mat :: japansk på menyen

Jeg lovet meg selv at det skulle bli noen nye retter på middagsmenyen i sommer.

 

I disken på meny har de sushi. Japanske småbiter med ris og fisk og grønt. Jeg har kastet blikk, også stoppet opp, men sakene har vært for skumle.

Hvordan kan det ha seg at folk lar seg friste, kjøper og spiser dette her?

Heldigvis ble jeg lurt med på en lunsj i en sushibar. De hadde også kost for oss vanlige feige nordmenn, - grovt brød og loffesaker med pålegg.

Jeg feiget ikke helt ut, og der stod retten på bordet. Å, den som hadde gått for salaten i stedet!

Nå er jeg glad for testen. Jeg har fått en ny smaksopplevelse og har spist det flere ganger i sommer. Fisk har alltid vært godt og stått på den ukentlige menyen. Nå kommer den i nye variasjoner.

ps. Butikkmedarbeideren i familien forteller at brettene i fiskedisken lages på natta og ligger i disken den dagen. Ingen brett overnattter til neste dag.

Det kan jo være godt å vite!

10 dager i juni :: photoclass

I juni fikk jeg plass på et iPhonekurs som fokuserte på portretter + redigering.

Det var ikke lett!

Det jeg lærte mest om meg selv, er at jeg nok er mer en som ser der og da, knipser og er heldig med resultatet. Med min første foto-opplæring blandt fotojournalister, er det nok det som sitter i margen: dokumentasjon og øyebliksbilder.

Kurset på internett/flickr tok for seg planlegging av bakgrunn i bildet, at man jobbet med personer som visste de ble fotografert, og redigering ved hjelp av apper/småprogrammer som vi lastet inn på telefonen.

Disse to karene var tøffe. Her var det ingen kjære mor og gjorde du en dårlig jobb eller misforstod oppgaven, fikk du høre det i klare vendinger. De leste bildene så godt, de plukket dem fra hverandre og satte dem sammen igjen så vi kunne se hvor forbedringspotensialet lå. Rett på sak og ikke noe tull.

Jeg skal hilse og si at jeg fikk mitt pass påskrevet, og jeg hadde vondt i magen + grudde meg til å sende neste oppgave. Kanskje jeg har hatt snille lærere på andre internettkurs, kanskje jeg har klart oppgavene for lett for de lå virkelig innenfor min komfortsone, og kanskje jeg ikke har blitt dytta nok ut av den?

Uansett så tok jeg meg sammen og bestemte meg for å trosse mageondet og mote meg opp til å prøve alle forslagene og ideene deres. Heldigvis og takk til søstern som stilte opp selvom hennes tid var travel.

Det kostet meg mye å gå inn i en dialog, en samtale mellom meg selv og det jeg ser i kameraet. Stadig bommet jeg på bakgrunn, og så var det det der med å få fram det beste i modellen. Ikke nødvendigvis smil og øyekontakt, men få inn en personlig sjel igjennom bildet.

Nå i etterkant har jeg innsett at også iPhonen var negativt til akkurat dette: Skjermen i sollyset gjorde at jeg ikke så særlig godt hva jeg tok bilde av. Når jeg bruker de to andre kameraene har jeg jo mulighet til å legge øyet innpå og bare se det i fokusområdet.

Tror jeg kan si at jeg klarte oppgavene, også den ekstra vi fikk med selvportrettet i fokus. Og gutta svarte til forventningen og stilte skikkelig opp for oss alle. Her var mye å lære av både dem og hverandre.

Men kurset tok helt lufta ut av meg og det ble ingen daglig blogging i juni. Å gå med en følelse i magen av at man ikke strekker til eller strekker seg langt og ser ut for å mislykkes, gjør ikke akkurat til at denne dama fokuserer på positive saker og blogger om dem. Sånn ble det bare.

Til tross for det: Jeg lærte usigelig mye, og med tanke på at jeg igjen skal vandre utenfor komfortsonen med to (2!) kreative malerkurs, kjenner jeg at jeg ser fram til det bare fordi jeg er så sikker på at selvom det er vanskelig, at jeg må dytte meg selv på mange områder, vil jeg lære mye om meg selv og hvor jeg står i det (kreative) livet jeg har.

ps. Jeg hadde "langt" hår da kurset begynt, og for oppgaven med selvportrett tenkte jeg at jeg skulle stille med ryddigerer sveis. Takket være maskina som tok mer eller mindre kvelden og meg sjøl som ble sliten og ikke fulgte med, gikk jeg nå inn i sommerferietiden med en sveis som disse bæarnehagebarna med sommerklipp og nesten helbarbert hodeskalle. En får trøste seg med at det vokser ut igjen ... en gang.

himmelsk søndag :: sunday’s sky

En sommerlig kveld i en båthavn ute på tjøme.

litt gal :: a little bit crazy

Noen ganger går man rundt seg selv, lukker øynene, peker og sier:
Den vil jeg ha!

Sånn var det da jeg kom over og besøkte butikkstanden til Helene Juul.
Teppet henger der til venstre, på bilde 3 nedover i denne bloggposten.

Hun designer mange tepper selv, inspirert av krigstiden (civil war), – både historikken, alle historiene og stoffene som reproduseres etter de gamle fra den tiden.

Dette teppet var en bom som gikk for flere år siden (2006). I dag er der ikke mange av de orginale stoffene tilbake på rull, men kjenner jeg hennes smak og sans rett, så vil allikevel teppet bli i samme stil og passe perfekt på en stor soveseng dobbeltseng inn i framtiden et sted.

For å si det som det er: Jeg hadde nok ikke falt så totalt for teppet om jeg bare kikket på det i nettbutikken. Nei, det var virkeligheten som gjordet det. Noe med den der historiske atmosfære. Som om det var et arvestykke fra tider langt tilbake. Nå kan det jo heller bli et arvestykke som går videre fra meg (bare jeg får det ferdig en gang).

Joda, jeg er litt gal.
Akkurat som da jeg kjøpte boksen med stoffer på årsmøtehelgen i bergen.

Kanskje har det noe med at jeg er en quilter, og at denne quilteren(jeg) er vanskelig å sette i en bestemt bås?
Eller kanskje det bare er tiden som går, og jeg skjønner at jeg kan få gjøre akkurat som jeg vil selvom jeg ikke er blitt 66 ennå?

ps. i den tidlige internettalderen, den gang epost liten quilt scandinavia var stedet vi nordiske quiltere traff hverandre på datamaskinen, ble helen og jeg kjent på tvers og har siden hatt kontakt, en stund ganske ofte og så litt sporadisk her og der, men aldri truffet hverandre. det var fint, det også, å treffe helene, og morsomt at det var midt i hennes egen butikk der på treffet i ålsborg.

insp
* hellen juul :: blog :: butikk

årene går :: years go by

Nå regner det. Masse. Da jeg stod opp i dag, tidlig, skinte solen og varmet.

På stranden lå dette blåskjellet og vente på meg. Vinket en hilsen, liksom.

For jeg var ute på vandring med et mål og en mening:
Refleksjon. Realisme. Drømmer. Planer.

Den lille boka er faktisk hjemmesnekret fra en stor og brunk konvolutt, en stripe stoff og tråd i symaskinen.

På en sten i sandkanten noterte jeg året i dag, - et nytt år begynner jo et sted og dette året begynner i dag og strekker seg fram mot neste juni.

Mye var spontant. Det kom av seg selv ettersom pennen skrev over ark etter ark. Plutselig så jeg en tråd i det hele, pog jeg noterte meg et stikkord nederst på hver side, - sy, kreativitet, opprydding, ferie, kurs, oppgaver.

Det ble mange små områder, mange ting å puttet ned i bagasjen når jeg legger ut på en reise et år til. Godt å stille forberedt når det er en slik lang reise. Et helt år er ikke noe å kimse av.

Er det ikke fint å bo i en gate med historie i seg? Nå er det ikke glassverk her mer, men det kjennes rett, - at gaten fikk navn etter det som var mest nærliggende å nevne. Som før, da jeg vokste opp i granlundveien, - for der en gang var huset vårt og to til bygget i den granlunden.

Det blir jammen mange veier å gå og finne fram på når en legger ut på reise, år etter år.

ps. middagen i går ble godt. mor leste bakpå pakken og fikk det til. smaken var ikke sterk, men maten varmet i kroppen en god halvtime-times tid etterpå. spennende med smak og krydder fra andre deler av verden.

pps. takk for hyggelige kommentarer på stjernene.

insp
* preparing a five year plan
* 28 before 29 list :: a beautiful mess
* birthdaylists :: hula seventy
* to goal or not to goal :: jennifer lee interview

m står for middag :: dinner

Middag, et varmt måltid når det går mot kveld, betyr mye for meg.

Garantert har det noe med den sosiale settingen å gjøre, - ideen om å samles rundt et godt måltid mat ved dagens slutt. Refleksjoner og oppdateringer i fellesskap. Hygge og samvære i godt lag.

Men jeg tror at det for meg, nå som det blir mer til at mang en middag spises i eget selskap, så er det vel så mye ideen om et måltid det ligger litt mer arbeid i, - både at man har tenkt på hva det skal være, stått over grytene, og at det er der menyen gjentar seg mer sjeldent enn de andre i løpet av den dag.

{ frokosteple med knekkebrød fra møllerens bakemiks }

Frokosten blir ofte det samme, uten at det gjør noe, og lunsj kan godt være det samme som i går eller dagen før. Men middagsmenyen, den skal liksom være noe annet enn de andre middagene denne uka. Og selvom det er rester etter gårsdagen eller dagen før, så er de gjerne supletert med noe mer slik at akkurat likt blir det ikke.

{ godsets grønne lunsj:  avokado, knekkebrød med majonesreker og grønn te }

I går laget sønnen middag: Stekt svinekjøtt surret i knutste tomater, tilsatt hvitløksbåter fra glass og sorte oliven, sammen med pasta. Garnatert diverse krydder oppi, en anelser, for jeg kjente ikke noe brennhett og altoverskyggenden.

Store og matineresserte barn er godt å ha.

På morningen i dag kom sønnen trekkende med en pakkemikst fra skapet og informerte om at kyllingfileten lå i fryseren og nok en boks med knuste tomater stod igjen i skapet. Burte være grei jobb for mor.

{ middagsmiks :: grei skuring for a' mor, godt hu' kan lese veiledningen }

Tilliten til mors middagsplaner er ikke hva de var, nei.

Men jeg har lastet ned Jamie Olivers app med oppskrifter, - de samlingene som tar kortest tid på kjøkkenet, men smaker godt.
Jeg har fått ros for de middagene.

{ quick & easy tray-baked cod :: torsk i ovn med bacon, salat, småpoteter }

Mindre tid på kjøkkenet = mer tid til å være kreativ/ gjøre andre saker.

sommerintesjon #2: gode middager
- en middag i uka fra jamie eller the flying culinary circus

sy en stjerne :: #1 :: sew a star

Her kommer en veiviser på stjernesømmen fra bang :: take that-teppet.

Først så kan en rote rundt i smårester, nye stoffer og/eller bare satse på at et stoff er alt en trenger. Stoff til de blå stjerne var kreti og pleti fra rester og sånt, de røde var fra en stoffpakke med 8 røde stoffbiter, kjøpt i italia, og dette her, et fasset stoff, ble kjøpt nå på NQT i danmark.

1. Nå klipper jeg ut rektangler. Kortsiden i rektangelet tilsvarer omtrent triangelet/stjernespissens baselinje nede, og langsiden tilsvarer omtrent triangelets/stjernespissens sider. Triangelet er sånn omtrent likesidet når det er tilklippet.

I disse stjernene er vel rektangelen en varisjon over sånn omtrent 2-2,5 cm x 3-3,5 cm. Større stjerneblokk = større rektangler. Mindre vil jeg ikke prøvd meg på (igjen).

Jeg klipper ut til flere (to) samtidig og ser for meg 8 spisser i stjerna. Noen ganger blir det bare 7 og noen ganger blir det 9, men fellesnevneren er ganske lik 8.
De gule fra danmark har 7 spisser, og for en av de blå ble det jammen meg 9.

2. Stjernespissene klipper jeg fra et og et rektangel og får 2 fra hvert rektangel.

Se på bildet, – jeg klipper ikke fra hjørne til hjørne, men litt ned på langsiden og slutter litt før på den motsatte langsiden.

[Fordi jeg favoriserer høyre hånd når jeg klipper, holder jeg rektangelet i venstre hånd, og da blir det naturlig å klippe nedenfra på høyre langside og oppover mot ventre langside.]

Nå har ikke de klipte trekatene like lange sider.
Jeg klipper ikke baselinjen/kortsiden rett av, men klipper den skrått av sånn ca fra midten. Kanskje du ser det bra nok på bildet?

Klipp triangler/trekanterfra 8 rektangler, – totalt til 16 stjernespisser.

Det blir mye småklipp etterhvert.

For bakgrunnen bruker jeg sånn ca 6” x 6” / 15 cm x 15 cm kvadrater. Noen ganger litt større, noen ganger litt mindre, og noen ganger er det mer som rektangler, – jeg tar litt hva jeg har og hva som kjennes rett der og da.

3. Begynn med å legge opp 4 stjernespisser, – spissene ligger omtrent som til hjørnene i en firkant (ikke nødvendigvis et kvadrat, men en tenkt firkant).

4. Fyll ut med 4 stjernespisser til og dander de 8 spissen på plass.

Har du ganske variasjon på spissene (tykke-tynne, lange-korte), så trengs det mer dandering en om de er så ensartet som de ble her på prøvestjernene.

5. Når stjernespissene ligger sånn nogenlunde der de skal syes fast, legger du høyre hjørne på trekanten over venstre hjørne på trekanten som ligger ved siden av.

Gjør det hele veien rundt.

6. Fest sjernespissene med nåler til bakgrunnsstoffet.

 

Nå kan en jo godt begynne å sy, – men da ville jeg ha satt nålene i fra baksiden så ikke tråden min hekter seg fast i knappenålene hele tiden.

Jeg har også brukt et applikasjonslim, på stift og kjøpt hos åsne på quiltefryd her i tønsberg, – den er veldig grei.

7.  For de røde sjernene hadde jeg ikke med meg noen knappenåler, og da lære jeg meg til å sette pris på tråklingen.

Det anbefales.

Ettersom høyre hjørne på trekanten hele tiden skal løfte opp når ventre side på trekanten/spissen før skal syes ned først, så sjekk at tråkletråden lar vær å sy noen klumsete sting i det skjulte og syr mer fast enn den trenger.

8. Jeg syr applikasjon med små sting…

9. … og bretter sårkanten under med nålen og holder den nede med neglen.

Et sting og brett under, holdt fast og sy et nytt sting, brett under, sy osv.

Nålen har dratt tråden opp gjennom kanten på stjernespissen, og så tar jeg et nytt sting: Stikk nålen ned akkurat rett bakenfor der tåden kommer opp, og stikk nålen opp igjen sånn 2-3 mm lengre framme på stjernespissen.

10. Fortsett til du er omtrent 3 mm fra spissen.

Ta et festesting og stikk nålen opp i samme stinget. Stram litt til.

11. Brett spissen ned, ikke foran, men bak på stjernespissen, sånn omtrent i 90 gr vinkel. Bruk neglen og press bretten litt godt ned.

12. Nå kommer det som jeg ikke klarer å kalle noen annet enn å knøvle resten av stoffet innunder i spissen:

Først bretter jeg innunder sårkanten så greit det lar seg gjøre (for alt skal jo liksom skjules inni den tynne spissen), men så går jeg til angrep og knøvler skikkelig til så alt bare må stappe seg under inni den slisetynne spissen.

Vil det ikke, så skal det.
Her her hårda bud.

Når jeg vinner kampen (og knøvlinga er slutt), presser jeg alt sammen hard ned i stoffet, mellom fingrene på forsiden og baksiden, og tar et kjapt ting:
Nålen stikker jeg nedi akkurat over spissen og opp igjen bare ca 2 mm nedpå spissen, – et lite trykk nå, i tråden, når stinget er tatt.

Fort tar jeg neste sting, og så ka jeg løsne på klemmegrepet som holdt knøvlen inni spissen.

Her trekker jeg pusten. 
For det glemmer jeg midt i kampens hete.

13. Nå er det bare plankekjøring ned langsiden på trekanten, – bare jeg husker på å få løftet unna høyre hjørne på neste sjernespiss.

14. Det blir ofte et litt langt sting på baksiden i det jeg hopper fra venstre hjørne på ene stjernespissen og over på høyre hjørne på neste stjernespuss.

Så er det bare pen plankekjøring oppover langsiden, – før spissen er der igjen.

15. Sånn går det da, hele veien rundt.

Opp enen langsiden, ned andre og med litt knøvling når hver spiss står for tur: Totalt 8 ganger.

(Her kan du se at jeg hadde et firkantet stoff av den mer avlange typen til bakgrunnstoffet.)

16. Sirkelen i midten er ikke alltid en sirkel, – noen ganger er den mer som et egg, en oval.

Jeg starter med å klippe til en rund form fra et firkantet stoffsykke.

Tommelfinger-regelen kan være at rundingen skal nå ut i kløfta mellom to stjernespisser.

Når du da bretter innunder sårkantene, så får du den litt innpå stjernen. Jeg liker jo å se at spissene overlapper hverandre på en litt ustrukturert måte, men der er vi kanskje litt ulike, du og jeg?

Til slutt presses stjerneblokka pent med varmt strykejern og legges tilside for et framtidig prosjekt.

Jeg kan ikke si hva jeg skal gjøre med disse to demonstrajons-stjernene eller mine 2 gule sjerner fra danmark da jeg overnattet hos Kate :: in my footsteps. Den historien handler om frustrerte tanker om en koffert på ville veier, ikke noe å sy på, og et trøstesytøy fra Kates fine restelager samt fritt bruk av hennes sysaker.

Det ble mange hyggelige tanker og sting og kos uti natten den kvelden, god søvn og koselige timer neste dag også. 
Tusen takk til deg for det, Kate.

Å sy stjerner i selskap kan få tungebåndet på glid.
Når jeg sitter alene, blir det tankene som flyr og selvom jeg sloss litt med å vinne over stjernespissene nå og da, så får jeg stort sett senket skuldrene og husker på å puste med magen.

Rene meditasjonen,
Bakkekontakten kjenner jeg i hvert fall.

ps. kofferten kom til rette neste dag.

søndagssøm :: sunday's sewing

I dag syr jeg på et par flerfargede stjerner. Tanken er å få satt sammen litt vis og fortell, en veiledning, på hvordan jeg setter sammen og syr dem.

Det er hyggelig søm på en søndagsmorgen, med kaffe i koppen og småsamtaler rundt ukas hendelser og nyheter siste døgn.

et knips om dagen :: a photo a dag

For oss som prøver å knipse litt hver dag for å samle minner, og som trenger litt hjelp og puff i riktig retning for å se.

I disse dager, i vår tekniske og teknologiske verden, er vil skikkelig heldige som har så lett tilgang på det fantastiske verktøyet et kamera kan være.  Dokumanetasjon på beste plan, - vi ser jo verden som film og har minnebilder lagret på harddisken hele tiden. Men ikke alle minnebildenen lar seg lagre like lett, og har vi da i tillegg knipset med kameraet, så kan det bildet fra virkeligheten sette i gang minneprosesser vi ellers ikke fant igjen.

Når sant skal sies, blir jeg sur på meg selv, ja, faktisk litt lei meg, når jeg ikke har knipset et bilde på hele dagen. Ikke at det trenger være store greiene, men dagen er der, festet til kalenderen på en litt bedre måte enn om jeg lar vær.

Heldigvis er det mange der ute i dag som vil gi hjelp på en fantasiløs dag.
Her er noen forslag for juni {favorisert rekkefølge}:

* hipst-a-day (2012)
jeg liker denne best da den retter seg mot min kamerafavoritt på iponen, med forslag på film+linse kombinasjoner noen av dagene.
- minuset er at de har bare satt sammen for april og mai, og det er ikke kommet noe varsel for om det blir en i juni.

* photo-a-day june  (2012) :
damen forklarer hvilke følelse det å ha et bilde fra hver dag, gir henne, og for kuni forklarer hun hva som  kan legges i hvert  hint på lista.
starten var siktet mot/med tanke for instagram app'en, men lista er i dag populær i mange fora og for mange typer kamera og app'er, - det viktigste er jo å knipse med det man har der og da.

* june 365+1 idea list (2012) :
damen sier at det skal være en ideliste, så bytt ut og knips andre saker, eller velg fritt uten hensyn til datoen/tallet foran hintet.
* inspiration list june 365 (2011)

* one word: color (juni 2012)
Shutter sisters velger seg et tema, et ord for måneden, og følger det hver dag.
Ukedagene har fått sin spesielle farge, og kalenderen er fargerik. I helgene er det fritt fram.

tips
Jeg knipser et bilde av pc-skjermen når jeg har lista oppe og lagrer det på telefonen. Da har jeg alltid lista med når telefonen er med. Slipper å notere sakene ned i kalenderen/på egen liste. 
{ For de som ikke vet det, så tar jeg mest de daglige bildene med telefonen og hipstamatic, - skjønt, det er vel gammelt nytt for de aller fleste som følger denne bloggen. hah.}

skulle tro at dette gjorde meg bedre til å ta et bilde hver dag, men når humøret tilsier at det er intet å dokumentere, intet å minnes fra denne dagen på den personlige harddisken, da blir det knipset lite. sukk, sier jeg bare.

ps.
På sikt, - er det noe interesse for en slik daglig liste for oss kreative sy og strikk og klipp og lim-glade? Ikke at jeg tør love noe, men tankene flakser jo.

stjernesmell :: bang

Etter påske og store deler av mai tok dette her plass i det kreative bildet mitt.

Målet var å få det ferdige til utstillingen på NQT i Ålborg i Danmark, - Sting-gruppa hadde fått et kryss med skillevegger. Der skulle henges meter med arbeider. Vi var skjønt enige om at vi ikke kunne stille med bare gamle saker.

Synålen måtte fram fra glemselet boksen og stoffer måtte klappes på.

Noen ganger må jeg bare begynne. Begynne uten å vite hvor veien går, men stole på at bitene faller på plass til den rette løsningen når tiden er inne.

Akkurat her var utgangspunktet, da jeg begynte på de blå stjernene i september, at jeg ville jobbe fram et svar på det som skjedde 22. juli i Oslo og på Utøya.

Jeg vet at jeg var ganske fortvilet, - mye for at hadde mine unger, som er i rette alderen for sånt, villet reise til Utøya den sommeren, så hadde jeg sagt ja og sendt dem avgårde med store håp om at de ville få fine dager på leir. Mine gode sommerminner inneholder opphold på ferieleier flere år på rad, og jeg ville unt mine unger de samme gledene.

Nå smalt det, og stjerne var vel mine første konkrete bilder på smellene.

I november glemte jeg sysaker hjemme, og da, etter et lite innkjøp, ble det syv røde stjerner til. Den ene fikk også sirkel i midten, og dermed falt et nytt element på plass: Det måtte bli metallskiver i midten på stjernene.

Utover våren, etter årsmøtehelgen, tok jeg fram stjernene (hvor la jeg de blå, mon tor?) og begynte å se på, virkelig se på, hva jeg hadde foran meg. Tiden begynte å nærme seg.

Det er mange beslutninger som skal taes underveis når jeg jobber på denne måten, - lite er satt på forhånd, og innspill der og da teller stort.

Det blå stoffet med sirkler er nydelig, men nei, det fikk ikke bli med til slutt selvom det med i sluttfasen ved hver nye stofftest: Sirklene i midten måtte være roligere, mer nøytrale som bakgrunn for metallskivene.

To ting ramlet på her i denne fasen, to saker som garantert påvirket meg masse. For at dere skal forstå, så må jeg fortelle at jeg følger lite med på nyhetsbildet. Men jeg leser gjerne dag-gamle aviser og følger opp nyhetssaker på nett når de er et par dager eller uker gamle. Jeg blir, hva skal jeg si, veldig preget av alle negative nyheter som trenger seg innpå meg via tv og radio. Derfor har jeg tatt et valg, først ubevistt og nå mer bevistt, at jeg unngår mye av nyhetsnegativiteten der og da for så å plukke opp det som skjer for egen maskin når jeg er mottakelig for det.
Høres det forståelig ut, på et vis?

{ Det som skjedde 22. juni fikk jeg med meg der og da, - jeg vet sammen med andre som fulgte med, og akkurat nå er jeg vel glad for det, for da kunne jeg både støtte og få støtte i tiden framover. }

I samme fasen, sånn rett etter påske i år, snublet jeg over en gammel kjenning på youtube, - gruppa take that. Jeg hadde aldri popstjernebilder på veggen hjemme, men musikk hørte jeg på, og disse gutta hadde jo hit'er som passet til dansegulvet i åttendeklasse, og de første nattklubbene og samfundet i trondheim. Hit'er som surret i bakhodet til tider.

Mimre-mimre var første gjensyn. Robbie Williams har jeg fulgt, - hans plate med sinatra og bobby darin låter, er på ipoden, ja.

Men de andre gutta, de kjenner jeg ikke noe til. Eller, - nå gjør jeg det, for youtube kan by på mye der: Her lå filmen om hvordan de møttes på nytt ti år etter, hvordan de jobbet fram nye konserter, hvordan de fikk med seg Robbie Williams igjen…

Og nå skrev de gode tekster om hva de tenkt, om hva de brydde seg om, - det nære som dagsavisen og kaffetraktetet kaffe tidlig en morgen, og hva framtiden kan by på når det er opptøyer i gatene der rotløs ungdom tar over.

{Shame - Robbie Willimas & Gary Barlow}

På mange måter handlet det om å bli mer voksen, se mer av det store bildet og være generøs i sin omgang med mennesker som ikke er akkuart som en selv. Bry seg om og ha rom for samvær med mennesker som deler samme intersse for og lidenskap for (hva som av ande kan sees på som) et sært område.

Jeg fikk jo assosiasjoner til både tosomhet, til livet i seg selv og ikke minst til quiltemiljøet der jeg har mine to ben godt plantet. Vi er noen særinger, men når vi møtes sammen, bygger vi broer over ulikeheter og samles om å få til hva vi kan ved hjelp av litt stoff og litt vatt og nåler og tråder.

Treff som årsmøtehelgene til NQF og nå i år, NQT, er veldig godt for rmin sjel.

Så der satt jeg på min lille tue, i april og mai, og arbeidet meg gjennom mange tanker og stoff, sting og ideer. Jeg tok bilder underveis, men turde rett og slett ikke blogge om det av redsel for at jeg kom til å kaste inn håndkleet i siste øyeblikk og droppe hele prosjektet.

Det er ofte en strabasisøs fødel. I hvert fall når jeg vet at dette arbeidet, det betyr mye for meg å få ferdig. Det kjennes  som å  få tanker til å feste seg i fast format. Få dem ut av hodet.

Det gjorde ikke saken bedre at rettsaken om 22. juli startet i disse dager.

Som regel er det en mening med alt.

* ps. Jeg skal ikke bry dere med så mange tanker og setninger hver dag i juni.

* pps. Hvis jeg svarer deg i svar-ruta, den nye, blandt kommentarene under innelggene, får du det hjem til deg da? Eller får du det bare når jeg svarer fra min egen mail?