søt { 9 } sweet

Marsipan er søt.

På lørdag har vi den store marsipanbakedagen i min familie, – mor og far åpner dørene og så tyter vi inn fra fjern og nær.

Stort sett er de ulike konfektene allerede gitt, men de siste årene har det også vært rom for eksperimenter. Blandt annet har griser (som skal gies bort) sneket seg inn på lista, – og i år må vi passe på, for en fra den yngre garde har lånt ideen og allerede lovet bort en julegris i gave til en god venn.

Lurer på om mor og far har kjøpt inn nok marsipan i år? Det går jo ganske mye marsipan til en søt julegris.

Både jeg og andre ser ut til å “fornøie” oss i denne søte juletid.

Først dukket det opp en overraskelsesgave fra Gudveig, – et rosarødt stoff og et stoff med (lebestift-) lepper. Hurra!
Jeg så med en gang for meg et par sminketype-vesker med rosarøde lepper inni. Tror du ikke det hadde vært stilig? Nå skal jeg sette denne ideen på lista over aktuelle småsaker som kan syes på nyåret og før neste jul kommer. For jeg ser jo at timeglasset “før jul” begynner å renne ut.

Den andre pakkegaven kom fra Lise :: lises hobbyblogg, – jeg ble jo med på trekningen om retrostoffene fra hennes misunnelsesverdige lager. I går lå den i postekassen. Hurra!
Jeg kan se for meg puter av panelet med dame og menn, kanskje bakstykke eller innsidefòr av det lyseblå-grønne, og det gule stormønstrede skal jeg sy meg noen tøyservietter av. Har nemlig fått tak i et flott retromønstret rødt stoff også, og siden det blinket seg ut som alternative juleservietter, kjenner jeg at jeg har lyst på flere tøyservietter i nær framtid.
Jeg skriver det også opp på listen min for etter jul.

Lurer på om miriam elisabeth liker de røde merkelappene jeg har pakket ned sammen med de hvite, – de blir med meg til postkontoret i dag.
Ja, for du vet vel at i dag viser kalenderen 16. desember, og at det er datoen posten anbefaler oss å sende pakker om vi ønsker at de skal nå fram til julaften?

   

Jeg håper at flere med meg kan ha fornøyelsen av å finne søte pakker i postkassen i nær framtid.

* tøyservietter :: skråhjørner + rette hjørner
* søte refleksmerkelapper :: lise
* søte saker hos hilde & frk fryd
* siste dag med “bake-kake-søte” hos fotomorro

 :: flere søte desemberbloggere ::

tilfeldig :: random #2

Jeg trakk bland kommetarer sist uke (sånn som forrige uke), og via random.org dukket tallet 12 opp.
På lista mi stod miriam elisabeth for den kommentaren:

Syns de var riktig så skjønne :)

Nå visste du ikke, miriam elisabeth, at det var slike merkelapper jeg tenkte jeg skulle sende til den som ble trukket ut blandt ukas kommetarer. Derfor var det jo ekstra hyggelig for meg at du likte dem.

Nå kommer et knippe gavepakkelapper til deg i posten. Ikke helt som disse her, men sikkert brukandes til noe, de også.

Neste søndag er det noe annet som venter på å bli sendt i posten til en av dere som kommenterer på smått og stort denne uka er.

Hurra!

rødt { 10 } red + reds

Det er fort at “å se rødt” kan få en annen til å bli litt “blå”.

I dag ble en slik dag, og da kan en jo både snuble over det ene og det andre.

{ trekke blånisselua godt på }

{ legge lokk på følelser og skru tett igjen }

{ ta bussen til ingenmansland }

{ og få være litt alene i alt det blå }

Og så komme tilbake og være klar for de gode, røde gledene i livet:

Forresten, de som lurte, så er det ikke uten grunn at mobilen har røde detaljer, nei. Rødt er hjertefargen, må vite. Mange hjertelig venner å ringe til fra en slik telefon. Hurra!

* blue christmas :: jon bon jovie

rødt i flere desemberblogger ::

gåtur { 11 } wandering

Å gå en tur hver dag, er sunt for kropp og sjel. Uansett om det er mørketid og travel førjulstid. Eller sommertid.

Klarvær, sol, lyset gjør noe med folk,  og spesielt på en søndag, etter forsmaken på god julemat.

Da jeg snørte sko på og vandret ned mot havet, møtte jeg på folk til og fra standen. Disse med løpesko og tung pust, de som var ute på rulsetur, og de unge små på veien med foreldre og besteforeldre.

Det var faktisk godt å komme seg ut, å få beveget på seg og å få frisk luft. Stillheten opplevdes også som riktig. ~ long litt woon

Jeg så en dame som satt i vannkanten og fotograferte bølger. Speilrefleksen klikket stadig: Nye bølger kom inn. Nye motiver å fange.

Hjemme igjen fikk tilfeldig bloggvandring meg til å finne Tønsberg Kameraklubb. Etter fotokurset i sommer er jeg kanskje klar for å tråle slikt ukjent terreng?

Jeg lurte fælt første gangen jeg leste dette ordtaket, – dette gir ingen klar mening, tenkte jeg. 
Tankene spant videre. Fort var jeg langt inni tankegangen om hvor ofte vi legger ut på tur i “ukjent farvann”. At vi kaster oss uti det og velger en vei som ikke nødvendigvis peker seg ut som den mest sannsynlige, den selvfølgelige, å ta. Eller at vi “tvinger” oss sjøl til å ta et valg vi innerst inne vet at vi burte ha tatt, kanskje for lenge siden, men som vi ikke har funnet mot til.

Og så vandrer vi der, inn i det ukjent, nølende, eller med hodet høyt hevet. Legger ut på tur med skjeen i øret framfor kart og kompass og tydelig utstaket kurs.

* sleivkjefta gåtur :: oppland arbeideravis
* gå nye veier inn i det ukjente ::  jamie ridler studio
* fotosafari :: puff til å gå tur med kameraet

gå en tur innom flere desemberbloggere ::

spill {12} games

I forkant av i dag hadde jeg liksom forestilt meg at jeg skulle poengtere gleden ved de gamle, gode brettspillene. Samarbeid (og motspill) over en lav sko: Først i mål vinner.

Monopol, stigespill, og for de litt eldre lesekyndige og vitebegjærlige: Trivial Pursuit.

Men så sitter jeg her og minnes egen glede ved Pokemon (var det flere foreldre enn jeg som ble fasinert av det spillet og lurte seg til en egen save mens ungene var på skolen?), Zelda på gamecube og Syberia I + II på pc'en.

Jeg kan ikke si at jeg er særlig god på strategi og husk i sånne spill, men de er så dyktig laget at når en får tak i en god gå-meg-igjennom (walktrough), er det som å dikte sin egen film, en opplevelse av å spille med og diktere utfallet.

Juks, sier noen. Men spillene, - hvem er motstander og hvem er det som skal ha gleden av å spille det? Den som kritiserer eller jeg som spiller?

Helt siden i fjor har jeg skult mot Wii-konsollen. Slagt en hellig ko :: liselotte fortalte så levende om hvor artig familien hadde det i romjula med sport-spillene. Tenk å få rompa opp av sofaen samtidig som en "spiller", - det må da være noe?

Ungene har hatt stor glede av "guitar hero", både syngesanger og gitar-"klimpringen". En annen type spill enn å slå en terning eller klikke hit og dit på en skjerm. Musikk-kunnskap fikk de også gratis med på kjøpet.
Lurer på om Beatels er noe å tenke på i år?

Forresten, - jeg er en meget dårlig taper i brettspill. Føler meg lurt hver gang.

Førsjulsbloggingen hatt sitt et spill med meg, - jeg var så sikker på at jeg kom til å skrive om og dokumentere, vise bilder, fra juleaktiviteter og julepynt og utstillinger og opptreden, kanskje. Har det blitt slik? Niks.

Vi har noe av den roligste førjulstia på lenge, og vi nyter det. Julepyntinga er det blitt lite av ennå, - og sånn er det kanskje når man er lite hjemme og heller ikke er så opptatt av saker og ting, og setter fokus mer på  at menneskene er der?
Jula kommer, og førjulstemninga er det lite å si på, - den er her. Det er heller rødt og pynting som har uteblitt. En merksnodig observasjon.
Jula blir hjemme i år også, og med flere tallerkner på bordet enn to. Jeg vet at når det dufter ribbe, når rød duk l igger på bordet og lyset spiller i blanke glass og nypusset sølv, er julefryden på plass helt inn i margen.
Tror jeg er vinner av dette julespillet: Hurra!

:: sjekk hvem som spiller med videre i desemberbloggene

ps. jeg trekker ut en kommentar fra denne desemberuka og skriver litt om det i morgen, tenker jeg.

noter {13} note and notes

Er du av den som noterer her og der? Jeg er av dem. Smålapper, halve ark, i de små notisbøkene og i de større journal-bøkene: Mye notater og småord kan bli til noe stort en gang. Kanskje. Uansett, det jeg noterer samler tankene og gjør at jeg kan hente fram innholdet senere.

I disse dager blir mye notert i forbindelse med listeskriving, - juleforberedelser gjør sånn med meg.

I mange, mange år spilte datteren i korps. Noter ble flittig lest. Enda flittigere på notelesing når valg ble tatt etter endt videregående. Fortsatt leses noter av den dama, og på denne siden av jul går tanker til førjulskonserter og julekvelders kirkekonserter: Det er noe eget med blank messing i skinnet fra stearinlys.

Norge har fostret mang en "stor" musiker, dyktige folk som er også kjent utenfor landets grenser. Nå har Bergens offentlige bibliotek åpnet for sine bilder på flickr. Først la de ut bilder av Edward Grieg og Ole Bull, men nå er samlngen deres offentlig og åpen for alle. Det betyr at de kan brukes uten restriksjoner. Hurra!

Sånn er det vel med oss mennesker også, - er du hund eller katt?

Nå er vi akkurat halvveis mot julaften i desember: Hurra for alle som har blogget og tellet ned!

* julemusikk-videoer i sidemenyen ::  9na's julekalender 2009
* godbiten over alle :: muffinmamma - jorid
* være der - blå kors barnevenn :: HeidiDeAnna

:: noter deg flere desemberbloggere, - hurra!

lys { 14 } light

I disse mørek tider, den mørkeste tiden på året, tenker vi masse på lys, ikke sant? Lys ute, dagslyset og sol, og lys inne, – lamper og stearinlys.

I dag banket det skikkelig hardt på døra mi. “Du må bare komme! Hvor er kamera ditt!?! Solen står jo opp!” Søster’n trippet og ivret.

Vi har ikke hatt mye sol, og også lite klarvær, den siste måneden. Mørke skyer, en del regn til tider, gir lite dagslys. De soloppgangene vi har fått med oss, kan telles på en hånd.

Se så fin soloppgang vi fikk!

Det er ikke så lett å fange både detaljer i det mørke og fin-lyset i soloppgangen. Sånt krever øvelse og forståelse. Kanskje jeg må bli med på fler soloppgangsturer framover?

To uker til nå, så snur sola og vi får mer lys, - hurra!

* god-morgen-himmel :: monica
* merkelig fenomen på himmelen :: elisabeth augusta
* himmeltitter'ne :: skywatch friday
* sol på vallø :: søster'n (beate)

:: lys-spredere i mørketia: mange desemberbloggere, - hurra!

les { 15 } read

Jeg kan fortsatt minnes dagen (og følelsen) da jeg “knekte lesekoden”. Å lukke det gamle donald-heftet med blokkbokstaver i snakkeboblene, og vite at jeg hadde lest alle boblene og forstått hva som stod der: Helt ubeskrivelig.

Så fort lesekoden var knekt, åpnet det seg en ny verden for meg og bøker, alle mulige bøker, ble åpnet og studert. Foreldene mine kjøpte et slikt utvidet leksinkonbind (mindre emner, men mer om hvert emne) og jeg satt i finsofaen og leste dem.

Biblioteket besøkte jeg flittig på vei hjem fra skolen. Så mye mer intressant det var i voksenavdeligen enn i ungdomsavdelingen. Gav meg en bra sluttkarakter i særfag på ungdomskolen, men det var til å trekke på skulderen på, – jeg hadde jo bare lest det som intresserte meg.

Vit at det ble ikke så enkelt seinere i studietiden. Men allikevel: Leseglede er noe helt, helt spesielt og vi som finner den på vår vei, vi er heldige, vi!

I dag er det meget enklere å være sin egen utgiver enn det var før, – data, bildebehandlingsprogram, skriveverktøy og utskrivere, gjør den prosessen så mye kjappere og forenkler leddene.

Jeg sier ikke at vi ikke trenger de store forlagene og de bokprosjektene som tar minst et år å få ferdig, men der finnes småbøker som gir gode opplevelser til leser.

Under her ser dere tre slike små “zines” ( miniutgave av “magazines”) fra Deborah Boschert, en meget kreativ art-quilter fra USA. Jeg bestilte dem via etsy, og de kom kjapt i posten (hvis noen er intressert).
Disse er jo helt i min gate, – symboler, seriequilting og litt påfyll. Men jeg vet at det finnes så mange, mange flere der ute som publiserer sine småstykker og gir oss gleden av å vandre inn i uendelighetens bibliotek.

Åja, jeg tenke litt på julegaver, – det er alltid hyggelig med bøker i julepakkene. Et år telte jeg 7 bøker før jeg la meg en barne-julaften, og fire av dem var tykke bøker jeg hadde ønsket meg veldig, bla. Roots.

Men tykke, innbundne bøker er dyrt (for visse folk som har samme budsjett som meg), og da slo det meg: Du kan faktisk låne en bok på biblioteket, pakke den pent inn og legge ved et kort der det står at mottakeren får en måned på seg til å lese før den må levers inn. To fluer i en smekk, – en god bok å lese + ikke en sak som fyller opp heimen. Hurra!

Forresten, har du fått med deg at bibsys nettside har egen advenstkalender i år? (takk for tipset, Sølvi)

* bibsys :: fag- og forskningsbiblioteket
* iHanna :: A Creative Year – selvpublisert blogbok
* whip-up :: self publishing your blog

:: les fra flere desemberbloggere

herlig-het {16} glory

På en eller annen måte forbinder jeg juletiden med "herlighet", - jeg tror det må være i forbindelse med korsang og levende lys som blafrer.
Kan det stemme, tro?

Det er også den stille tiden, den om morningen, som jeg husker fra da jeg var liten: frokost-tid i fellesskap og med adventslysene tent.

I dag prøver jeg å finne litt "herlighet" i førjulstia, - den tiden om morningen med et levende lys, kaffe/ te og håndarbeide. Og den tiden på kvelden da også roen har senket seg, pusten finner veien ned i magen og det er godt å kjenne stille glede.

I dag var det julesalg av produkter fra "Grevens hjemmelagde": Brente mandler og sennep (fra eget kjøkken). 
Kjøkkenskriver'ne solgte både rød surkål og juleskinke samt masse ulike julesmåkaker og julegodter. Men disse 2 første produktene ble det reklamert mye for i og med at deres elevbedrift står for produksjonen, regnskapet og markedsføringen.

Nå har det hjulpet på markedsføringen at et par desemberbloggere har lagt ut sin versjon av brente mandler. Bilder av herligheten har liksom festet seg på netthinnen. Ja, nesten så jeg kjente smaken i munnen på forhånd.

Familien samlet seg og la inn forhåndsbestilling på mandler, - fine julegaver, ikke sant? Dessverre kom vi for seint til krumkakene. De skal stekes på eget kjøkken i år, men en forhånds-smak fra julesalget hadde passet godt i denne herlige tiden.

* søt-salte brente mandler :: linn mette
* godt krydrete skold'te mandler :: magfly
* brente kanelmandler :: marita bk
* brente mandler for dummies :: turbolotte

:: flere herlige desemberbloggere, - hurra!

hvitt { 17 } white

Tror du det blir hvit jul hos deg? Her kan man jo lure, – jeg har ikke våknet opp til lyden av stille snø, bare knasing fra is i 7 kuldegrader.

Fra mørkt til lyst, – jeg må si at jeg liker lyse rom, at interiøret er lett og lyst og luftig slik at de rommene vi har, ikke kjennes små og mørke. Det er jo ikke så rart. Ingenting føles så uendelig vidt og fritt som en snøhvit vidde på vinterstid.

Fargevalg kan være vanskelig. Eller så vanskelig som en gjør det til.
For meg handler det jo om å bli bedre kjent med seg sjøl, over tid, og da hjelper det med år på baken (ja, ikke den baken, akkurat).

Jeg vet at rom jeg bor i, bør være lyse. En god del møbler også. Når jeg syr/ er kreativ tidlig på våren, trekkes sylyst og øyne mot skarpte, klare farger, og når det glir mot jul, savner jeg mer rødt i stoffsamlingen.

Og hvitt papir.

Det som ser ut som klistremerker eller glansbilder, er utklipp fra en viss julereklame som kom i posten. Mye fint å klippe fra den.

De små pappremsene (ca. 10-12 cm x 3-4 cm) fikk hull, skrå hjørner og en grønn tråd  i seg. Sammen med rødt pakkepair og hvitt pakkebånd, tenker jeg at de kan bli bra?

flere merkelapper
* røde hjerte-merkelapper (gamle bloggen :: 2005)
* grønne tre-merkelapper (2006)

mer hvitt
* jul i sølv og hvitt
* hvitt – en varm interiørfarge 
* mange nyanser av hvitt
* hvit fredag hos marie friis

:: flere fargerike desemberbloggere

lek {18} play

Jeg tenker at mange kreative løsninger kommer til en fordi en velger å leke med løsningstanken på en utradisjonell måte. I lekens rom er ingeting satt i konteks med det som er alvor, det som er virkelig. Man kan kopiere virkeligheten uten konsekvenser, – for så å gå tilbake til virkeligheten og gjenta prosessen når en tror at den vil fungere i det virkelige livet også.

Jeg er helt enig med Arne Næss når han sier at vi må fortsette å leke. Hvis vi slutter å leke, stivner vi. Vi må tørre å dumme oss ut og ta sjanser. Bare på den måten blir vi skapende og kreativ.
    ~ leif nøttestad :: lek for livet

Jeg vet at jeg leker mye i tankene. Det uformelle, det som ikke er skummelt.  Jeg blir ikke satt til veggs for å tenke som jeg gjør (for folk er nok ikke telepater i flertall her omrking),  og for  “Min tanke er fri” ( gjendiktet av cornelis vreeswijk) .
Det er først når jeg åpner munnen, eller legger fram løsningen på problemet, at det blir alvor.

I går kveld trakk jeg ut en av de som har kommentert på bloggen siste uke. Helt fram til at det står her på trykk, har det vært en lek. Nå er det pluteslig ramme alvor.

Jeg satte opp alle navnene ettersom de dukket opp og gav hver kommentar et tall, – og de tallene satte jeg inn i random.
“23” kom ut på toppen, – og det var Petunia. Pakke i posten kommer til Bergen om få dager (om posten gjør jobben sin).
Hurra!

ps. takker til alle som har vært med å leke så langt.

mer lek:
* lek med bilder
* lek med (male-) farger

 

:: flere lekende desemberbloggere