spt: for
SeptemberHar du et spesielt forhold til noen? ::
Do you have a special relationship with someone?
Hun er et år yngre enn meg.
De forteller meg at jeg hatet å få en lillesøter på den tiden .
(ikke et år senere når neste søster kom)
Vi var ikke så veldig gode venner da vi vokste opp.
For ulike?Vi hadde våre problemer og tøffe saker opp igjennom barndommen.
Mye nok å ta tak i på hver vår kant?
Så, da vi var 14 og 15 år gamle, sa det bare "klikk".
Snakket samme språk.
Kunne sitte i timesvis og prate, eller lese, se på tv, - lette hverandre opp på skolen og hadde de beste jentestundene sammen.
(vi lo så fælt da disse bildene ble tatt at kamera ristet på de fleste bildene!)
Hun flyttet to timer vekk fra meg, men ble ikke borte.
Selvom vi ikke tok kontakt med hverandre daglig...
For nesten tre år siden fikk hun brystkreft.
Bånn falt ut av hjertet mitt.
Å oppleve at denne flotte personen ble så fortvilet, så redd, så fylt av stå-på-mot for framtiden, - både trist og beundringsverdig.
Hun kom seg igjennom det, - og er frisk og oppegående i dag.
Hun er grunnen til at jeg engasjerer meg i støtteaksjoner for "Rosa sløyfe" og brystkreftforskningen nå og i oktober.
Hvor hadde hun (og jeg) vært idag uten alle disse sterke, flotte damene som har stått på og sloss mot brystkreften?
Miniteppet sydde jeg den dagen hun fikk beskjed om at hun var frisk fra brystkreften.
Gjør det du kan for å støtte forskningen.
I år har vi vår egen aksjon, vi hobbykreative damer - en auksjon skal være på qxl fra 10. til 16. oktober, og der midlene går til å støtte brystkreftforskningen.
Se hva vi har fått med så langt:
She is a year younger than me.
They tell me that I hated to get a little sister at that time.
(not a year later when my second sister arrived)
We didn't grow up close.
To different?
We had our own problems and trouble during childhood.
A lot to struggle with on our own?
Then at 14 and 15, we suddenly "clicked".
Spoke the same language.
Could sit for hours and talk, or read, or watch the same tv programs, - looked each other up at the new school, had the greatest girls time together.
(we laughed so hard at this photo session that my camera was shaking on most of the photos!)
She moved two hours away from me, but we didn't loose it.
Tough we are not the best at calling in on each other on daily bases...
Almost three years ago she got diagnosed with breast cancer.
The bottom of my heart fell out.
To see this great person so troubled, so scared, so full of guts to take what would come, - both sad and admirable.
She made it trough, - safe and sound today.
I made the little quilt/ postcard the day she was told she is safe for now, - no more cancer in her body.
She is the reason for why I think it's so important to support the "Pink Ribbon" actions that take place now and in October:
Where would she (and I ) have been today without all these great women who chose to fight against breast cancer?
Do what you can do to "Find a Cure".
