Apron done! :: Forklè ferdig!

So I did finish the apron/ smock and think it turned rather well out!

The pattern was for a younger smaller size than me, so I enlarget it a bit and forgot to adjust the neck opening.
Lucky I tried the whole thing on before sewing the opening and could put in some pleats.

I really like how the pockets bring interest to the front and make room for stuff I cannot carry in my pockets while dressed in home made no-pocket skirts.
A buszy fabric, but comfy in the summer, - it's so thin.

Ettermiddagen kom og jeg fikk ferdig forklékjolen! Ble den ikke fin?

Mønsteret var for en yngre mindre størrelse enn meg, så her var det fram med målebåndet og legge på litt her og der. På min utgave glemte jeg å justere halsåpningen, - den ble stor.
Heldigvis prøvde jeg forklekjolen på før jeg sydde halsen og fikk justert åpningen med noen legg.

Jeg er spesielt fornøyd med lommene. De liver opp fronten og gir plass til småsaker jeg må la ligge når lommer mangler på hjemmesydde skjørt.
Stoffet er veldig mønstrete, men blir behagelig i sommervarmen, - det er veldig tynt.

Nytt av gammelt og forklær ~ New from old and aprons

Her er starten på mai utfordringa i tie on on, - en forkle av kitteltypen.  Jeg fant mønsteret i en gammel bok av Nina Ericson: "Klær!" fra 1983.
Jeg må ha kjøpt boka i mine unge dager som student i Trondheim.

Det er også en tjuvstart på "skapremoderniseringen" Wardrobe Refashion '06 fordi jeg bruker fra det jeg har på "lageret":
Det grønne stoffet er noe jeg har farga sjøl (og må minst være 3 år gammelt fordi jeg farget det før vi flyttet til Tønsberg).
Hovedstoffet til kittelen er en stor rest fra det jeg kjøpte for å trekke om voksiposen til gutten i 1993 (og den gang kunneman jo ikke kjøpe noe mindre enn 3 meter nå man fant et stoff man likte!?).
Fortsatt er jeg begeistret for det stoffet.
Men å brukte det til noe?
Vanskelig!

Kanskje det blir brukandes i en sommerlig kittel?
Eller lommetørklær?



This is a late start on the May challenge from tie on on, - a smock kind of type apron. I found the pattern in an old book by Nina Ericson: "Klær!" (Clothing!) from 1983. 
I must have bought it in my younger days as a student.

It's also an early start on Wardrobe Refashion '06 since I'm using what I have in my stash: 
The green fabric is one of my own dyed fabric (from at least 3 years back, before the move to Tonsberg).
The main fabric is a huge rest of a fabric I bought when I resewed the cover to the son's baby bag back in 1993 (and had to buy at least 3 m when I found a nice piece of fabric).
Still love that fabric, - but to use it?
Hard!

Might be useful as a summerly smock?
Or as handkerchiefs?

spt mai uke/ week 5 - presentasjon #3

Øynene er sjelens speil, sies det.
Kan du se hvem jeg er?
Kan du se hva jeg har fore?
Hva jeg akkurat nå har i tankene?

I dag går tankene til en venn som trenger det.
Hva skulle jeg gjort uten øynene mine?
Uten synssansen?



The eyes is the soul's mirror, they say.
Can you see who I am?
Can you see what I'm up to?
What I have on my mind right now?

Today my thoughts go a friend who needs it.
What would I do without my eyes?
Without my visual sense?

Wardrobe Refashion ' 06: løftet ~ the pledge

Jeg har tenkt på dette her site to ukene eller no' sånt, - fikser jeg det her, tro?

Wardrobe Refashion ' 06 handler om gjenbruk av tøy, - det du har (eller kjøper brukt) av tøy.
Bruke det du har. Gjøre det beste ut av det.

Selvsagt handler det også om å være kreativ med det du har for hånden og ikke bare løpe på dør og kjøpe noen nye greier med en gang du får øye på no' veldig flott og spennende. Være kreativ og spare penger i samme slengen, - supert!

Jeg får komme til saken:

"Modernisering av klesskapet" - avtalen

Jeg, merete,

lover at jeg skal avstå fra alle innkjøpe av nye masseproduserte klesplagg for den neste 2 mnds perioden.

Jeg lover at jeg skal omforme, modernisere og bruke om igjen mine tidligere elskede plagg i henhold til denne avtalen.

Jeg lover at jeg skal skape og lage egne klesplagg og tilbehør med mine egen hender, fra stoff, garn eller annet materiale i henhold til denne avtalen.

Jeg lover at jeg skal dele gleden og vise bilder av mine omformede, moderniserte, gjenbrukte, selvlagede eller kreerte plagg her i min egen blogg og i Wardrobe Refashion blog eller i flickr group , slik at andre også kan få ta del i sparsommelighetens gleder!

Psst:: Hva med deg? Tar du utfordringen?
Psst 2:: Jeg må ut og kjøpe bikini om jeg ikke har tenkt til å lage en av fra KnitWhits eller getcrafty eller KnittingHelp. 



So I've been thinking about this for half a month or so, - will I make it?

Wardrobe Refashion ' 06 is all about reusing what you have (or get ot buy secondhanded) of clothing.
Use what you have. Make it do.

It's also about being creative with what you got at hand and not just run out and buy new stuff as soon as you spot something interesting. Creative and savig money at the same time, - great!

I better get to it:

The Wardrobe Refashion Pledge

I , merete,

Pledge that I shall abstain from the purchase of "new" manufactured items of clothing, for the period of 2 months.

I Pledge that I shall refashion, renovate, recylcle pre-loved items for myself for the term of my contract.

I Pledge that I shall create and craft items of clothing for myself with my own hands in fabric, yarn or other medium for the term of my contract.

I Pledge that I will share the love and post a photo of my refashioned, renovoated, recylcled, crafted or created item of clothing on the Wardrobe Refashion blog or the flickr group (and my own blog, of course!), so that others may share the joy that thy thriftyness brings!

Ps:: How about you? Ready to go for the challenge?
Psst 2:: I have to run to the store to get me a bikine for the beach season if I don't want to make one from KnitWhits or getcrafty or KnittingHelp.

spt mai uke/ week 4 - presentasjon #2

Ofte så blir man tankefull på de merkeligste steder. 

Tid og rom spiller ikke noen rolle.
I steden legger tankene veien om opplevelser og gjøremål. Man kunne like gjerne vært ute i fri natur...




Many times my thoughts start to wander at the most peculiar places.

Time and place doesn't really matter.
In stead my thoughts goes on about what I've done/ experienced and what I should be doing. In fact, I could rather have been outside in the garden, dreaming... 

Whiplash # 6: farger (Colors)

I siste liten, - her jobber jeg mot klokka og leverer utfordringen i siste liten.
Det ble en bordløper, smal, bare 8" bred og litt mer enn 50" lang. Passer perfekt til bordet vårt!

Jeg gir dere "grønt" som helgens farge:
(Et bitelite bilde, - klikk, så blir det større!)



I give you "green" as the color of the week-end.
(A tiny photo, - click, and you'll see it bigger!)

At the last minute, - I'm working to meet the deadline and are watching the clock.
The callenge ended up as a long and narrow tablecloth, 8" x a little longer than 50". Perfect for our dinning table!



Thank you, Kate, for a wonderful challenge!!!

Redigering: Her er flere bilder av duken.
Edit: Here are more photos of the tablerunner.

Velkommen inn i min verden!

Her håper jeg at du finner stoff du liker, både bokstavelig og tenkt: Syprosjekter står høyt på lista, strikkepinner klirrer, tanker kaster ut og hva er et bloggerliv uten foto?
Følg i mine fotspor (og tastetrykk) og se om de kan inspirere deg til en tenkepause, en ny dose kreativitet, en lyst til å gripe fatt i livet og gjøre som du lyster.
Skaperskraften og gleden ved å sy, skrive, strikke, lese og å være kreativ, har gitt meg så mye. La meg dele med deg.

Symaskinen ble med meg på lasset da jeg flyttet hjemmefra for å studere. Før den tiden lå alltid søm og strikk og brodering klart, - mor var den store læremesteren, og kreative drypp kom fra begge bestemødre.
I ungdomsskolen var hønsestrikk det store, og fargeblandingen gav mye glede. Strikk fulgte med opp igjennom studietiden.
Det samme med søm av klær.
Med første barn fulgte søm av første lappeteppe. En ny verden åpnet seg. Skjærematte og skjærehjul samt stor gjennomsiktig linjal kom som nyheter det året.
Først selvstudier, så kurselev, så mere selvstudier og deretter kurslærer selv.
Stoff, farger, form, overflate, - her var mange gleder i en pakke.

Internett åpnet dører til utlandet, til kontakten med kreative og sylystne personer.
2001 oppstod Sting med Bente Andersen Sundlo, Ingun Kjøl Wiig, Inger-Ann Olsen, Merete Nybro Berg, Ragnhild Kjenne og meg selv. Art Quilt gruppa vår har holdt to utstillinger på NQF's årsmøter, - en 5-år jubileumsutstilling i 2006 og en stipendieutstilling i 2008.

I hverdagen var jeg en gang førskolelærer.
I dag er jeg en kreativ skapersjel som blogger. Bloggerlivet og verdensvevens tilbud gir inspirasjon og tankeboksfyll før skapertrangen slår til.
Jeg blogger ikke hver dag, men leser alle kommentarene som dere legger igjen. Skriv gjerne en mail til meg, - mreteveian@gmail.com .

Masser av hilsner fra denne Tønsbergdama,

Gratulerer med dagen!

17. mai bomst i anledning dagen: Gratulerer på nasjonaldagen!

Flowers for 17. of May: Congratulations!

Jeg har strøket buandskjorta og sølvet skoa er pusset. 
Nå venter jeg på finværet... men her bøtter det ned med noe pauser. 
Bunaden min er snart 30 år og like fin som da jeg fikk den til komfirmasjonen. 

Skal innrømme at den er sydd ut en gang eller to så jeg slipper å holde pusten og kan spise mange is denne dagen. 

Som barn hadde vi en konkurranse oss søsken imellom: hvem spiste flest is før vi kom fram til skolen og barnetoget? Det var bodet hele veien langsmed hovedgaten og vi gikk fra bod til bod og spise det vi orket mellom stoppene. 
Jeg kan ikke huske hvem som innhar rekorden, men at vi på det meste fikk i oss flere enn 10 iser hver, er ikke overdrevet :-) 
Hvor mange is er din rekord på denne dagen? 



I have ironed my shirt for my national costume, and both the silver and shoes are shined. 
Right now I'm waiting for the sun to come out... but here the rain comes pouring down. 
My national costume is almost 30 yrs old and is still as good looking as the day I got it. 

Have to admit that I've "grown" a bit at the waist since then, but now I do not have to hold my breath and can eat as many ice creams I want to! 

As I child my sisters and I had a competition on this day: Who managed to eat most ice cream cones before we reached the school and got in line for the children's parade?
 I cannot remember who have the record, but at the most we reached a number higher than 10...

SPT - mai uke 3: presentasjon/ introduce yourself

Her er jeg, - nesten 42 år blitt, elsker dagliglivet og mine gleder (barn, Mann og kreative stunder i dagen), hus og hjem, og venner. Livet er ikke det verste man har!

Here I am, - almost 42 yrs old, enjoying life with myself, my passions (my children, my Man and my creative spaces in the day), the house and home, and my friends. Life is good!

Kaffedrikkeren, - så ikke meindre enn tre kopper fra Starbucks ble med hjem (fra USA) sammen med 1 kilo god kaffe. Og så lærte jeg å sette pris på god koffeinfri kaffe!

The Coffeedrinker who brought no less than three cups home (from USA) from Starbucks. And a kilo coffee. But I learned to love good coffee without caffein (sp?)!

Nå har jeg holdt på siden i høst med å ta selvportretter. Det er rart å finne ut at det er mye man ikke vet om seg selv.
Takk for at du velger å fortsette SPT, Kate!

I've been doing SPT since fall last year. It's strange how much I didn't know about myself.
Thanks, Kate for doing this!

Whiplash 5: Yarn (garn)

Etter å ha lest helgens utfordring, hoppet jeg i det og fant fram garn og strikkepinner.
Ankelvarmere? Frosne føtter i sokkeløse sandaler kunne trenge en varmekilde rundet anklene...
Lommetørkle-lue for sterk sol? Dere vet, - sånn firkant med knute i hvert hjørne til å sette på hodet på varme solrike strand-dager?

Niks, - det ble et.... sommerlig mobiletui! Jeg trengte en lysere utgave på sommerlige dager, og siden jeg hadde friskt i minne sist bytur der nøkler skranglet løst uten lomme-mulighet, fant jeg fram en krok som både gjør nytten som beltefeste og nøkkelpåpasser.

Var jeg ikke flink?? Sist var jeg jo for seint ute...



Reading this weekend's challenge, at Whiplash, I jumped right in and went for my yarn and knitting needles.
Anklewarmers? Cold feet in sockless summersandals could need some heat around the ankles...
Handkerchief-hat for sunny days? You know, - this square piece with knots in every corner to put on your head a sunny day at the beach?

Nope, - it is a mobile cover for summer season! I needed a lighter version for summer days to come. And since I have a clear memory of my last trip to the city without any pocket for the keys to hide, I went for a hook which now doubles as a belt fastener and a key holder.

I did make it this time, didn't I?

Postkort ~ Postcard

Se hva jeg fikk i posten i går, - er jeg ikke heldig?
Jeg har fått det av Bente.

Look what I got in the mai!
It's from Bente.

Ny-mobilen ~ The New-Mobilephone

Rett før amerikaturen og i rett tid: Kjempeflotte kamerafunksjoner. Bra å ha til turen, tenkte jeg. Kan holde kontakten med kjente. Vi vet jo alle hvordan det gikk? Null dekning... takk til NetCom.

My new mobilephone arrived right before the trip to the USA: The camera on the phone is good. Great for the trip, I thought. Can keep friends and family updated.
We know all how that went, or? No signals... thanks to the Norwegian telecompany NetCom.

Mitt nye skjørt! ~ My new skirt!

I går brukte jeg et par timer i studio-/ lille-huset og laget sommerens nye skjørt!

Som du sikkert ser, så har jeg sydd om en gammel olabukse ved hjelp av stoffer fra "lageret".
Hvis du vil vite hvordan jeg gjorde det, så gå over til Flickr og ta en titt.



Yesterday I spent a couple of hours in the Studio/ Little House and made me a new summer skirt! 

It's made out of an old pair of jeans and fabrics from my stash.
I've made a tutorial out of how I did it. Go over to Flickr and take a look.

Å følge en utfordring ~ To take a challenge

Jeg følger spent med på kreative innlegg i Whipup og har med glede fulgt utfordringene.

I dag leste jeg et innlegg som etterlyser deltagelse, - hvorfor er det ikke flere som tar utfordringene og deltar disse ukene? Ikke bare er det utfordringer, men det er premierte utfordringer. Er det en grunn, tro: premiene?
Jeg kan bare svare for meg selv og si at jeg beklaget stort at jeg har latt familie og sosialt samvær kommet foran deltagelsen. Og så en ti dagers ferie som opptok (og opptar!) hodet i fullt monn.

Men, - og her kommer hovedtanken min, - en skal ikke se for svart på at folk ikke deltar innenfor fristen. Vi er alle forskjellige, og de tre T-ene (Ting Tar Tid) er en vesentlig faktor: Ryktebørsen skal gå sine runder i Internettland, folk skal bygge opp mot til å delta, og for egen del sier det seg at å få en idè, starte opp og bli ferdig i tide preger mine prosjekter.

Jeg sloss for at barna skal få halve poeng på sine engelske gloser når de kan dem muntlig, men staver dem feil.
Akkurat i denne utfordrings-omgangen fra Whiplash skulle jeg ønske at det var en upremiert kategori for dem som kom på en god idè, men ikke fullførte, og for dem som fullførte som etternølere.
Jeg er nemlig sikker på at vi er flere enn meg her i Internettland som lar slike utfordringer sige inn, ta tak i hjernemaskineriet og få dreid hjulene rundt, men ikke tidsnok til å delta innen tidsfristen.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er en av dem som har deltatt i mang en konkurranse og utfordring, - men rukket innenfor tidsfrist? Niks.

Nå kom jeg for seint hjem til å delta i uke 4's utfordring: chic to classic. I hvert fall slik jeg forstod den. Jeg hadde nok misforstått for uke 3... det hadde blitt et kreativ prosjekt, men kanskje jeg er glad for at jeg ikke deltok?.

Feil, - jeg er ikke glad for det, for jeg omfavner hver lille utfordring som dukker opp og gir kreativiteten et spark bak.

Nå er det også mange som gir oss utfordringer her i Internettland. Er det en vesentlig faktor? Har vi som vandrer i de kreative miljøer for mange utfordringer å velge mellom?
Kanskje.
Vi kan ikke delta i dem alle. Vi må velge.

Akkurat i dag velger jeg meg forriges utfordring i Whiplash:chic to classic.
Hvorfor?
Sommertempratur i mai kaller for et nytt skjørt slik at jeg får feiret varm luft rundt leggene:
Jeg har bestemt meg for å sy skjørt av en gammel ola-bukse og et friskt stoff fra "lageret".



I'm an anxious reader of the creative entries at Whipup and have with exitement followed the challenges.

I'm an excited reader of the creative entries at Whipup and have with much joy followed

Today I read an entry that asked for more participants, - why isn't there more people who take the challenge and show their stuff these weeks? This time it's not only a challenge, it's a challenge with prizes. Is that a reason, though: The prizes?

I can only speak for my self when I say that I'm sorry for letting the family and time whit other people getting first priority last weekend.
And a ten days vacation which made (and still make!) my head fuller than fullest.

But, - and here comes my major point in this entry, - please do not feel too frustrated about people not participate in time for the deadline. We are all different, and the three Ts (Thing Takes Time) is a big factor: Rumors has to make it's way trough the grapevine also in Internet Land, people shall make up enough courage to participate, and speaking for myself, to get an idea, start and finish in time, is what it all boil downs to.

I fought with the school to let the kids get half a point if they new how to say the foreign world, but couldn't spell it right on the written test.
This time for the challenges at Whiplash I wish there had been a category without prizes for us/ those who found a great idea, but didn't finish in time, and for us/ those who are latecomers.

I'm pretty sure that there must be more than just me here in Internett Land who let the challenge trickle in, take hold of the brain machine and slowly turn the wheels around, but not fast enough to make it to the finishing line in time.

I'm one of them who participate in many a challenge, - but make it before the deadline? Nope.

My return back home made me too late to start thinking about week 4th's challenge:chic to classic as I see it. I think I misunderstood week 3, too... it had been a good creative project for me, but maybe I'm glad I didn't go for it?

Wrong, - I'm not happy about it, 'cause I embrace each and every creative challenge that comes around and gives the creativity a kick in the butt.

Right now there are many who gives us a creative challenge here in Internet land. Is there to many challenges around? Cannot that be a major factor why people cannot find time to participate?
We cannot participate in each and every one of them. We have to choose.

Today I choose to take last weeks challenge from Whiplash:chic to classic.
Why?
Summer temperature in May calls for a new skirt to let the warm air swirl around my legs.
I've decided to sew myself a skirt from an old pair of jeans and a piece of fabric in bright colors from my stash.

Fra vinduene ~ From the vindows

Er ikke denne veska lekker!?!

Ikke det at jeg ville gått med en veske som ser akkurat slik ut...
Men bare å se den, fargene, pynten gav meg mange tanker og da var det bare å ta fram kameraet.

"Ikke se på mannen," sa søsteren. "Han ser nemlig veldig streng på deg akkurat nå!"

Vi gikk videre uten å se oss tilbake.



Isn't this bag beautiful!?!

I'm not sure I would go with a bag like this one, but look at the form, the colors and the pearls. That's what might inspire me.

"Don't look at them man," my sister said. "He looks really angry at you right now."

We walked away and didn't look back.

Fokus på fotball ~ Focus on Soccer

Gjett hva vi så på flyplassen i Amsterdam?

Dette flyet til hører Lufthansa, et tyskt flyselskap, og for de som følger litt med på fotballnyhetene, er det kanskje kjent at VM i fotball går av stabelen i Tyskland i år?

Jeg bare måtte ta dette bilder: Se godt på nesen til flyet!



Look at what we saw in Amsterdam on the airport.

This plane is a German flight, and as all who keeps an eye or two on news from the world of soccer, will probably know that this summer the World Cup in Soccer is played in Germany?

I couldn't help myself: take a closer look at the plane's nose!

Hjemme igjen ~ Back home

Heisann og hoppsann!

Nå begynner jeg vel å lande? Eller?
Siden jeg kom hjem fredag kveld har jeg nesten hatt datavegring... slå den :-)

Litt roting i tenkeboksen gir svar som "skuffelse" og "hvor skal jeg begynne".
Skuffensen ligger i at det var null dekning på mobilen alle dagene i den lille byen vi var, - søsteren med sitt telenor abb. fikk inn signaler nå og da. Jeg med mitt Netcom abb. fikk ikke opp en strek i ruten.

Men bare en knapp halvtime utenfor var signalene.

På hotellet (et lite koselig "Inn") var det gratis trådløst nettverk, men uten egen pc var det helt umulig, - ingen til utlån. Når jeg tenker etter, så hadde det vel ikke vært mulig for meg allikevel siden Netcoms tydeligvis ikke har avtale med akkurat det telenettverket i Cazenovia.
Og jeg som hadde gledet meg til å sende bilder til bloggen og holde kontakten på den måten... stor skuff!!!
Kan vel si at jeg har vært kjempesint på mobilens og dataens verden.

I New York kunne vi leie tid ved dataen, men da hadde allerede datavegringen satt inn for fullt. Jeg bare småtittet på datamaskinen og sukke før jeg gikk opp på rommet igjen.

Vel hjemme har jeg lest mail, kikket litt på blogger og nyheter, og så tatt en kjapp kikk på bildene i storformat.
Egentlig så har hele turen vært en kjempeopplevelse, - helt utrolig!
I dag står "rydding" og "skriving" på programmet. Her er masse jeg har lyst til å dele med dere.

Vi "snakkes" senere!



Hello again!
Think I'm starting to find the right "ground" under my feet again. Or?
Since we came home friday evening I haven't tuned into my computer much. Had to make me look at my mail and reading some journales/ blogs. Strange.

Dusting Decluttering my brainbox gives answers as "disappointed" and "where to start?". 

Mainly I'm "disappointed" because I had no signals at all om my mobilphone all the time we were staying at my favorite place, - Cazenovia. My sister had signals now and then because she uses another telecompany than me.
Just half an hour away I got signals again.

At the second hotell we sleep, they had free Internet, but that was on your own computer, and I didn't bring my laptop. Wonder if I could when my mobile was down? Since my telecompany obvious do not have a deal with the one at Cazenovia?
And I had really looked forward to keep in touch with home and friends by using the phone and showing pictures.
Have to admit that I've been really angry with this new world of technology, - mobiles and computers.

In New York I got to use the computer for free down in the lobby the first place we stayed at, but the next place charged us for the time we would spend at the computer. 
I stared at it and went back to our room.

Getting back to my "normal" life here, I haven't (as I wrote) been much on the computer. 
But now, looking closer at all the photos and thinking back, it has been a great trip, nice vacation and brought so many nice memories back.
And created som new ones that never will be forgotten. 

Today I've put "decluttering", "writing", and "reading" on my list: I feel like digging into some real updates here.
Guess I'm back into using my computer again.

See you!