blå rester

Fortsatt ser jeg mest blått. Blått i blått med dæsj av andre farger her og der.

Jeg henger meg opp i farger. Hva de gjør med meg og hvorfor jeg kjenner for å arbeide med dem (eller kle meg i dem til tider).

Det blå kan stå for å stole på hvernadre, fellesskap, harmoni, stabilitet, respekt, aksept, tillit, tålmodighet og ro.

Med de tankene jeg gjør meg om dette arbeidet, kjennes det veldig riktig at flaten er blå akkurat nå. Kanskje jeg må ta fram malerkosten og tekstilfargene og dempe noen av de støreste feltene med farger som ikke er blå, – som rød og gult, for eksempel, men det skal få vente til jeg har satt det litt mer sammen.

Kan jo hende at noe forsvinner i sammensyinga.

Noen av firkantene manglet akkurat det lille som skal til for at de er store nok.

Jeg hadde heldigvis flere remser.
Litt smale riktignok, og jeg har mine tvil om de kommer til å syns særlig nær flaten er sydd sammen. Men det viktigste er nå at de er i den størrelsen jeg vil ha dem.

På ganske mange av dem var det bare litt som skulle kuttes vekk, og det er jo ikke mye å spare på oppi her. Samtidig likte jeg hva jeg så, og før jeg kaster avskjæret, grep jeg etter kamerautstyret (= iPhonen).

Her er det nesten 30 blokker, – helt nøyaktig 29. Da må det være omtrent 10 blokker som ligger klare ved symaskinen.

ps. det er mange fargetolkninger. ulike ståsterer resultetrer i forskjellige fokus. jeg bruker slike fargetolkninger som inspirasjonskilder, ikke nødvendigvis en opplest og vedtatt sannhet. i det hele handler dette mest om å finne veien til et ferdig arbeide man er fornøyd med. og som jeg fant et sted: den blå fargen assosieres med ut-i-det-blå, og det er der jeg er akkurat nå: på reise med små sting i bagasjen.

insp
* presentasjon av fargetolkninger :: ingeivers of klasse 3IØA
* fargenes betydning og symboler :: scorpilady

blått-i-blått

Til tider er det godt med dypdykk i arkivet. Mye blått dukket opp.

Remser buntet sammen og pakket i pose. Designerstoff kjøpt til en sterkt redusert pris.

Prisen betaler man når man kommer hjem og begynner arbeidet. Smale remser betyr ekstra mange og lange sømmer for å oppnå en flate som kan bli til noe. Og for ikke å glemme, - all strykingen og kuttingen innimellom.

Men for å være helt ærlig, så er det ikke pengeprisen som gjorde at jeg kjøpte smale remser framfor metervare. Det handler mer om alle variasjonene, alle mulighetene og utfordringene underveis, og det å gå seg vill i et inntrykk som på nært hold består av mange farger og mønstre.

Det handler også noe om det meditative i den gjentagende prosessen med å velge to stoffremser, sy dem sammen og sy på nye remser. I stunder der symaskinen er eneste lydkilde og tiden ligger foran meg, senkes skuldrene og det kjennes godt å puste med magen.

Når jeg kan se målet der framme, langt der framme, kan det kjennes ut som monoton serieproduksjon. Da vil jeg at arbeidet skal ta liten tid og distansen bli kort fram mot målet.

Men nå har jeg begynt å lære. Veien blir til mens en syr går. Et skritt om gangen, og før en aner det, er målet rundt neste sving.

Når jeg har renkuttet over 40 blå blokker, skal jeg gjøre opp status. Noe sier meg at jeg må sy 40 til. Lang vei mot mål, med andre ord.

ps. fargene på bildet lyver litt. helhetsinntrykket er kongeblått med flekker av lysegult og cerise. rart hvor ulikt øyet og bildet oppfatter fargene.

inspirasjon & foto

Leslie Morgan holdt et flott foredrag om hvordan hun bruker kamera og foto på jakt etter inspirasjon.

Inspirasjonen kan komme fra så mangt, - linjer, overflater, former og farger. Kameraet hjelper oss å huske, men også å gå på nye oppdagelsesreiser i bildene.

Midt på gaten i Horten fant jeg denne oppslagstavla med få plakater og masse stifter. Tett på kan de se ut som lyse streker på mørk bunn.

Lurer på hvor denne inspirasjonen tar meg?

insp
* lesilie morgan :: c2c

hjælp

Da hr dill kom til verden, hadde jeg allerede skisset en plan: Han skal ut på reise. Men så er han litt engstelig for å reise alene i kofferten og ville så gjerne ha med seg flere kamerater på turen.

Jeg har lovet at han slipper å reise alene, og noen reisekamerater har jeg planlagt, men kanskje du har lyst til å hjelpe oss med en ekstra reisekamerat? Når september er på hell, har jeg tenkt å bytte en utgave av hr dill med dere som er snille og hjelper min hr dill med reisefølge. Høres det greit ut, kanskje?

Eller kanskje du trenger en hr dill vaktmann, du også, så ikke symaskinen din stikker av ut av vinduet slik min har ønsker om?

Her er i hvert fall litt notater og så ser vi hvordan det blir etterhvert.

Lag og kutt ut delene til Hr Dill:

* Kroppen kuttest til fra et quiltet lappestykke.
* Kutt 1 stk hode og 4 stk armer og ben fra et hvitt/lyst stoff.
* Kutt 2 stk strømpebukse fra et egnet stoff.

* Sy sammen hode og kroppen (A).
* Del kropp+hode i 2 deler: 7’’ x 4,5’’

* Brett og stryk armer og ben som til skråbånd.
* Sy en stikning i siden på armer og ben.

* Vrangsy strømpebuksen til et rør (B).
* Fortsatt med vrangen ut, stikk et ben inn i hver del og sy sammen i enden.
* Hold fast i benet og vreng strømpebuksen med retten ut.
* Fyll en liten kule vatt nederst i hver strømpebukse.

 

*  Legg armer og ben på en av kroppsdelene (C).
*  Nål de fast, - armene kan settes litt på skrå.
*  For at ikke de løse armen og bena skal havne inni sidesømmen, nåler jeg dem litt fast midt på kroppen også.
*  Legg den andre kroppsdelen oppå, rette mot rett.
*  Sy rundt i sidene på kroppen, - lag en liten sving inn ved halsen.
*  La en åpning stå igjen i siden til å vrenge igjennom.
*  Sjekk at armer og ben sitter i.

*  Vreng kroppen, trekk ut armer og ben og dytt litt ut i hjørnene.

*  Slå en knute ytterst på ermer og ben der du syns det passer. Klipp av litt underknuten.

* Fyll kroppen med vatt og sy igjen for hånd i siden.

* Ta fram knappene og sy fast øynene.
* Alternativ: Finn ett passende garn og sy + knyt det fast øverst på hode.

* Hils på Hr Dill.

love & bravery :: mot & kjærlighet

Bente Vold Klausen kom med denne gaven til meg.

 
{love :: bente vold klausen}

Det var stort.
Utenom at det er et kunstverk i seg selv (vel verdt å studere i timesvis fordi man stadig oppdager nye svinger i quiltingen og nyanser i fargene), lurte jeg på ordet. Hvorfor skulle jeg få det akkurat nå, og hvorfor hadde jeg behov for å ha det hengende midt på stueveggen der jeg ser det hver dag mange ganger om dagen?

Senere på kvelden, da jeg lette etter noe annet på internett, snublet jeg over denne videoen.
Om å være modig.
Om å ha mot til å ha tro på at egne drømmer har livets rett.
Om i å like og elske det en gjør og er,  for da vil redselen for ikke å lykkes fortrenges.

Det å våge å gå inn i det ukjente, legge ut på reisen uten et fast mål, er verdt det.
Bare man er glad i det en gjør og har.

Oppskriften blir mot & kjærlighet.
God bagasje når en legger ut på reisen inn i det ukjente, mot drømmene.

<3

I belive that love can conquer death and move mountains, and that dreams are powerful.
I belive that perfect love cast down fear.

I think it takes courage, bravery, to dream.
It takes bravery when you risk looking like a fool, or failure or risk getting hurt for something or someone you love.
But I belive love is worth the risk.

Perhaps the unknown is the most beautiful part of any journey.
And simutaneously the unknown holds the greatest potential for fear.

But I belive that love make the darkest place bright and every journey in it’s  persecuting, worth taking.

insp
* bente vold klausens blogg :: bentes blogg
* through our hands :: noen av bentes arbeider

dill og dolling

jeg satt med tanker om mer enn hvitt soff, og da dukket denne figuren opp i skisseboka.

møt her dill. stavekontrolen på flickr tok over og endret doll til dill, og før jeg så det, svosjet hr dill avgårde inn på flickr.

det er rart hvordan det ene tar det andre. her var det røde stoffrester som inspirerte. og kroppskontakt i nærhet med kommunikasjon.

hr dill kom til i regneværstimene søndag mens jeg gikk til og fra korrekturen på medlemsbladet.

fyllt med en gammel vattrest. øyne fra en knappeboks. hår fra sokkegarnkurven. hjerte fra et julebånd. godt å ha hjerte på rett plass.

tanken er å sy flere diller og daller. de skal få bli med på reise. kanskje du også vil sy en? jeg kan gi noen mål og tegn om du vil?

da jeg gikk i seng, hang hr dill og voktet over symaskinen i lampa ved vinduet. godt å se han fortsatt hang på vakt i tidlige morgentimer.

blanke ark

i år hadde jeg faktisk satt opp gjennomtenkt handleliste for turen til quiltefestivalen i birmingham, england. og nøye regnet ut hva jeg kunne bruke av pengene på bankkontoen.

hvitt stoff stod som en av tre ting på lista mi. nærmere bestemt egyptisk bomull. de kommer som avskjær pakket etter vekt. meg passet det med avskjær i ulike størrelser, og jeg angret på at jeg ikke kjøpte mer i fjor.

nå ble det fire ruller med hjem.

her er skjønnhetene hengt opp til tørk. mens de tørket, fordypet jeg meg i diverse bøker og gamle notater om farging av stoff.

jeg blir fortsatt satt helt ut av stoffstykker til tørk. vakrest er egne nyfargede biter på tørkesnoren i vinden ute, men et stativ med nyvasket hvitt eller kjøpt stoff gjør nesten det samme.

etter tørk brettes de passelig pent sammen. stryking står for tur. ren meditasjon.

synd at skjortestryking ikke gir samme gleden som stoffstryking.

 

ruter

Det ble mer ruter utover sommeren, og her er innspurten første helgen i august.

Solen strømmet inn gjennom de åpne dørene på den nye hytta (spikerteltet) på campingen hos mor og far.

Dongeriskjorten ble forvandlet til en lett skjortejakke med glidelås.

Mor hadde en stabel med ruter liggende, hun også. Men det er glassbrikker.

Håper det var greit at jeg avsluttet med litt rødt i glasset?

 

lappejuli

ny sommermåned. nytt kalenderblad.

veasar, vårt søppelfirma for kildesortering, gir oss kalender hvert år for at vi lettere skal holde orden på når de henter hva. det er bra, for en roterene syklus på 3 uker får meg til å miste oversikt.

her henger kalenderen på døra ut av kjøkkenet.

litt artig var at dagen før, siste dagen i juni, satt jeg og sydde sammen biter fra skjorter og olabukser. helt i gjenbrukets ånd, ikke sant?

trekanter :: #6 :: triangels

På påskens siste dag fikk jeg motet meg opp til å kutte trekant nummer 6.

Den har også de store juvel-bitene. Utgangspunktet ble litt tormønstret stoff og så velge de to neste stoffene utifra det.

Med den første føttet jeg 9 lyse og 6 mørke av de små trekantene. Det ble ikke så fint, så jeg kuttet tre til fra det mørkebrune stoffet og ble mye mer fornøyd.

 

 

For den neste blokken kuttet jeg 9 mørkebrune og 6 fra stoffet med sirklene. Da jeg la opp blokken, så jeg at de to mønstrete stoffene går mye mer i hverandre enn kanskje tenkt fra designerens side.

Litt friheter må man få ta seg, så i stedet for å bytte stoff, flyttet jeg rundt på trekantene med sirkler slik at de med mest grønt i kommer nærmest juvelene. Nå går de enda mer i hverandre, og det liker jeg fortsatt.

Kanskje jeg får sydd sammen en blokk eller to?

 

Trekant-blokker

Her om dagen begynte jeg litt på trekant-teppet.

Boka er mer et hefte med enkle arbeidstegninger til hver av de 12 blokkene. I teppet er hver blokk sydd i 2 versjoner. Nå har jeg begynt på den store versjonen og håper at jeg ikke gaper over for mye og lager meg en ufo.

Linjalen er en spesial-linjal, og sammen med den kom en kortversjon av hvor brede remsene kuttes og hvordan linjalen legges på remsen for å få rett fasong på bitene.

Da jeg startet på kuttingen kom kortversjonen godt med: Jeg slapp å bla fram og tilbake i heftet når jeg lurte på bredder og linjalplassering.

Jeg har plukket fram alt nesten alt hva jeg har av brune stoffer. Her er fra brunsort til sandfarget, mørk brunt til orangebrunt og en del med innslag av grønt. Her er smått til halvmeter'n rett fra rullen.

Fordi bitene har så ulik størrelse og blokkene krever noe mørkt, noe medium og noe nesten-lyst, krever det litt planlegging før start. Jeg fant ut at de små trekant-bitene kan kuttes fra mye, men de store juvelene trenger mer stoff.

Jeg bestemte meg for blokk 6 og 9 først. Begge har juveler, og de store stoffene ble med i vurderingen.

Blokk 9 har to ulike stoffer. Jeg plukket ut to stoffer til hver blokk og startet kuttingen.

Jeg ble ikke helt fornøyd med førstevalget. Stoffene gikk litt mye i hverandre, og jeg la opp de mørke trekanten og sekskanten med et annet stoff.

Det passet meg bedre.

Fra et nesten ensfarget brunt stoff kuttet jeg nye trekanter og en sekskant

Nå ble jeg fornøyd.

Biltene er merket blokk 9 og lagt tilside. Pfaffen er ikke her. Jeg venter med å sy blokker sammen til jeg tar sømmonnet på øyemål.

Blokk 6 er neste.

I påsken har jeg fått litt tid til å surfe ukjente steder på verdensveven. En varmere årstid sier at vintergarderoben kan pakkes lengre bak i skapet og de lette, tynne plaggene kan taes fram Med et sukk kan jeg konstantere at noen plagg har krympet i år igjen.

Budsjettet tillater ikke mye utskiftning, men stoff har jeg. Og mønster. Kanskje jeg må planlegge vår-sommer-plagg på syfronten også?

Heldigvis er isen tint på de fleste veiene, formen er så mye bedre, og de daglige turene kan komme på dagsplanen igjen.

Fortsatt god påske!

 

påskefri :: easter vacation

Før kalenderen viste rødt, ble jeg med mor og far på hytta som måkehjelp.

Vi dro i klart blåsvær fra tønsberg og fikk vindkast på bilen nær skjetten. Resultat: 1 skibinding ødelagt og politiskjekk på nærmeste bensinstasjon. Det er nemilig forbudt å gå på motorvei, og vi måtte gå for å hente de to skipposene som blåste av. Skibindingen røk da skiposen smalt i asfalten.

I det samme det skjedde, så vi jo at det var en lifsfarlig situasjon. Hadde vi hatt en bil tett bak, kunne det blitt storulykke, og hadde ikke de bilene som kom bak hatt den kontrollen de hadde, ville det blitt en stor kjedekollisjon.

Nå gikk det bra, og i tillegg stoppet flere biler for å hjelpe både oss og de som kom bak så de fikk svingt unna.

Far (og vi andre) surrer aldri ski med bare strikker lengre, og politiet godkjente de nye stroppene og takgrinna i bilen.

Vi måtte måke veier både hit og dit, over tunet fra porten og til do og låven. Heldigvis var det bare tynt lag med hardpakka snø og løst under. Vi har sloss værre tidligere år.

I mellomtiden ble hytta varmere (vi fyrer med ved), og det meste kom på plass. Det var kaldt, men sola skinte og ingen vind der. Påskevær med andre ord.

Natta var kald, - 18 første natta og - 24 den neste. Jeg skulle ønske yr gav oss tannseter som stedsnavn, men nabosetern duger.

Og så angrer jeg på at jeg ikke tok opp yr da jeg gikk over tunet klokka fem om morningen. Da var det om å gjøre å få på seg buksa i en fart og ikke tid til å gjøre store forretninger på en kald utedo.

Derimot spåes det solrikt vær og kalde, månelyse netter alle dagene framover. Fyrer man gjennom natta og seg godt kan det bli fint ute på ski og i solveggen.

Jeg skulle ned med toget lørdag. Hadde jeg fulgt litt med på kongenyhetene, ville jeg visst at mitt tog fra trondheim til oslo ville bli forsinket over vinstra fordi de kongelige måtte få seg lunsj. Men nå i stedet tapte jeg billetten på vestfoldbanen og hoppet på en times-ekspress som heldigvis kjører hver time selvom det er lørdag ettermiddag.

Ut av oslo testet jeg den nye film + linse-kombinaksjonen fra hipstamatic-app'en. Selvom jeg er i oslo ofte, eller reiser igjennom, er jeg lite flink til å ta bilder der. Det er liksom så kjent, så vanlig. Men så er det jo ikke det allikevel, egentlig. En oppgave videre framover nå som daglige bilder skal på kalenderen igjen: Bybilder er ok, de også.

Lørdag kom linjalen. Boka håper jeg kommer i dag. Jeg skal se over de brune og hvite stoffene mine.

Det var hyggelig å høre om påskeplaner, - takk skal dere ha.

Håper påska di blir bra uansett hvor du er og om du jobber eller ikke.