtider med dere som holder koken, vokser med tiden og fortsatt står i rampelyset.

Det er ikke mer enn en tanke og et bilde som skal til, er det vel?

 

trekant :: 3/30 :: triangel

I dag kan det se ut som det ble et enkelt stempel.

Jeg fikk noen ideer her en dag, og da tenkte jeg hm, kanskje det vil bli bra om jeg trykker disse spisse trekantene? Som tenkt, så klippet og limt.

Nå kan det bli spennende å se om det kan fungere slik jeg ser for meg.

Her er et par av stemplene barna satte sammen med de selvklebende mosegummibitene i går.

 

lørdagskos :: candynight

Litt feilplasser?

Bare fordi det er lørdag kan jeg jo velge å tro at det er best med fem om dagen fra hyllen potetgull.

Det kan være jeg vil våkne med viten om at det bare var meg selv jeg lurte.

Best å holde seg til litt fra en pose og så hente godsaker fra frukt og grønt også, tenker jeg.

Kanskje.

blomster :: 2/30 :: flowers

I dag var det hjelp å få med stepeldesignet.

Blomstene i mosegummi er selvklebende og gikk fort å feste til plastbiten. Sugekopp med kule fungerte som håndtak, og svampbiten er klippet fra en oppvasksvamp. En stoffbit og litt tekstilmaling, - og arbeidet var i gang.

Nå henger to grønne stoffbiter med sorte trykk på badet.

Kanskje de blir putetrekk etterhvert?

 

stempel :: 1/30 :: stamp

Første februar. Kan man ha sommerfulger i magen av prestasjonsangst?

Dette er egnelig litt juks, for jeg laget dette stemplet i forrige uke til den lilla trekanten. Men det blir inkludert i samlingen, garantert.

Jeg er en stor fan av Jane Dunnevold, og i boka hun skrev med de to jentene fra Commited to Cloth, C2C i England, står det en oppgave som kanskje surret godt i bakhodet når jeg nå bestemte meg for dette før jul.

Boka heter Finding Your Own Visual Language :: finn ditt eget synlige tegn/språk. Jeg fikk tak i den via nettsiden til C2C.

Jeg innbiller meg at jeg har en forståelse av meg og mitt uttrykk. Det skal bli spennende å se hvor dette tar meg eller om jeg blir mer rotløs mot mars.

helg :: weekend

I helgen møttes vi Sting-damer i Oslo. Østlandet stod for tur.

Vi er travle damer med mange poster i avtaleboka, og prioriterer vi rett, får også familiene sitt. Da. blir slike helgesamlinger verdifulle og vi søker etter fullt utbytte hele tiden.

Vi suser avgårde, men vet å ta stopp på veien.

Etter frokost kom arbeidene fram, - hva har vi fått til siden sist og hva er tanker framover? Vi filosoferer sammen og gir respons på uttrykk, inntrykk, farger, form og tenkte veier å gå.

Nå har det seg sånn at etter utstilling på NQT i Ålborg, Danmark, ble vi spurt om å stille ut i Frankriket. Vi gikk i tenkeboksen. Her var krav om nye arbeider, om mange meter vegg som skulle fylles, og dato i fjærn, men nær framtid.

Prestasjonsangsten ble i høst forvist til innerst i bøttekottet, strategier lagt og vi var i gang.

Nå er en av betingelsene for å få stille ut i 2014 i Frankrike at ingenting av det vi lager nytt, kan vises offentlig før de henger på vegg der nede. Men vit at vi er i gang og allerede har sett veien vi vil gå, - hver for oss, men sammen der framme.

Etter lunsj kom malersakene fram.

Although this is a painting course, it is really a course all about listening to your heart and trusting your intuition. ~ Bloom True :: Flora Bowley

Intensjonen var ikke å male et kunstverk for veggen. Her var det mer å kaste seg utpå, følge et visst sett med instruksjonen på tid, virkelig lytte til hjertet og ha tro og stole på at noen biter falle alltid på plass. Ikke nødvendigvis eller bare i bildet.

Egentlig kan jo det overføres til alle materialer vi kreative jobber med. Tidligere har vi jentene hatt god erfaring med å vende oss mot andre kunstarter og andre materialer enn tekstil for å finne fram til nye kreative tanker.

I blandt klikker det bare til og en nye ide tar form. Da handler det ikke om tid og sted eller materiale. Ideen kom, og den ville ikke gå igjen.

Søndag har vi god erfaring med å gå på utstilling sammen.

I år feirers Edward Munch med 150 år. Med Åsgårdstrand i barndommen og kjæreste som bodde på Tøyen i studentiden, ble Munch en maler jeg tidlig ble kjent med og ser opp til. Litt historie fra steder jeg kjente, farger jeg ble fasinert av, og min fantasi som lett løp løpsk i bilder som kunne vært eller var fra virkeligheten: Jeg har alltid dratt ham med meg der et sted, inni hodet, som en mann med mamge ideer og stor kreativitet.

På Tøyen viste de Det moderne øyet. Inntrykkene ble kraftige, og jeg takker de som satte sammen utstillingen for ord som fikk meg til å trekke linjer til mange av tanker og visjoner vi damene hadde filosofert over dagen før. I den kreative prosessen står vi like nakne ved start.

Her var det mange ideer som begynte å boble.

Faktisk ble det så mye for meg, at det kjentes vaskelig å få stokket ordene så de kom rett ut i hele sentninger. Hodet kokte som om en fiksestim hadde fått plass.

Da er det godt å finne et ledig bord, mat som smaker og få kjent på at vi alle jentene var like boblende og fulle av Munch i hodet.

Dette er ikke noe uvanlig mot slutten på en Sting-helg. Det er godt at ikke harddisken går i stå og kobler helt ut. Men mange ganger lurer jeg på om det er rett før.

Utstillingen anbefalles. Det skal gå/går en kofferutstilling rundt i landet, så om du ikke bor nær Oslo kommer det kanskje en smak av Munch til deg i løpet av året.

 

stempel :: stamps

Vi går snart inn i en ny måned. Kalenderen vil vise februar.

I flere år har jeg vært ganske god på å dele tanker for det nye året med bloggen. I år, eller i jula, ble det ikke sånn. I dårlig form med bihuller, ja, men også veldig i tenkeboksen: Det kjentes som det var tid for å ta i bruk en del av det jeg forlot av drømmer for to år siden.

Største drøm var å komme i gang med farge og tekstil. Den bærte jeg med meg etter C2C og kursuka med Claire Benn sammen med Sting.

I sommer stoppet jeg endelig hos glassmesteren og fikk kuttet opp ca 20 uregelmessige pleksiglassbiter fra rester. Kjapt og rett over bordet, og til en rimlig blå lapp fra lommeboka.

Disse har vært flittig i bruk, både av meg og kurselever, i høst. Sort trykk på hvitt stoff er grafiskt sterkt og tiltaler meg stadig.

For februar har jeg latt meg inspirere til å lage ett nytt stempel hver dag.

Denne uka stoppet jeg hos glassmesteren igjen og bestilte 30 stk 7 cm x 7 cm biter. Vi dropper å gå innpå hva slags innhugg det gjorde i sparereservene. Havregrøt er godt til frokost og lunsj.

Jeg bruker mosegummi fra hobbybutikken. For meg har det blitt som en type papirklipp, og når jeg tegner og klipper ut stempelmotivet, finner jeg roen. Det er kanskje ikke et materiale alle ville valgt, men det passer meg og mitt uttrykk.

Før jul hadde faktisk panduro tilbud på pakker med mosegummi. Det er ikke så dyrt materiale, og det er lett å få tak i i Norge.

Spørmålet er selvsagt om jeg klarer å følge opp intensjonene. Et stempel hver dag i februar.

Målet med disse stemplene i omtrent lik størrelse, er å bruke de i et bestemt arbeide jeg skal ha klart utover våren. Håpet er at den tanken holder liv i drømmen om et sett med selvlagde stempler.

Akkurat nå er det bare en bunk med kunstige glassbrikker fortsatt trukket med blå beskyttelsesfolie.

Drømmer, - treng dere på!

 

isdans :: ice dance

20. januar var siste dagen med dans på is i Oslo Spektrum.

Fra mine egne barn var små har jeg tatt de med på Disney on Ice sitt show.

Da jeg var en åtte-ti år kom Holiday on Ice til Sjølyst-senteret, og bestemor og bestefar spanderete billetter på alle barnebarna. Den dag i dag kjenner jeg suget i magen når guttene løfter damene høyt over hodet, lysene, den blå isen og all musikken.

En kan si hva en vil om Disney som storkonsern, men jeg lukker ører og øyne for det akkurat nå og fryder meg igjen sammen med alle disse forventningsfulle barna og mitt eget bankende hjerte.

Mine stor barn blir minnerike i blikket når vi snakker om forestillingene de var på og så som barn.

Nå er det yngste niesen og barnebarn som blir invitert med. De har alle opplevd dette en gang før og vet hva det går ut på. Vi snakker om isen og blar i programmet. Snurresaker med batteridrevet lys må prøves.

Så blir det mørkt i salen, snurresaker lyser opp som kuler og sirkler bortover rekkene. Der er Mikke og vi er i gang.

Barnet i meg frydet seg nok en gang. Jeg er nok det største barnet av oss alle.

 

gammelt og nytt :: old and new

Det er merkelig at en slik pyntesak kan få fram så mange minner.

Julenissen på ispinneski, er snart 20 år. En får si den bærer alderen godt,- ser jo ut som bare ungen fortsatt.

Reinsdyret kom i hus på julekvelden, og det var jegeren som pakket dyret opp. Vi kan jo drømme om at det er en hjort og at den bærer bud om flere gode jakt-turer i årene som kommer?

årets julebord :: christmas table

Jeg kom til ferdigdekket bord i år.

Julematen er den samme som sist år: Ribbe med sprøstekt svor, medisterkaker og julepølse, kokte poteter, brun saus, surkål, tyttebærsyltetøy og suragurk.

Jeg står over de to nevnte siste akkurat til julematen, men forsynte meg av gulroten som var nytt på bordet i år.

Og ja, akkevitten sammen med Rignes juleøl smakt til denne gangen også.

Nå kan en jo lure på hva julemiddagen blir til neste år. Gjetter du det?

lys i mørket :: light in the dark

En hyggelig tradisjon er å minnes de som var her før oss og sette lys på kirkegården julaften.

Så sant det er mulig, prøver jeg å finne en krans også.

I år fant vi batteridrevne lys. Sønnen tok med seg et av hver til farfars gravsted mens jeg tok de andre to.

Etter at julekvelden var over, gikk datteren og jeg i mørket forbi kirkegården ved Vallø/Slagen kapell. Der blafret det masse masse lys i vintermørket.

Sånt luner i hjerteroten.

 

kvelden før kvelden :: the night before

Vi feiret en forsmak, sønnen og jeg, siden han skulle feire med far i år.

Noen gaver var pakket opp, julegodter åpnet og godt drikke i glasset. Sønnen er ikke liten lengre, men tradisjon er tradisjon.

Grunnen til at vi benket oss i sofaen og var musestille kl 21, var tradisjon tro: Hovmesteren og Grevinnen.

Historien om hvordan den ble en juletradisjon, ramaskriket da de en kveld sendte den litt for tidlig, oppussingen av råmaterialet... det er nesten som å høre en annen fast julehistorie år etter år.

Og så ler vi på de faste stedene, for tenk om han ikke snubler eller glemmer å drikke vann fra blomstevasen akkurat i år?

Det ble jul i år også.

skappeljakke :: knitted jacket

Joda, her ble en også smittet av farsotten.

Denne dagen spiste søsteren og jeg lunsj i byen. Jeg hadde akkurat gått til innkjøp av garn til skappeljakke som helst skulle være av pinnene på selveste kvelden.

Til stor inpirason hang dette bildet rett ved der vi satt på Babels. Tønsberg kameraklubb hadde medlemsutstilling, og piken i riilestrikket kåpejakke er knipset av Mona Petersen.

ps. Jakka kom av pinnene annendag og damen ble fornøyd!

julehjerter :: christmas hearts

Litt broderi i fristil før jul.

Passer godt i denne tiden da "alle hjerter gleder seg, gleder seg, gleder seg".