gåte på gang

Det går visst i rødt for tiden.

I løpet av helgen falt bitene til årets julegåte på plass.

Jeg tror det var de friske fargene i den røde bordremsen som styrte valget da jeg plukket stoff fra lageret og restekurvene. Min versjon ble veldig julerød. Men hvorfor ikke? Jul har vi jo bare en gang i året.

Planen er som tidligere år: En intro i forkant og tre deler med søm, og sånn midt i november.

Tanken er at det skal kunne gå ann å få løst gåten på et par korte halvtimer, at det skal være gøy, og om du ikke syns løsningen passer helt for deg, så har du en julegave ferdig i tide.

Gleder meg.

rødt :: red

Smale remser og små stoffbiter, mest i rødt.

I sommer da jeg var noen dager hos Lapp-Elisa over svenskegrensen, fikk vi gå amokk i den sorte reste-søppelsekken hennes.

Jeg valgte meg rødt og lurte inn noe gul.

Litt på tvers og litt buet, - og ferdig ble det en festremse til å dekke et muntert rødt bord eller pynte friskt opp til jul.

Det kan bli flere slike fra resteposene, kjenner jeg.

kursglede :: stitched :: joy with classes

I en stor nettverden med mange tilbud er det vanskelig å få med seg alt. Her om dagen traff jeg Eva Melhus på Tåsens jubileumsutstilling, og hun spurte om jeg ikke kunne dele når jeg snubler over internettkurs som kan være noe for meg (og kanskje andre).

Stitched fra alma stolller:

Stitched er en samling med flere kurs. Betal en sum, få tilgang til alle kursene, og lær hva du kan fra de som interesserer deg mest. Jeg fant dette via en av kurslærerne, deborah bolcher, som er en kreativ quilter jeg lenge har beundret. Bare å få ta kurs med henne var gulrot nok for meg, - jeg tror ikke jeg vinner i lotto med det første sånn at jeg kan planlegge en amerikatur med kursmuligheter, og her stod vinduene til utskiftning (og betaling).

Gjett om jeg ble fornøyd når jeg fikk materialpakka fra deborah selv i posten? Fordi jeg registrerte meg via hennes side som en av de ti første, vanket det en pakke godis på meg.

Kurset til deborah var virkelig verdt hele pakka: Ryddig med god forhåndsinformasjon, små videosnutter foran hvert nye trinn i prosessen, og en god følelse av å virkelig ha lært noe brukbart til slutt. Grovt regnet ble vel dette for et dagskurs på 4-6 timer, alt ettersom hva en legger i det. Vi var innom stoffvalg, designmuligheter ved bruk av hennes collageteknikk, stofftrykk, maskinsøm og sting for håndsøm, og montering.

Man kan sikkert rase gjennom videoene og prøve å få med seg mest mulig informasjon, men siden jeg fortsatt vet at å lære med kroppen sitter i hodet, falt valget på å ta dette som et vanlig kurs. Her var det fram med materialer fra godispakka og kaste seg utpå.

Noen av kursene består av bare en videosnutt, noen krever mer tid og noen er kortere. Noen er morsomme, noen er dønn seriøse, og noen er mer bare en teknisk ide der en sjøl må bruke hodet for å se hvordan en kan ha nytte av det i sine kreative arbeider. (Videosnuttene er lagret på vimo, og de åpnes greit på ipad'den.)

Kurspakken med 22 kurs kostet en del mer i fjor, og da ble vi lovet tilgang til kursene i 6 måneder. Tre kurs falt ut i juli, men nye kom til, og vi fikk være med nye 6 måneder uten ekstra kostnader. Nå er registrering med prisreduksjon for tiden fram mot jul: 40 dollar ( ca 250 NKr), og det er mindre enn halv pris av i fjor.

Jeg har et par bekjente som har hatt stor glede av noen av kursene, og også noen som ikke fant seg helt til rette i tilbud og format. For meg fungerte disse internettkursene vedlig bra, flere enn jeg trodde først da jeg fant kurset til deborah.

All ros til alma stoller for å ha fått tak i en kreativ og proffesjonell gjeng for stitched.

insp :: materialpakke i desember

 

kreativt samvær :: creativ company

Kreativt samvær er alltid noe jeg ser fram til. Kjente eller nye bekjentskaper, - til dags dato har alle gitt meg noe påfyll på den kreative fronten.

Sist helg var jeg sammen med Damene i Sting, - vi møttes i Kristiansand med en del på programmet.

Det som forundrer meg like mye, er hvordan vi fortsatt kan sette i gang de kreative hjulene hos hverandre. Vi er fem ulike personer med hver vår bakgrunn, hver vår livsstil og ståsted i livet, og i det kreative jobber vi på ulike måter og angriper ideene på forskjellige måter.

Allikevel er det akkurat som vi finjusteres innpå samme kreative kanal og åpner for inspirasjon og ideer når vi er sammen. Kommer søndag er vi passelig slitne alle mann, i hvert fall mot kvelden. Å ha en radiokanal på øret som stadig kommer med nye forslag, nye synspunkter på ideer og arbeidsmetoder, uten at en kan få slått den helt av, blir nesten til irritasjon.

For meg hjelper det å notere når kanalen irriterer for mye. Denne gangen ved et bord på Kunstsalongen i Kristiansand og på Anna Bertelsens utstilling. Notatene bærer preg av kjappe synspunkter, mulige løsninger på et arbeide eller to, og ideer som bør få modnes litt til før de settes ut i livet.

Temaet for utstillingen til Anna passet godt: Slow Now. Det kan handle om å slakke litt på farten, roe ned tankene, lytte til seg selv litt bedre, ha litt mer på programmet og stenge ute noe av alt det som samfunnet rundt oss presser innpå oss ved hjelp av radio, tv, aviser og internett.

Av ideer ser det ut for å bli litt mye godt å ta fatt på.

Men jeg skal ta det rolig, i sakte fart. Tror jeg. Sammen med litt kaffe og noe godt ved siden av.

Kaffen kom med et sitat for dagen. Ideer er mye bedre enn fugleskitt.

 

utstilling :: exhibition

Torsdag var jeg en tur i Oslo og besøkte utstillingen til Tåsen Quiltelag.

Utstillingen viste stor varisjon innenfor quiltingens området.

Hvis du er i Oslo i løpet av helgen, anbefaler jeg en tur innom på Rådhuset. Inngangen er på sjøsiden.

skissebok-vandring :: out sketching

For slike internettkurs, tatt seriøst siden ikke læreren står over deg med kravene, blir det å presse egne grenser på frifot.



Hovedfokuset lå på skisseboka/arbeisboka denne uka. Ikke bare bruke boka, men også ta den med utenfor huset og hente inspirasjon fra omgivelsene.



På vandring utover moloen plukket jeg med meg en blomst og (selvfølgelig) en flatklemt overkjørt ølboks fra aass bryggeri.



Helt ærlig, så var det blåfargene i boksen som trigget meg mest. Og den runde formen oppe. Det er noe med de runde formene.

Det ble et fargenotat med blyanter, litt ord og noen skisser grovt skrivlet ned.



Vel hjemme skulle vi bearbeide noe av inntrykket, og resultatet ble som vist helt øverst.

Jeg har hatt notatbøker i veska i lange tider. Men jeg har liksom tatt dem fram litt mer i det skjulte og når det kjennes virkelig viktig å få tanker og ideer ned på papiret. Nå var det bare å gjøre det og se hva som skjedde. Som å finne en ølboks i gode farger. Og la seg inspirer av den.

Jeg kan se et quiltearbeid i disse fargene. Kanskje runde former i lyst grått?

Det er artig å vandre på tvers av materialer. Tror jeg må notere et par ideer for lappesømmen så jeg har dem et sted.

painted pages

Her om dagen kom boka i posten.

Sarah Ahearn Bellemare er forfatteren av boka painted pages og damen som nå har internettkurset gjennom squam.

Kurset er nok basert mye på boka så langt. Man får ikke spurt forfatteren sånn direkte over bordet (sånn som på kurs), men her er rikholdig med informasjon og praktiske tiltak for å komme i gang med å bruke en skissebok/arbeidsbok/journal.

Jeg har bladd igjennom boka, lest litt, men ikke gått så grundig inn i den. Mye på grunn av kurset,- jeg er redd for å ødelegge der og da opplevelsen med kurset om jeg jobber meg for mye inn i boka.

Allikevel vil jeg anbefale boka videre. Vi som kjenner litt til den der kreative dytten, samler på ideer fra blader og andre papirutgaver, noterer ord og sitater, og også lar ossfasinere av stoffdesign og fargekulører på garn (og mer), bør ha fast sted slik at vi kan vende tilbake til inspirasjonshintene og gleden. Denne boka hjelper oss på vei med samleren uten at fokuset må rettes mot pensler og maling.

Bare dette, å bruke notatboka litt friere enn tidligere, er for meg det store plusset. Om ikke annnet, er boka nydelig illustrert med fotografier av både arbeidsprosesser og ferdige arbeider, og med det, en god opplevelse i seg selv.

Boka bestilte jeg via capris.no og den ble fort levert.

arbeidsrom :: workspace

Å starte, heise segl og legge utpå en kreativ reise, er ikke alltid det letteste.

Mange hevder at den beste starten får man med et ryddig og klargjort arbeidsbord.

Kan ikke si at det helt har vært meg. Litt dytting til siden, litt lagt bort og så lagt bord igjen, et annet sted, slik at jeg nesten glemmer jeg har det halvferdig og finner det en lang tid seinere som ufoprosjekt, - det er mer meg.

Sybordet mitt på rommet mitt har for lengst blitt neglisjert. Det viste seg å være for trangt rundt det, og for lite til litt større prosjekter. Stryke måtte jeg gjøre i stua allikevel, så fort flyttet maskina ut der på spisebordet. Vi tok jo ikke så mange middager sammen lengre heller, sønnen og jeg.

Nå ble fokuset litt anderledes, - ville jeg dra alt av malesaker inn i stua også?

Jeg innså før kurset med Sarah at det ikke ville være så bra. Men å rydde både bordet og plassen rundt det andre arbeidsbordet ville bli tungt. Det stoppet opp og ble lageravdeling for, tja, kan vi si to år siden? Jeg vet grunnen, og den er ikke, var ikke morsom. Et trist kapittel som sitter der som en sorg og redsel den dag i dag, selvom alt er over og alt er greit og friskt og vel overstått i dag.

Heldigvis for flylady og små skritt: Jeg vet jeg kan få saker gjort bare jeg tar litt og litt om gangen. Det som er verst med slike ryddejobber, er alle de gamle historiene som kommer opp underveis, minnene, og som jeg nå må stirre midt i hvitøyet, innrømme at jeg der tapte slaget ved å flykte fra realiteten (les: ikke gjort ferdig), og så ta en beslutning om veien videre (les: kaste, ta vare på eller gi bort).

I dag er plassen ryddet. Sola skinner inn fra høyre og foran meg har jeg både saker jeg liker og plass til å henge opp sånt som inspirerer her og nå.

Jeg fortalte far at jeg hadde ryddet. Da jeg skulle gå, tok han meg med i hagen og gav meg noen roser. Noen ganger kan mye sies uten ord.

 

krabbefiske :: crab fishing

Jeg er ingen fisker.

Krabbefiske fra bryggekanten eller steiner i fjære derimot, er noe helt annet.

Alle disse kveldene i barndommen da vi hentet blåskjell fra under brygga, knuste dem og festet dem til en stor klesklype før vi kastet snøret til båns, - det er minner, det.

Spesiet gledennår vi halt inn en stor en og kunne studere den der den kravlet rundt nedi vannet i bøtta.

Jeg har hatt med egne og andres unger på krabbefiske. Mor er nok like ivrig.

Nå ble det med yngste garde, - blåskjell, klype, snøre og bøtte.

To saker stod på programmet, - bading og krabbefiske. Sokkene er i stedet for strandsko her, for havbunnene var ingen silsand, kan man si.

Jeg reflekterte litt over meg som gleder meg over krabbefisket og ikke trives så godt med fiskestang i fjellet eller fiskesnøre fra båtripa. For egentlig, tenkte jeg, jakter jeg jo på den meditative roen, stillheten i ventingen som kanskje ikke gir noe resultat annet enn at tiden går på en god måte.

Her gir fisket ikke annnet resultat enn å se om de lar seg friste enda en gang. Strandkrabber er ingen matauk akkurat, - vi slipper dem ut igjen før vi går hjem.

Til slutt konkluderte jeg tankerekken med at det spiller ikke så stor rolle om hvorfor. Innerst inne vet jeg at det viktigste er gleden over nuet, øyeblikket, og at livet kjennes godt å leve.

Lurer på om en eldre dame alene på krabbefiske i strandkanten ville fått mange rare blikk? Godt at jeg har barn som allibi!

markjordbær

Sommeren er her!

De første som vi plukket inn i år.

Men før det hadde vi vært bak huset og puttet rødt gull rett i munnen.

Det er sommer, det.

papir & maling :: pages & paint

For en stund siden, etter at jeg kom fra Danmark, fikk jeg nyss om et malerkurs på nett.

Squam – creativity as a way of life ble startet opp som et treff i usa for kreative folk, har vokst seg større med treff vår og høst, og nå også i Italia, og med noen nettkurs for oss som ikke har reisepenger, men gjerne vil være med allikevel.

Sarah Ahearn Bellemare er en kreativ maler som inkluderer papir i arbeidene sine. Fra 9. juni og fem uker framover arrangeres internettkurset pages & paint.

Kurset fokuserer ikke bare på papir og akrylmaling, – hvilken maling og hvilke pensler er lurt å bruke, når, hvilken farge, komposisjon. Vi skal også få tips om hvordan man kommer seg videre når man står fast og verdien av å bruke skissebøker.

I forrige uke kom en nydelig liten pose med spesielle småsaker vi kan/vil (?) få bruk for i ukene som kommer. Det verste er at det ligger småpsoer oppi posen, mernekt med tall, og disse får vi ikke lov til å åpne før tirsdagen i rette uke. Snakk om å henge fristelser foran nesen på en!
Heldigvis nærmer tirsdagen seg.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å få lære mer om bruken av skissebøker. Stadig har jeg startet, skrevet (mest) og tegnet (noe). For meg er det ikke direkte skissebøker (som jeg forbinder med småtegninger), men mer idesamler og notater til meg selv. Ut fra hva jeg har sett så langt, kan det her bli mer snakk om idesamlere på en annen måte, og det er derfor jeg gleder meg: Jeg er sikker på at jeg vil kunne ha godt utbytte av dette på alle de kreative områdene jeg fusker på.

Maling er et kapittel for seg. Joda, jeg har alltid hatt tilgang på vannfarger. Et år ble de brukt mer, og jeg ble tryggere på bruken. På jobb i barnehagen var det allitd dekkfarger tilgjengelig, og jeg malte gjerne med ungene til tross for hva andre regner som søl og gris.

Nå er det akrylfarger som gjelder, – en liste med spesielle typer og farger. Nye ord som heavy body og titanium white har dukket opp.

Siste ukene har jeg stilt opp hver dag med mange sprøsmål. Hvorfor? er liksom gjengangeren. En quilter som ikke maler, melder seg på malerkurs og får masse nye materialer og utstyr inn i huset. En plass på ryddes for å male, andre steder ryddes for å ha de nye sakene.

Svaret er vel at jeg har følelsen av at jeg har ramlet ut av sporet og lurer på hvor jeg vil videre med den kreative quiltingen min. Ikke det at jeg visste det da jeg klikken fullfør-kjøpet-knappen. Mer som om det er noen som har tatt meg i hånden og vist meg at jeg må utforske andre kreative medier for å finne tilbake til meg selv i et rikere liv med quiltingen.

Hva gjør du når du får følelsen av å stå fast i det samme gamle sporet?

mat :: japansk på menyen

Jeg lovet meg selv at det skulle bli noen nye retter på middagsmenyen i sommer.

 

I disken på meny har de sushi. Japanske småbiter med ris og fisk og grønt. Jeg har kastet blikk, også stoppet opp, men sakene har vært for skumle.

Hvordan kan det ha seg at folk lar seg friste, kjøper og spiser dette her?

Heldigvis ble jeg lurt med på en lunsj i en sushibar. De hadde også kost for oss vanlige feige nordmenn, - grovt brød og loffesaker med pålegg.

Jeg feiget ikke helt ut, og der stod retten på bordet. Å, den som hadde gått for salaten i stedet!

Nå er jeg glad for testen. Jeg har fått en ny smaksopplevelse og har spist det flere ganger i sommer. Fisk har alltid vært godt og stått på den ukentlige menyen. Nå kommer den i nye variasjoner.

ps. Butikkmedarbeideren i familien forteller at brettene i fiskedisken lages på natta og ligger i disken den dagen. Ingen brett overnattter til neste dag.

Det kan jo være godt å vite!

10 dager i juni :: photoclass

I juni fikk jeg plass på et iPhonekurs som fokuserte på portretter + redigering.

Det var ikke lett!

Det jeg lærte mest om meg selv, er at jeg nok er mer en som ser der og da, knipser og er heldig med resultatet. Med min første foto-opplæring blandt fotojournalister, er det nok det som sitter i margen: dokumentasjon og øyebliksbilder.

Kurset på internett/flickr tok for seg planlegging av bakgrunn i bildet, at man jobbet med personer som visste de ble fotografert, og redigering ved hjelp av apper/småprogrammer som vi lastet inn på telefonen.

Disse to karene var tøffe. Her var det ingen kjære mor og gjorde du en dårlig jobb eller misforstod oppgaven, fikk du høre det i klare vendinger. De leste bildene så godt, de plukket dem fra hverandre og satte dem sammen igjen så vi kunne se hvor forbedringspotensialet lå. Rett på sak og ikke noe tull.

Jeg skal hilse og si at jeg fikk mitt pass påskrevet, og jeg hadde vondt i magen + grudde meg til å sende neste oppgave. Kanskje jeg har hatt snille lærere på andre internettkurs, kanskje jeg har klart oppgavene for lett for de lå virkelig innenfor min komfortsone, og kanskje jeg ikke har blitt dytta nok ut av den?

Uansett så tok jeg meg sammen og bestemte meg for å trosse mageondet og mote meg opp til å prøve alle forslagene og ideene deres. Heldigvis og takk til søstern som stilte opp selvom hennes tid var travel.

Det kostet meg mye å gå inn i en dialog, en samtale mellom meg selv og det jeg ser i kameraet. Stadig bommet jeg på bakgrunn, og så var det det der med å få fram det beste i modellen. Ikke nødvendigvis smil og øyekontakt, men få inn en personlig sjel igjennom bildet.

Nå i etterkant har jeg innsett at også iPhonen var negativt til akkurat dette: Skjermen i sollyset gjorde at jeg ikke så særlig godt hva jeg tok bilde av. Når jeg bruker de to andre kameraene har jeg jo mulighet til å legge øyet innpå og bare se det i fokusområdet.

Tror jeg kan si at jeg klarte oppgavene, også den ekstra vi fikk med selvportrettet i fokus. Og gutta svarte til forventningen og stilte skikkelig opp for oss alle. Her var mye å lære av både dem og hverandre.

Men kurset tok helt lufta ut av meg og det ble ingen daglig blogging i juni. Å gå med en følelse i magen av at man ikke strekker til eller strekker seg langt og ser ut for å mislykkes, gjør ikke akkurat til at denne dama fokuserer på positive saker og blogger om dem. Sånn ble det bare.

Til tross for det: Jeg lærte usigelig mye, og med tanke på at jeg igjen skal vandre utenfor komfortsonen med to (2!) kreative malerkurs, kjenner jeg at jeg ser fram til det bare fordi jeg er så sikker på at selvom det er vanskelig, at jeg må dytte meg selv på mange områder, vil jeg lære mye om meg selv og hvor jeg står i det (kreative) livet jeg har.

ps. Jeg hadde "langt" hår da kurset begynt, og for oppgaven med selvportrett tenkte jeg at jeg skulle stille med ryddigerer sveis. Takket være maskina som tok mer eller mindre kvelden og meg sjøl som ble sliten og ikke fulgte med, gikk jeg nå inn i sommerferietiden med en sveis som disse bæarnehagebarna med sommerklipp og nesten helbarbert hodeskalle. En får trøste seg med at det vokser ut igjen ... en gang.

himmelsk søndag :: sunday’s sky

En sommerlig kveld i en båthavn ute på tjøme.

litt gal :: a little bit crazy

Noen ganger går man rundt seg selv, lukker øynene, peker og sier:
Den vil jeg ha!

Sånn var det da jeg kom over og besøkte butikkstanden til Helene Juul.
Teppet henger der til venstre, på bilde 3 nedover i denne bloggposten.

Hun designer mange tepper selv, inspirert av krigstiden (civil war), – både historikken, alle historiene og stoffene som reproduseres etter de gamle fra den tiden.

Dette teppet var en bom som gikk for flere år siden (2006). I dag er der ikke mange av de orginale stoffene tilbake på rull, men kjenner jeg hennes smak og sans rett, så vil allikevel teppet bli i samme stil og passe perfekt på en stor soveseng dobbeltseng inn i framtiden et sted.

For å si det som det er: Jeg hadde nok ikke falt så totalt for teppet om jeg bare kikket på det i nettbutikken. Nei, det var virkeligheten som gjordet det. Noe med den der historiske atmosfære. Som om det var et arvestykke fra tider langt tilbake. Nå kan det jo heller bli et arvestykke som går videre fra meg (bare jeg får det ferdig en gang).

Joda, jeg er litt gal.
Akkurat som da jeg kjøpte boksen med stoffer på årsmøtehelgen i bergen.

Kanskje har det noe med at jeg er en quilter, og at denne quilteren(jeg) er vanskelig å sette i en bestemt bås?
Eller kanskje det bare er tiden som går, og jeg skjønner at jeg kan få gjøre akkurat som jeg vil selvom jeg ikke er blitt 66 ennå?

ps. i den tidlige internettalderen, den gang epost liten quilt scandinavia var stedet vi nordiske quiltere traff hverandre på datamaskinen, ble helen og jeg kjent på tvers og har siden hatt kontakt, en stund ganske ofte og så litt sporadisk her og der, men aldri truffet hverandre. det var fint, det også, å treffe helene, og morsomt at det var midt i hennes egen butikk der på treffet i ålsborg.

insp
* hellen juul :: blog :: butikk