himmelsk søndag :: sunday’s sky

Nå er det faktisk slik at en soloppgang kommer før en syvsover får sett den.

Denne søndagsmorgene måtte jeg være kjapt ute for å fange rødskjæret på himmelen. Her endret det seg nesten hvert minutt. I løpet av ti minutter var det noe helt annet å se. Kanskje et kvarter?
Jeg tok ikke tiden så nøye, men det kjentes som om det rosarøde skuespillet på himmelen var fort over.

Vi lurte på om det kom til å bli en fin dag. Men så fort sola rant der i lys-sprekken, forsvant den bak skyene en del timer.

For VM i Holmenkollen var det heldigvis en mye finere værdag enn lørdag, – hurra!

{ iphonography - hipstamatic/ john s lens/ cafe ceafenol film }

insp
* himmelsk #24 hos petunia

sexy og gal :: crazy and sexy

I dag kom boka jeg har ventet en stund på.


Jeg har allerede en bok fra damen. Den svarte til forventning. Denne boka krever mer mot og vilje til egeninsats fra meg, men med slik en veileder slipper jeg å gå famlende alene.

Jeg er blitt modigere, - for det handler jo om resten av mitt liv.

en fot etter den andre :: one foot after the other

Jeg har fått lyst til å løpe igjen.

Det har vært dårlige tider for løpelysten min. Kaster jeg et tilbakeblikk, så ser det ut for å være et slags system: Kommer lysere dager, våren og snøfrie isfrie veier, så sitrer det i beina og dørstokkmila er forsvunnet som dugg for solen.

Har du det sånn? Blir det lettere å gå ut og være ute når dagene er lysere og varmen kommer?

I år har jeg faktisk psyket meg opp til denne tiden. Nærmest satt et stort og rødt kryss i kalendere, hentet fram gammel motivasjon og funnet fram et par nye. For da indre løpelyst sa at nå var snart tiden der, var hverken helsa, bare veier, kuldegrader og mørketid på min side.

Jeg har før brukt løpeprogrammet C-2-5k (coach potatoe to 5k runner). Første gangen gjennomførte jeg til punkt og prikke, men det trengte jeg veldig fordi jeg ikke hadde brukt løpefarten annet enn i fullt firsprang etter småunger i et skummelt øyeblikk. De siste årene har jeg brukt starten som del av forsiktig opptrapping, men kastet vekk resten sånn midt uti. Gammelknirk i knærne er mest grunnen, – når jeg ført virkelig er i gang, er det dumt å få verk og måtte hinke i tre uker, ikke sant?

Nå er mye bedre på i hvert fall to områder, og bare sola slår litt til og feier kuldegradene tilside, kan en håpe på mindre is på veiene. Før isen tynnes ut, har jeg nå fått slengt på meg tykkjakka og satt hodetelefonene utenpå lua. Med skjerfet godt i halsen kan en jo trekke luft og få gå-fart på beina mens en tar inn lys og lytter til damestemmer som forteller eller synger.

Snart, sier jeg til meg selv, snart.

Her om dagen så jeg filmen “run, fatboy, run”. Kort fortalt løp mannen fra gravid kone rett før alteret, har latt seg selv forfalle rimlig mye, men da kona får en beiler med penger i banken og løpesko, bestemmer helten seg for å løpe marathon for å få damen intressert igjen. Alle vet jo hvordan det går, siden det er happy ending og sånt, men underveis er det noen gullkorn.

“er det ikke en spesiell teknikk?” spør helten sin kamerat-trener.
”du setter en fot foran den andre, om igjen og om igjen, veldig fort”

Det sier vel alt.
Og et par gode løpsko. Helten fikk dem av sin husvert. Mon tro om sportsbutikkene har vintersalg på løpesko nå?

insp
* 10-ukers opptreningsprogram for løping (em en uke gåtrening først)
* ingrid kristiansens løpetips (visste du at damen er en dyktig quilter også?)
* grete waitz tips på treningssko
* løpesko best-in-test 2010 (og kanskje på tilbud nå?)

ps. Fant noe spesialeneheter for sofagris-til-5kilometerløper til å kjøre i bakgrunnen for musikkvalget på ipoden. Sikkert lurt med en trener som blåser i fløyta hver gang en skal plassere føttene litt raskere ned på veien. Kan jo nyte naturen da i stedet for å følge med på klokka.
Kanskje.

test :: starbucks frappucino

Her om dagen oppdaget gutten og jeg nye saker i hyllene på meny.

Det er sikkert ikke noen hemmelighet at jeg er tilhenger av starbucks og kaffen derfra? Vel, det spiller ikke noen rolle om du visste det, men nå vet du det. Saker er den at de gangen jeg har vært utenfor Norges grenser, så er det starbucks som serverer meg den kaffen som minner meg mest om hjemmetraktet evergood, – og hurtigkaffepulveret til friele. Det blir som å komme hjem når til og med kaffesmaken får fram hjemmelengselen etter gode, gamle moderlandet.

Jeg kan sikkert finne masse gode argumenter for å holde meg langt unna starbucks sine produkter. Men er det ok at jeg ikke trekker inn slike negativiteter akkurat nå? Midt i gleden over å finne gelde i hyllen på meny?

God, svart kaffe uten tilsetninger, – det er min favoritt. Men det er ikke det markedet starbucks innvaderer. I stedet er det kalde drikkeblandinger i kjøleskapet som får besøk. Myste godt på latteversjonen fra seattle, men lot meg overtale til frappucino med vaniljesmak på glassflaske. Prisen var nesten en femtilappen. Avtaler ble forhandlet, – gutten og jeg gikk for å dele flasken. Da kan en jo si at prisen pr halv kopp nesten ble det samme som en av de andre kaffeversjonene i pappbeger.

Hva gjør man ikke for litt glede på glassflaske?

Spørsmålet var selvsagt, – ville vi (jeg) finne glede i denne drikken?

Første smak gav minner om italiensk kaffeis, – rik på smak, søtlig vanilje, med en dæsjh av kaffe og kakao. Ikke verst. “Dessert!” var første tanken.

Ettersom kaffeversjonen forsvant fra koppen, ble totalinntrykket litt for søtt for meg. En slurk hadde vært nok for meg. Da vet jeg det. For gutten derimot (som ikke drikker sort kaffe som mor) var frappucinoen noe han kunne tatt med hjem fra butikken hver dag, gjerne flere flasker.

I går tittet jeg på innholdet. Drikken inneholder jo low-fat milk og hvor mye energiske kalorier blir det da? Ups, – bakoversveis diluks. Selv med lettmelk gir knappe tre desiliter kaffesmak tohundre å ta med på neste gårunde. Ikke rart at jeg opplevde søtsmaken som påtrengende. Og lettmelk i seg selv utgjør omtrent halvparten av mengden, så da ligger vel resten i sukkeret?

Men god var den den første smaken. Veldig god.

Flasken var superstilig, så den har vi vasket og satt opp på hylla for eventuelt å ha et par somemrblomster i. Gjenbruk, vet dere. Det står på flasken: please recycle. Jupp, vi gjør det her, enten det er pålagt av søppelfiramet eller av ren glede over fine falskefasonger.

konkusjon
Stilig flaske, veldig god på smak i små doser, noe mer enn lommeboka mi tillater for daglig innkjøp, og litt stor dose energiske kalorier om en ikke er mye ute på tur.

Kan jeg lage den hjemme? Sikkert, – men det er noe eget med starbucks, da.

husbygging :: building a house

Lørdag bygget jeg meg et hus.

Det ble ikke store greiene, knapt så lille rosin får tak over hodet. Og enda jeg valgte den gamle lafteteknikken med hele stokken lagt i firkant, så stod huset ferdig reist på under halvtimen.

Tenk om husbygging i realiteten var like kjapt gjort?

Husblokka er bygget etter fristils-veiledningen til sarah, - akkurat som de blokkene mor og jeg sydde sammen på quiltelagets sylørdag. De teppeblokkene forsvinner jo ut av huset snart (håper jeg). Mor har bygget et par hus til hos seg, og jeg vil også være byggherre for egne hus.

Den lille kontrollfriken lot seg ikke helt stoppe, så jeg rotet i restepose og resteskuff og fant litt fram for å få oversikten liksom.

Jeg kan ikke for det, men en av de tingene jeg fasineres av i lappesøm, er spisser, - disse spissene som er der i ytterkant av trekantene. Inni meg blir jeg faktisk litt trist når hjørner kappes av. Kanskje jeg automatisk ser for meg at der man strekker seg helt ut, kappes muligheten av tvert?
Forresten, - en l iten rettelse her, - mine muligheter. Hvordan andre syr sine spisser er kun og bare deres sak. Ingen kritikk, ingen quiltepoliti-lignende tendelser. Bare en magefølelse for egne hjørner og spisser og muligheter.

Tilbake til husbyggingen: Jeg tok nå hammeren i egen hånd og bestemte meg for at når jeg reiste huset, fikk taket komme på til slutt.

Som tenkt, så gjort, - og huset stod ferdig.

To nesten helt like fugler har det også blitt på meg de siste dagene. Hus og fulger, - det var januar. Hjertet er for februar. Mon tro hva sarah og molly byr på i mars?

insp
* frisømsblokker :: hus + blomst + fugl + hjerte
* * fristilsgruppa til sarah & molly på flickr

søndagshimmelen :: sunday's sky

I dag er søndagshimmelen grå.

Det er nesten så himmel og fjord går i ett med landskapet.

Inne er det godt og varm, mens ute viser gradestokken -15 og råheten ligger i luften. Vi speider utover isen med kikkerten, - er det oljen vi ser der ute, tro?

Så kom oljen duvende over fjorden fra det islandske containerskipet «Godafoss», som torsdag kveld gikk på grunn utenfor Hvaler i Østfold.                                   ~ tb.no - 20.2.20011

{ iphonography - hipstamatic/ chunky lens/ blanko noir film }

himmelsk #23 :: se flere fantastiske himler hos petunia

insp
* om hipstamatic

snart en quilt :: a quilt soon

Så kom vi ett skritt lengre på teppet som skal doneres til barneavdelingen på sykehuset her i byen.

Mor sydde tre fugler hjemme etter syøkten med quiltelaget. 
Vi snakket en del sammen om hvilken farge det skulle være på siste ramme rundt. Valget falt på brunt.

Nå har teppet kommet til meg, klart med bakstykket og rød lukkekant. Det er bare å få på plass vatten og quilte i vei.

Etterhvert, - det hender ting tar litt tid.
Men jobben er min, og jeg skal få quiltet det før påske.

insp
* fristilsgruppa til sarah & molly på flickr
* forrige blogpost om denne quilten
* frisømsblokker :: hus + blomst + fugl

notater :: notes

Morgenskriverier nok en gang, - jeg er der igjen og det har vært godt.

Det er en del av oppryddingen i hodet. Støyen blir filtrert og bare det tydeligste kommer igjennom som viktig.

Bakkekontakten stabliseres. Den svevende følelsen, uten mål og mening, forsvinner. Tåka letter, og det blir letter å finne veien videre.

I fire uker logget jeg meg hver ukedag på en blogg der kurslærer la ut nye leksjoner. Det ble som å møte opp til en 5 minutters kortforelesning, og så var det min oppgave å la kulepennen feste tankene på papiret.

Det kan fort bli mye unødvendig støy som prøver å nå fram først. Som at "jeg vil ha mer kaffe nå!" liksom er det aller viktigste her i verden. Eller at "her er det stille i mørket".

Noen ganger tar det tid før kanalvelgeren finner rette inntilligen og støyen legger seg. Ut av hodet, ved hjelp av penn og papir, kommer det bedre fokuseringtanker. De som gir ro, de som lander sjelen, rydder opp i landskapet og lyser opp veien videre.

Jeg har lært mye disse ukene, - mest om å fokusere, rydde opp og balansere på en stødigere grunn enn før. Med julia cameron har jeg følt at det blir mest å finne styrken og veien i den kreative verden. Nå var det vel så mye å balansere alle tenkelige hendelser på en kontruktive måte samtidig som rom for kreativiteten ville være der.

I hvert fall er det sånn jeg tenker på det nå.

Å notere morgentanker handler ikke bare om å skrive. For meg blir det også å få festet framtidige prosjektideer til papiret. At jeg skuffer meg selv ved å bygge luftslott jeg aldri vil se. Å se tiden tydligere så jeg ikke har forventninger om at veien er kortere enn den er. Eller finne de små skritten på veien mot realistiske holdepunkter. Og veien videre når det stoppestedet er nådd.

Helt konkret handler det om å balansere hverdagene for å åpne for min kreative lek. Enten det er å sette sammen fargerike stoffer til et tekstilt arbeide med innhold, ha et stikketøy på pinnen til små tidslommer i dagen, notere en tanke til et blogginnlegg eller en trykkbar artikkel, - ja, så er det å vite hvor en henter gleden i kreativiteten så en slipper å gå til sengs med følelsen av at enda en dag har forsvunnet mellom hendene på en uten at "noe" er blitt gjort. Være mer våken, ta mer vare på seg selv, og å møte øyeblikket når en ser det.

insp
* shifting grounds :: stephanie lee (kurset jeg tok nå i jan + feb)
* julia cameron :: bøker
* ord og blogging (november 2008)

test :: hipstamatic

Ingen hemmelig at akkurat nå fokuseres det mest ved hjelp av iPhone-app'en Hipstamatic her hos meg.

Hipstamatic er en kamerautvidelse. Det enkle mobilkameraet forvandles til den gamle kameramodellen der man la film i bakpå, tittet gjennom søkervinduet og knipset. Ingen fokuseringemuligheter, fast lukkertid og blenderåpning, og resultatet lå på vent hos fotografen en uke etter at du hadde levert inn filmrullen.

Vi over førti husker kanskje mor og fars stolthet når bildene kom i hus?  De bildene som var tatt med kameraet som var så "enkelt at selv mor kunne bruke det"? Ofte var både sommerferiens 5  bilder og julens 3 på samme filmrull.

Her ligger Hipstamatics hemmelighet:  Kameraet tar bilder der og da og i etterkant er det dette du får. De trofaste, mest "rene", insisterer på at bilderesultatet skal få være som det er og ikke redigeres i etterkant, hverken på mobilen eller på pc.

Dagens kameraeventyr lar oss jakte på bilder som nøyaktig fanger det synsinntrykket vi ser gjennom søker (og på skjerm), eller det bildet vi ser for oss i hodet der vi planlegger tid, lys, vinkel og fokusområdet. Hipstamatic byr på det stikk motsatte og overrasker stadig. Du tror du har valgt rett film og linse for anledningen, og så slenger det fram et resultat som knapt lar seg beskrive. Akkurat som da far la konvolutten med bilder på bordet hjemme.

Heldigvis, - i motsetning til de gamle kameraene så må ikke alle 12, 24 eller 32 bilder knipses med samme film. Jeg husker at planleggingen var viktig, - skulle det både sommerferiebilder og julebilder i mørkt innelys på samme film, så kunne det ikke være annet enn en midt-på-treet-film i kameraet. Resultatet ble deretter, - en god del for lyse og en god del mørke bilder. Blitskuber kostet også ekstra. Fotografering var ikke for de med slunken lommebok.

Hipstamatic er basert på et ekte kamera, kun produsert i 153 enheter, forteller historien. Navnet og utseene er der, men samtidig så blir det liksom å ha lomma full av små hurtigkameraer og "lekekameraer" av ulik kvalitet.

Nå kan man bytte film etter to bilder, bytte linser som om man har flere kameraer i veska samtidig, og her er flere ulike blitstyper. Fremkallingen er gjort på sekunder. Med oppdateringen som tok app'en inn i 200-kategorien, ble framkallingen hurtigere og foregår i bakgrunnen mens en kan knipse videre (før måtte en vente til et og et bilde lå til framkalling, og så knipse et nytt bilde). Fotodata (hva en bruker av linse, film og bliltz) er lettere tilgjengelig. De har forbedret et par glipper, lagt til flere sosiale media-sider som folk bruker (facebook, twitter, flickr) og opprettet et eget fellesskap som kan benytte der og da. "Kan" er nøkkelordet, - her er det bare en sjøl som bestemmer om en vil dele bilder på websider eller ei.

Hipstamatic-enheten tilbyr noe fast av linser, blitz og filmer ved førstegangskjøp. Deretter kan man kjøpe flere pakker med filmer og linser. I tillegg tilbyr de nå og da en spesialpakke med en linse og/ eller film for en kortere periode, - noe som gleder faste brukere og skaper stor frustrasjon bladet dem (oss) som ikke har kommet til iPhonen og Hipstamatic tidligere.

Avslutningsvis (om du har hengt med helt hit) vil jeg si at min begeistring for Hipstamatic kom med der hvor jeg oppdaget at øyeblikket fanges og "bilderedigere" gjøres før og ikke etter at bildet er tatt. Det kjennes deilig å komme vekk fra datamaskinen og redigeringprogrammet, - jeg får fokusert mer på hva som er i bilderuten enn å jakte på å få fram en spesiell steming eller et utsnitt ved hjelp av programmer på pc'en. Øyeblikket og det som er i søker-ruta, blir det viktige. Jeg knipser flere ulike motiver i stedet for å ta mange bilder av samme situasjon og objekt. Kanskje jeg er litt flinkere til å fange dagen min og dokumentere for ettertiden? Kanskje jeg blir flinkere til å også bruke mine to andre kameraer (canon ixus og nikon speilrefleks) bedre i tiden som kommer?
Det føles sånn allerede.

småtips
* gå inn via verktøyinnstillignen på telefonen og sett enheten til at det du har i søkeruten er det som blir fotografert.
* inne i albumet vender bildet seg om du banker lett en gang, og vises større om du banker lett to ganger kjapt.
* når du banker lett en gang og bildet vender seg, så får du opp mange muligheter i menyen under bildene, - sjekk dem ut i et ledig øyeblikk. Kanskje du vil delta på en av konkurransene?
* om du ønsker å skrive ut/ framkalle bildene på papir, så pass på at du har satt enheten til å ta + lagre beste kvalitet av bildene: vend kameraet og sett "pinnen" ved linsen på største "prikken" (high quality). Framakllingen tar litt lengre tid, men er vel verdt det om du kanskje en gang vil mer med bildene dine enn å bare ha dem på telefonen og/ eller publisere dem på internett.

insp (for den som vil lese mer om Hipstamatic-enehten)
* orginalen
* hipstamatic-enheten på itunes 
* hipstamtic-gruppa på flicker :: mye nyttig i diskusjoneforumet
* life in lo-fi :: hipstamatic
* iphonography :: hipstamatic

hjerte { gjøre selv :: DIY } heart

Fristilsgruppa som Turid viste meg, presenterte hjerteblokka for februar.

Kutt-og-sy-veiledningen fikk vi ikke sånn direkte, men det ble hintet i klartekst at vi sikkert klarte å knekke koden sjøl bare vi prøvde.

Fredag skisserte jeg i notatboka, lørdag renskrev jeg litt på teksten, men først mandag klarte jeg å få en halvtimes økt ved symaskinen. Ikke verst, men så absolutt ikke i rute til den store hjertedagen vi alle elsker.

I går flikket jeg litt på bildene, og akkurat nå vet jeg ikke hva det blir videre av hjerteblokka. Diverse krumspring hopper rundt i hjernen, og alle er quilterelaterte selvfølgelig.

Det finnes mange fristilsmåter å sy hjerteblokker på der ute i verden, både i bøker og på internett. Her er min versjon akkurat nå, og den kan jo være til glede for flere, ikke sant?

Forresten, – hjerte blir sånn ca 5” x 7” stort (msm), og så kan du jo beregne å sy noen remser rundt for å fylle ut bakgrunnen (slik jeg gjorde).

Hjertestoff
1 stk 5” x 5”, – del 1
2 stk 2,5” x 2, 5”, - del 2 + 3

Bakgrunnsstoff
2 stk 3” x 6”, – del A
1 stk 2” x 2”, – del B
1 stk 2” x 3”, – del C
Rense(r) på ca. 2” bredde til å fylle ut bakgrunnen til slutt.

Du må kutte del A diagonalt, fra hjørne til hjørne, 2 ganger, - en gang der du starter øverst i venstre hjørne og ned mot høyre hjørne, og en gang der du kutter fra øverste høyre hjørne og ned mot venstre hjørne. Dette for å få to ulike trekanter, - og du får to biter som du kan bruke til et annet hjerte.
(Du kan legge de to bitene oppå hverandre, rette mot rette, og kutte en gang på skrå, men jeg likte å se tydelig at jeg kuttet en gang mot høyre og en gang mot venstre.)

Kutt fritt i del 3 for å få en hjertespiss nede.

Sy A til hjertespissen. 
Legg del 1 sånn ca midt på del A, – da får du litt ekstra bakgrunnsstoff nede og unngår at spissen blir borte i sømningsmonnet.
Press lett med strykejernet.

Stilig, ikke sant?

Ta fram del B og kutt denne biten også diagonalt, fra hjørne til hjørne.
Sy disse bakgrunnstrekantene til et hjørne på hver av del 2 + 3.
Sjekk om trekanten fyller sånn omtrent ut bakgrunnen.
Klipp vekk det røde stoffet i hjørnet og press lett.

Sy deretter del C skrått til del 3, – se på bildet, bruk ditt gode øyemål og sikt inn en skrå sylinje.
Gjør det samme her, – sjekk om stoffbiten fyller sånn omtrent ut bakgrunnen. 
Klipp vekk det røde stoffet og press lett.

Her kommer den litt kronglete biten. Best å advare slik at du henter fram motet og blir tøffere med kniven.

Legg del 2 på skjærematten og legg del 3 oppå slik at de overlapper nede med ca 1/2”. Bruk igjen ditt gode øyemål og sikt deg inn en kuttelinje.
Legg ann linjalen, pust dypt og kutt gjennom stoffene.

Ikke verst, eller?

Sy sammen de to bitene og press lett.

  

Sy sammen hjertespissen og de to “toppene” oppe på hjertet.
Hurra!

Et hjerte, – ta det med til strykebordet og press lett en siste gang.

Jeg valgte å renkutte hjerteblokka mi, – starte nede ved hjertespissen og kutten mine 90 gr vinkler derfra. Men som ekte fristiler er det fritt fram å velge egne triks i programmet, så hva om du dropper renkuttinga og bare syr remser til siden sånn det faller seg?
(Jeg var visst en pyse der, ja.)

Jeg fant meg 3 remser på 2” bredde, sydde dem til i sidene først og så sist en på “toppen”.

 

Er litt i tenkeboksen om jeg skal ha en remse nede også, – jeg tror det blir finere da?

Kanskje det bare er symmetrifriken som prøver å kontrollere fristils-eventyreren i meg?
Mens de to diskuterer på bakrommet, skal jeg finne fram ideene jeg hadde om hva hjertet kan brukes til. Jeg lover ikke at fortsettelse kommer umiddelbart, men en kan jo håpe på at det skjer noe snart i nærmeste framtid.
Kanskje.

Gratulerer med hjertedagen, folkens!

insp
* hjertet i fristilsgruppa til sarah og molly
* fristilshjerter i en løper
* fristilshjerter i koppematter (mugrugs) 
* fritt fram for hjertesymbolet :: iHanna

post :: mail

Her om dagen kom det en tykkere konvolutt en vanlige regninger i postkassen.

Turid hadde en liten feiring på bloggen sin. Ja, det er via henne jeg fant fugler, og hus og blomster. Først var det et par koppematter, så kom det til en fargeglad nålepute. Heldige meg ble trukket ut og fikk nåleputa!

Vet dere  hva jeg liker allerbest? At det står “reserved” på den, – som om den var holdt av og lagt til side bare for meg.

I det siste har det florert med feiringer og giverglede rundt om på de bloggene jeg følger, men det er ikke alltid så greit å få seg til å legge igjen en kommentar i rett tid. Hva som skjer? Nei, si det. I hodet kommenterer jeg jo, men i praksis legger jeg igjen få spor. I praksis legger jeg vel igjen veldig få spor uansett om det er en vanlig dag eller en superfeiring. Er det ikke dårlig gjort?

Bloggerlivet fører mange goder med seg for oss kreative. Jeg har tro på at vi har unike muligheter til å vise fram det vi lager ved hjelp av tekst og bilder. Vi er en fantastisk gjeng med kreative blogger som deler masse god kunnskap og masse flotte tanker.

Jeg mener ikke at vi skal blottstille sjela og vise fram mer enn vi føler er trygt for oss, men vi har mulighet til å forme presentasjonen av våre egne arbeider og inspirere andre til å være kreative.

Er det ikke flott?

Jeg skulle ønske at jeg for min egen del ble flinkere til å legge igjen spor og gi litt tilbake til alle dem som inspirere meg og gir meg gode innfallsvinkler til å gripe fatt dagen.
Faktisk, – jeg begynte allerede så smått før nåleputa dumpa ned i postkassen.

Vit at jeg setter utrolig stor pris på mange av dere der ute, savner en del gamle blogger som har “gått inn”, men finner også fram til nye bekjentskaper og inspirerende mennesker.

♥

søndagshimmel :: sunday's sky

Søndagsvær med sol og minus 5 sure grader, nærmet på grensen til det ubehagelige. Himmelen er også i dag et vakkert syn

Dagene har flere timer med dagslys. Nettene er kortere.

Klart. Tindrende skarpt.
Kaldt. Hvitt, blått og glatt.

Skyggene strekker seg langt bortover is og snø.

insp

* iphonography - hipstamatic/john s/ alfred infrared
* himmelsk # 22 hos petunia

uklare farger :: colors unclear

Det har vært noen dager med uklare farger.

Fokuset har kretset nært og øyet har falt på, holdt fast ved det fargerike.

Tankene har fått vinger og en sjans til å fly vidt omkring før de fester seg til det nære igjen.

Nå føles grunnen stødigere. Eller kanskje det er meg som balaserer lettere i det ustabile?

I hvert fall hopper fokuset mer bevist innpå områder det kjennes godt å lande på. Inspirerende gledeskilder besøkes stadig oftere. Her er mye som kan utforskes og eksperimentere med, både i hodet, på papiret og kanskje etterhvert i mer håndfaste materialet som stoff, papir og garn?

Endelig kan jeg igjen feste grepet godt om stangen på livets karusellen: Gi fart! Jeg henger på og vil bli her lenge!

Litt ør, ja vel, - men det skal vi nok fikse.
Hurra!

En god søndagsglede til dere alle!