sommerfisk :: summer's fish

I går tenkte jeg på å lære og spille ukulele.

Men etter å ha lest lappen, gikk vi hjem og prøvde ut en ny torskemiddag. Godt krydder, nesten bare ferske råvarer, og ferdig mat i det klokka ringte for potetene.

I butikkhylla stod et par andre krydderpakker, - jeg tror vi må teste ut dem også.

Torsk på menyen fikk meg til å tenke på sommer og sjø og nytrukket torsk.

Vi trakk ikke storfisken denne sommeren, men nå som båten ligger klar i havna, kan det bli mange flere turer ut på sjøen.

Fine, solrike og varmere dager gir lyst på sommer. Dager med godplass i sola, et sytøy, en bok og ikke langt fra varmt badevann.

Jeg er klar: La sommeren komme!

 

sort og hvitt :: black 'n white

Det nærmer seg slutten på februar og 30 dager med stempler.

Planen var å teste ut alle fire stemplene, men så ble jeg så opphengt i firkanter med prikker i og trykket i vei.

Jeg har ikke laget et stempel hver dag, men gjort som det står i boka, at man kan også lage dem i bolker sånn på seks og seks om gangen. Det passet meg bedre, for da kunne jeg forfølge et tema mens jeg satt og var inspirert.

Et stempel er liksom ikke helt ferdig før det er testet ut. Jeg kunne selvsagt ha testet dem ut på papir, men det er noe eget med stoff.

Nå ligger det tre plexiglassbiter igjen, og jeg tror jeg har klart for meg hva det skal bli av motiv på dem også. Litt rart å tenke på at for litt mer enn en måned siden var det bare plexiglassplater fra glassmesteren. Nå har jeg mange gode meditative stunder med trykk og tekstil foran meg. Kanskje for flere år, til og med?

 

mer rosatrykk :: more of pink prints

Den kreative stunden med stempler, tekstilfarger og stoff ble i går til dette.

Det var både mer rosa i stoffhylla og cerise-rosa farge på flaska. Jeg holdt meg til rosa etter den hjertelige supperosa serien som det er trekning på.

Jeg fasineres av heldekkende flatemønster og former som satt sammen gir et større mønsterbilde på avstand. Her er stemplene jeg har laget og brukt her.

"The design of negative space can be just as important as the positive image." ~joan fedoroshyn

I prosessen med å lage stemplene ser jeg for meg hvordan formene og linjene i trykket vil harmonere med stoffet og flaten når de settes sammen. Mellomrommene, det negative trykket, blir vel så viktig som selve bitene på stempelet.

Da jeg laget stemplet med sirklene på linja, så jeg for meg en mønstervariant eller to, men da jeg satt ved trykkebordet i går, dukket det opp enda flere designmuligheter om jeg snur og vender en kvart omdreining.

Morsomt.

Hvordan vil jeg quilte dette trykte stoffet om jeg tok utgangspunkt i mønsteret? Ville jeg flylle de negative områdene med friquilting, bruke sort eller hvit tråd, la quiltelinjene utbrodere stofftrykket eller tone det ned?

(i hodet er alltid trykket sort på hvitt, - negativt/positivt)

Denne stoffbiten vil jeg karakterisere som fin, men vaskelig å bruke. Variasjonen mellom de lyse og fargesterke områdene er stor. Hvis jeg velger å kutte stoffet i mindre biter vil det se ut som om bitene kommer fra minst tre forskjellige stoffer, ikke ett. Og det var ikke intensjonen her.

De lilla hjertene har jeg trykket på tidligere. Nå ble det rosa hjerter også på stoffet.

Det øverste trykket er fra en stor blokk med hjerter. Trykket med den lille hjerteblokken jeg laget nå i forbindelse med 30 stempler/30 dager.

Den store hjerteblokka laget jeg da vi Sting-jenene hadde vår første trykkedag sammen. Sort og hvitt var temaet, og jeg hadde med meg to plexiglassplater. Utover ettermiddagen ble jeg sittende og klippe disse hjertene fra mosegummi. Limet var karssons på tube med rød kork, husker jeg.

Dette stemplet har jeg hatt i snart 10 år. Det er like fint som den dagen jeg laget det. Når jeg nå bruker tid på å lage en serie med nye stempler, så er det med vissheten om at jeg kan ha dem lenge, lenge.

Her er stempelserien jeg trykket med for de supperosa. Ser du de gjentagende temaene: trekanter, hjerter, sirkler og rette linjer kontra buede?

supperosa :: not babypink

En liten stund på trykkeriet og resultatet ble en smalsporet serie med rosatrykk.

Alle stoffbitene fant jeg blandt de som jeg har farget sjøl. Et trykk fikk mer blått blandet inn i det rosa, mens de andre var cerise-rosa rett fra flaska.

Da dagen med alle hjertene stod på kalenderen, var planen å få til et slikt blogg-gavedryss.
Nå er det mer enn en uke siden, men pytt: Dagen ble denne.

(Hvordan er det nå man gjøre det? Jo, nå husker jeg det.)

1 lodd for en kommentar,
2 lodd for både kommentar og legger seg til som venn, og
3 lodd for kommentar, venn og fortelle flere om rosastoffene.

1. mars er fredag, og da får random generatoren en jobb med å plukke ut hvem jeg kan sende stoffbitene til. Hurra!

Det jeg gleder meg mest til, er å se hva du velger å sy av stoffene.
Spennende.

 

trekanter :: 6-9/30 :: triangels

Starten på nye stempler.

Jeg klippet ikke bare på måfå. Linjal og penn måtte til.

Det ble fire nye stempler. Men er jeg ferdig med trekanter, tro?

Inspirasjonen, - hvor hentet man den fra?

Trekanter kan være så mangt, fra trianglet med like store vinkler og like lange sider, til de høye tynne, de fra et ha,vtkvadrat, til der alle vinkler og alle sider er med ulikt mål. Eller en side er mer buet enn rett.

Variasjonene står i kø. Kanskje det er derfor jeg ikke går lei?

Her er noen av inspirasjonene jeg samlet siste halvåret. De første er fra, som det står, www.slagtenhelligko.dk :: liselotte.

De neste, først en med trekant-bølgene, er fra spiritcloth :: judy.

Her er det stofftrykket som fanger blikket, fra bookhouathome.

Jeg er sikker på at trekanter vil være en form jeg kommer tilbake til, om igjen og om igjen: i tankene, i kreativiteten, i øyeblikket som fanger inntrykket.

knapper :: buttons

Dette fargerike knappebåndet fant jeg i en butikk retning spektum/grønland i oslo.

Fargene tiltalte. Det ble med 1 m bånd hjem.

Tidligere på dagen fikk jeg en lysmansjett med knapper. Hadde den vært for et tjukt kubbelys kunne jeg brukt det som årmbånd.

Det er mye artig en kan gjøre med knapper. Og når det er så muntre farger som her, blir man jo i godt humør!

 

hjerte :: 5/30 :: heart

Endelig ble det lilla hjertet montert på et stempel.

Jeg slet med designet, - hvordan skulle jeg plassere det på pleksiglassplaten, og skulle det bare være et enslig hjerte eller noe mer?

Det ser greit ut sånn det er nå. Spørsmålet er selvsagt om det også gjør seg på trykk.

 

symaskin :: sew machine

Her kom ny symaskin i hus.

Etter litt mye surfing rundt på diverse sider med symaskinmodeller, begynte jeg, av alle ting, å forelske meg i farger og dekor. Det er rart hva som blir avgjørende når det sømtekniske og prisen er klarert og ute av bildet.

To alternativer: Jubileumsutgaven til Janome og den lille sorte til Bernina. Joda, de hadde begge vært på markedet en stund. Var vel derfor jeg ikke kunne glemme dem heller.

Pfaffen min er jeg utrolig glad i fornøyd med. Fortsatt favoritten, men lite ønskelig å låne bort til barn. Reise herpet den forrige Pfaff-favoritten, den gode gamle kjære, så jeg er litt betenkt når vennen Pfaff må bli med på reise.

Janome'n var helt ut. Tilsvarende modell, men da selvsagt uten rødt blomsterdekor, var lett å få tak på. Jeg vil ha deko-o-or, sa barnet i magen.

Den sorte til Bernina var ikke trukket tilbake eller utsolgt. Hurra! Full klaff på et Oslo-nummer. For jeg ville ha den idag (barnet igjen). Heldige meg så skulle jeg akkurat den dagen til Oslo, og Sømsenteret i Akersgaten fikk besøk. Trillekoffert er grei å ha med, både på tog og trikk.

Symaskinen er kjøpt med tanke på barn og kanskje reiser. Begge de store barna gledet seg over å få bruke symaskinen. Denne symaskin-nåleputen sydde datteren på over tyve for godt 15 år siden, - hun som fikk egen maskin for to år siden. Nå er det nye generasjoners tur.

Marskinen er innkjørt og tilfredstiller behovene så lang. Navn har hun også fått: Bella Bernette Bernina.

linjaler :: rulers

Ble litt søm på meg med fokus på linjalbruk inspirert av Quilt Scandinavias sy-sammen i helga.

Klarte jo for sikkerhets skyld å bestille to nye linjaler hos Lapp-Elisa, - det ene kvadratet til log-cabin der en kan sy remsene rundt midten og renkutte kantene for hver runde, og så Hex n More som trekant-teppet til jaybird er sydd med og som jeg viste her om dagen.
Gleder meg mest til den siste kommer, men den står i bestilling, så logcabin-linjalen kommer nok først. Har ikke noe prosjekt i tankene for den, så det er en slik kjekt-å-ha sak for syrommet.

I går pakket jeg sysakene med til mannen og med to gamle linjaler:

Quilter's Rule Mini-Triangle fra Betty Gall 1985.
Judy Hopkins' Scrap Saver produsert av That Patchwork Place.

Trekantlinjalen er fin å kutte etter når jeg legger to og to kvadrater oppå hverandre og syr på hver side av midtstreken. Jeg får liksom ikke alltid til det der med eksakte mål og må justerkutte litt etterpå.
Linjalen har fulgt meg gjennom mye, og jeg husker spesielt et par mysterier der vi har sydd "millioner" av slike trekant-kvadater. Da har denne linjalen fått jobbet hardt.

Det er sikkert nye versjoner ute nå. Selv sydde jeg ikke lappesøm i 1985 (hadde akkurat flytta på hybel i Trondhjem og sydde klær på symaskina den gangen). Denne tror jeg kom i hus med posten fra Amerika sånn først på 1990-tallet da jeg hadde oppdaget lappesømmen og bokmarkedet i USA. Dengang var det bestilling på postordre.

ScrapSaveren kom nok omtrent med samme bestilling. Judy Hopkins skrev mange bøker om reste-tepper for That Patchwork Place (hovedsakelig et forlag).

Linjalen er designet med tanke på trekant-kvdrater. Målene er bare 3/8 og 7/8, slik at de ferdige kvadratene blir på 1", 1,5", 2" osv. Når jeg husker at jeg har linjalen og jeg har en del biter i restehaugen, kan jeg kutte til litt. Men det er det der med husken og tiden og sånt...

Jeg sydde etter et gammelt mønster i går og i dag. Kjentes litt tungvint å kutte alle biter (kvadrater og trekanter) ferdig og legge puslespill først, men det ble mer moro i dag på morgenkvisten når jeg fikk gått i gang med å sy bitene sammen.

Fikk brukt av både rester og stoff som ikke er så ofte ute av hylla.

Takk til QS for inspirasjonen og litt vandring på minnenes vei.

insp
* om betty gall som "fant opp" Quilter's Rule (1983)
* om judy hopkins
* judy hopkins' mystery quilts - 3 gratismønstre
* scrap saver plus + noen gratis mønstre og veiledning

 

hjertelig :: lovely

Alle hjerter gleder seg, gleder seg, gleder seg...

Hjerteballonger fra Menybutikken der sønnen jobber. De hadde invitert til åpent hus med masse smaksprøver og gode tilbud, og også en tapasmeny for 4 til kveldens kjærestepar.

Neida, jeg var ikke i den kategorien. Ikke der og da i butikken.

Men det er ikke det viktigste, - jeg har mange som jeg trives med og bryr meg om. Og mye er gjensidig, heldigvis. Og året har mange andre dager enn 14. februar som en kan glede hverandre på.

Som å sy tepper til sykehuset og barn der.

I quiltelaget er det andre vinteren vi syr sammen en tirsdagskveld til tepper-som-varmer. Denne gangen plukket jeg med meg av de nyere rosa, brune og grønne stoffene. Innimellom lurte noen gode, gamle seg inn.

Jeg grunnet litt på det da jeg skjærte opp 2,5 inch remser. Lurer på om ikke det eldste grønne er omtrent 20 år? Tiden går jammen fort!

Og allikevel kjennes det som i går da det kom i hus. Like gode og like kjære. Hva er det de sier,- gammel kjærlighet ruster ikke? Når jeg ser på alle stoffene og tenker på all glede de har gitt meg, og alle gleder de vil gi meg i årene som kommer, banker hjerte litt ekstra.

Jeg er heldig som har en hobby som gleder meg, og som jeg kan glede andre med.

Det ble en lappetopp sydd som en jelly roll race quilt. Rakk det akkurat, kutting inkludert, på kveldens 3 timer.

Mor har quiltet sitt midt i remsene, og det ble så fint at jeg gjør det også. Vatten sponser quiltelaget. Bakstykket har jeg, - en bit i mørk sjokoladebrunt og sterk rosa.

Lurer på om jeg skal ha sterk rosa lukkekant?

 

quiltedrømmer :: quilt dreams

I dag har jeg bestilt meg både linjalen og heftet med blokkene.

Det er Jaybird Quilts som har designet teppe.

Jeg er hverken den som kjøper massevis av linjaler eller faller stadig for et mønster eller to. Når man kutter vilt både med og uten linja, og dikter mange en stoffsak for seg sjøl, så er kanskje ikke behovet så sterkt.
Lysten derimot, den kan komme plutselig og ganske så hardt.

Jeg ser allerede for meg fargene jeg skal bruke og hvem som skal få teppet når det er ferdig.
Heldigivs slipper jeg å kjøpe stoffer, – jeg har “alt” på lageret noe meter unna.

ps. Linjal og bok er bestilt hos Lapp-Elisa.
pss. Og hva har du latt deg friste til i det siste?

søt uvane :: guilty pleasure

Jeg har noen sånne saker som jeg lurer på om jeg virkelig kan få glede meg uhemmet over. Eller om jeg skal ha bittelitte granne dårlig samvittighet bare fordi alle andre ikke er så begeistret som meg.

En av dem er kyllingvinger. Ikke særlig kalorifattig.
Eller kjenne med hånda på alle de fine stoffene i stoffbutikken. Bare fordi det kan jo hende, en dag, at fine farger og mønstre virkelig kryper inn gjennom fingertuppene og jeg blir millonær på den måten.

I fjor fikk jeg en nye uvane: hver gang vi møtes - serien.

Det har ganske mange sider.

Først er det jo slik at disse musikerne er en del av oppveksten min, fra jeg var barn, inn i ungdomsårene og så igjen fra radioen da jeg fikk timer hjemme alene med små barn og etterpå, når helsa svikta. De har på en måte vært noen som har gitt meg glede gjennom mange, mange år.
Mange for snart er jeg jo femti.

Så er det jo slik at noen av tekstene betyr mer for meg andre. Et par strofer her eller der har festet seg som sannheter der de kom akkurat i rette øyeblikk.

Og nå får jeg musikken og personen bak servert på ett brett. De er i hyggelig lag uten at det er noen tydelig konkurranse dem imellom, og gamle melodier som jeg kjenner til på en måte, blir tolket nytt.

Det er nesten som lappesømmen der et kjent og kjært tradisjonelt lappemønster blir sydd på en ny og overraskende måte. Og innimellom kommer du over noe helt anderledes enn du er vant med.

Igår snublet jeg over lederspalten i lørdagsdagbladet der jan oivind takket tv-kanalen for å ha laget to serier med programmer der hensikten var hverken mer eller mindre enn å glede folk på en lørdagskveld. Et mentalt velværesenter, kaldte han det. Ren dose hyggevitamin, sier jeg. Tenk å få mimre litt med artistene, høre musikk, og rett og slett oppleve folk som viser at de trivdes i hverandres selskap. I hvert fall på klipp vi får se.

Når lages egentlig slike tv-serier i dag?
De programmene uten konkurranser, tv-konstruerte virkeligheter eller spenning på grensen til full besvimelse i sofaen?

Bare fordi også jeg tørr å innrømme det etter dagbladspalten, skriver jeg her. Jeg skal tilstå min søte uvane, skal benke meg enda en lørdagskveld foran tv-en klokka åtte med lørdagsgodteposen i fanget, store forventninger i magen og et fårete glis om munnen.

Hva er din søteste uvane som du ikke helt vet om du skal tørre å innrømme?

ps. Jeg tenker fortsatt stempler, for de som lurer på det. Hjernen har gått på høygir og sett designelementer over alt.
Jeg må sortere litt. Hvordan skal jeg få disse impulsene omformet til mosegummistempler?

 

oransj :: orange

Dagens fotohint var fargen oransj.

Det slo meg at den oransje flekken jeg stadig er borti, spesielt om jeg er ute av huset og på vei et sted, er musikkflekken på iPhonen.

I det siste har jeg lagt inn
* Hver gang vi møtes sesong 2
* Hey Ho (the lumineers)
* Impossible (james arthur)
* You've Got It (bruce springsteen)
* Stairway to Heaven (led zeppelin)
* On Top of the World (imagine dragons)
* Bridge Over Troubled Water - hele første lp'en (simon & garfunkle)

Musikkflekken er det nestbeste ved at iPhone er en mobiltelefon.

Og kameraet på en pen tredjeplass. Alt det andre er bare krem på toppen.

insp
* photo-a-day, denne her, arrangeres av fatmumslim
(både for instagram - flickr - blogg

kino :: cinema

Film er best på kino.

Reprisen kan vi se hjemme.

Det er litt spesielt å få historien presentert som et doku-drama på filmlerrete. Hvor mye er sant, fra virkeligheten, og hvor mye er dikning for å få historien til å henge sammen nok til at den fenger interessen?

Jeg frydet meg over å se mange kjente skuespillere blandt det vanlige folket og politikerne. Jeg likte hvordan de filmet den lange lincoln der han forsvant bortover gangene. Tradisjonen tro snufset de tre veian-damene på de samme stedene enda det absolutt ikke var en tårefilm (vi bare er sånn, og sukk for det). Og alle satt med klump i magen på den første scenen fra teateret.

Alt det som var, det som fikk fram selve mannen, mennesket og politikeren lincoln, håper jeg var så sant det kan få blitt. For da kan jeg si at filmen var sterk og satte historien i et forståelig lys.

"Character is like a tree and reputation like its shadow. The shadow is what we think of it; the tree is the real thing." ~ Abraham Lincon

Vårt eget demokrati også, ut fra at vi finner mye igjen av grunnlovstanken i vår egen grunnlov. Det koster blodslit å endre på menneskers rettigheter.

Skuespillerne skal også få sin honnør: De gjorde filmen og figurene levende for meg, og takk for det.

For de som vil ha fakta, anbefaler jeg å søke opp filmen ved hjelp av en søkemonitor.

Det er så trøttsomt å linke inn faktaene her (i hvert fall akkurat nå).

 

hjerte :: 5/30 :: heart

En julehilsen fra en syvåring.

Jeg ble inspirert, men ble misfornøyd med resultatet så lang: Det ble ikke som jeg så for meg. Jeg må jobbe litt mer mer med saken i et annet øyeblikk.

Bedre å bruke tia på noe annet, som for eksempel noen mimrende ord fra NQFs første år. Jubileumsfeiringen tar jo snart fatt i Sarpsborg.

Og for å muntre meg selv enda litt mer opp, tok jeg bilde av sofaquilten som liver opp i stua med alle sine fargerike stoffer.

I kveld blir det kinotur. Sønnen og morfar har samarbeidet, og mormor og jeg henger oss på. Spielberg skuffer sjeldent.