I går møtte denne “karen” meg rett innenfor døra i matbutikken.
”Hei og hå, og takk for i fjor!”
Nå er den tiden her, jajamensann.
Best å se over lister og gå igjennom sakene fra ifjor så jula ikke kommer for fort på denne kjærringa.
Yesterday this “man” greeted me at the grocery store.
“Ho and hello, been a year since last time!”
The season is here, – again.
Better look over my lists and peek into my boxes so there will be no surprises this time.
En ny førjulstid og en ny gåte for QuiltScandinavia og mange flere syvenner, – julegåten 2008 ligger nå klar på Quilt Design og Barbaras sider!
Jeg har kost meg litt med den i kulissene, studert tall og bokstaver på norsk og på engelsk, målt, kuttet og sydd litt.
Intro’n ligger allrede der, med stoff-forslag og noen stoffmål.
Vi har satt av kommende helg, Barbara og jeg, og det betyr at fredag 21. november kommer del 1, lørdag kommer del 2, og søndag 23. november ligger del 3 ute.
Hvem vil være med og sy?
Forresten, du kan jo sy den i etterkant. Både som en gåte og som et vanlig mønster der du vet hva det skal bli. Kanskje det duger som julegave også?
Another Advent and this year’s Christmas Mystery has been uploaded to Barbara and Quilt Design’s pages.
The first part will be up on Friday 21., Saturday brings the second part and on Sunday 23. you’ll get the third and last part.
The intro is already u at Quilt Design, and it has the measurments for the fabrics you will use this time.
Would you like to tag along?
Pinneguri delte linken til twist collective, et strikkeblad på nett. Jeg bladde kjapt igjennom, noterte noen ideer og tanker kjapt (anbefales) og ramlet innom en artikkel skrevet av Melanie Martens :: in defens of selfish knitting.
Be discerning: knit for others, yes, but just not anyone
I tankene så jeg for meg årets julegaveproduksjon. I år som en del andre år. Sammenlignet. Tenkte. Tenkte krone og øre kontra gavekjøp, tid, men mest: Vil gaven glede den som får?
I disse økonomifattige tider (ja, jeg er en av dem og er av de rikeste på mye annet enn penger på lønnslipp og i bank) så faller man for ideen om å “spare” penger på å lage julegaver selv.
Enda en jul, men i god tid, fanget jeg meg selv i mitt eget nett: Lager jeg julegaver som erstatning for kjøpegaver jeg ikke kan og vil gi? Prøver jeg å konkurrere med handelstandens gaveflørting, – og kommer til kort hos de som jeg har på min liste over mottakere?
Tragisk.
Julebutikken jeg tenkte å sette opp i november, for familie og venner, ble ikke noe av. Den “butikken” der de på min gaveliste kunne ønske seg saker fra det jeg allerede hadde laget. For jeg vil ikke ta på meg bestillingsvare, - “Hva ønsker du deg til jul som jeg kan lage til deg?” Fort ser jeg for meg at tid vil bli en mangelvare om fire sier at de ønsker seg juleløpere, lappete og quiltet, eller genser med lange ermer strikket på pinne nummer 3. Jeg er likså gjerrig på tiden min som andre. Det er mye jeg skal rekke over selvom hjemmetimene mine muligens er flere.
Noen ønsker er fisket inn som jeg vet er etter mitt eget tidsskjema og de økonomiske forhold i banken. Et ryggleie i sommer gav mange vaskekluter. Kanskje det er “kjedelig” med vaskekluter og ullsokker, enkle ullvotter og stoffhandlenett, små stoffposer og putetrekk til godkroken, under juletreet. Kanskje er det de gavene som ikke blir beundret mest på selve julekvelden.
Barndomsminner fra juler med myke pakker, ullsokker fra gammeltanten med marsipangris og melkesjokolade i tuppen, er minner som sitter. Ikke fordi sokkene var så fantastisk der på selveste kvelden. Men utover vinteren så var det sokkene som kom på før vinterstøvler, og det var de sokkene som holdt varmt på bena på kalde dager i akebakken.
Tanken var ikke så klar før sokkene ikke lenger lå under juletreet. Barnet var blitt ungdom og frøs på bena når hun gikk med avisen rundt i snøkledde gater.
Spol noen år framover i tid og sjekk fingrene. Mens “alle andre” frøs på fingrene, visste jeg at ullvotter holdt hendene varme i vindvotter. Fram med strikkepinner, gamle kunster og et par ullvotter kom til. Kalde ører fikk strikkaluer, harkete hals fikk skjerf.
Alternate: for every gift you make, make at least one thing for yourself.
Jo, jeg strikket (og strikker og syr) til meg sjøl. Og føler meg ikke som en stor egoist. Jeg vet i hvert fall at jeg vil ha det, bruke det og storglede meg over mitt. Men jeg strikker litt for andre også. Og syr.
Tanken går til gaveflørting og muligheten for at hjemmesnekrede julegaver havner i kottet og – eller hos veldedige organisasjoner. Om det jeg kommer fram til, det jeg pakker inn for å legge under juletreet, ikke skulle falle i smak, så håper jeg inderlig at det er til god anvendelse for noen andre.
Ullsokker og tykke votter varmer mer enn vi tror.
Let's all temper our enthusiasm, and dare I say it, our generosity. Let's bestow our creations only on the truly deserving. More importantly, let's take some time to knit for ourselves. We are all entitled to create something with our own happiness in mind.
~ alle sitater: Melanie Martens :: in defens of selfish knitting (2008)
{ slutten på Helens bytte :: the end of Helen's stitchers’ Angel swap }
Jeg har fått vite at gaven min kom vel fram til Fanni i Ungarn.
Jeg sydde et nålebrev med lomme for saks og fingerbøl, og i vatten satte jeg fast 4 gode broderinåler fra Piecemakers.
En nålepute håndsydd fra en 6 kant og 3 diamant-papirmaler, fulgte også med til nålebruk.
Det ekstra “brevet” med masse lommer, er til å ha brodertråd i, og det fulgte med noe brodergarn og noen ekstra papper til å surre brodergarnet på.
Ei veske til å samle alt i, er god å ha, så her fulgte med ei veske i samme stil og med knappeluking i toppen som ikke må brukes hver gang.
Tre av delene fikk en hjerteblokk (applikert hjerte) med brodersting rundt.
På veska broderte jeg hennes første bokstav, men så viste det seg at “t” var for etternavnet og ikke fornavnet. Jeg gjorde elegant “t” om til “F” med svung. Det får dere ikke se her, men Fanni har bilde av det.
Til slutt plukket jeg sammen litt stoff og håpet at noe av dem kan brukes i Fannis Tilda-modeller.
(ps. bildene er ganske store på flickr denne gangen , – ligger under “all sizes”)
I have been told that my gift has arrived safety at Fanni’s house in Hungary.
I made a needle-keeper with four good embroidery needles from Piecemakers and a pocket for her small scissors and a thimble.
From three diamond shapes I hand sewed more for her needles, – a pincushion.
The extra "case" has a lot of pockets to keep her embroidery yarn in order, and it came with some embroidery yarn already winded and numbered (by me).
Last I made the bag to put everything in, - if she wish to.
Three of the items got a heart block (appliquéd heart) with stitches around.
On the bag I stitched her name’s first letter, but found out just before I put it in the mail that she had written her last name in the box for her first name because that’s how the mail addresses in Hungary are written. I made an elegant “F” out if the "t" with swung, - but you can not see the finale result here. Fanni has pictures in her blog.
Finally, I picked up some fabric and hoped that some of them can be used in Fanni’s Tilda creations.
(ps. the photos are quite large on flickr this time, – look under "all sizes")
Bare så dere er advart: Dette er en reklamepost for gode venner i bloggerland!
Elisabeth Augusta har sydd nydelige strikke-håndarbeidsvesker.
Ingen håpløs glidelås som tråden fester seg i, og med plass til større strikketøy + “duppeditter”.
Får du lyst på en, så stikk over og se om hun har flere igjen.
Hanne har publisert et nytt flott mønster for salg, – denne gangen er det en handleveske. Plastikkposer kan du la være igjen i butikken med en slik veske på lur.
Ta en kikke på den og besøk bloggen til Hanne, – kanskje rekker du å bli med i trekningen på et mønster?
May Britt designet et supert mønster til broderingbyttet. Den er det mange som har sydd den koselige håndarbeidsposen, og du kan se en del fine versjoner i bloggen til May Britt, her, her og her.
Mønsteret er gratis, og pdf fil er tilgjengelig.
Three of my sweet bloggerfriends have made and/ or published patterns for them. Please go and visit their blogs, – 3 knitting bags for sale, a bag pattern for sale, and a free pattern for a string bag.
Norsk quilteforbund har laget en knapp som vi bloggere og nettsidebyggere kan legge ut på sidene våre om vi vil, – hurra!
Klikk på knappen (her og i sidemenyen min) for å komme til NQFs hjemmeside for mer detaljer.
Er du medlem?
Blått i blått, – advent blir blå i år. Visste du det?
NRK kjører reprise på sin julekalender om Blånissene i blåfjell. Jeg forbinder Blånisseland med Røros siden det er der vinteropptakene ble gjort, men nå åpner jammen Blånisselandet i Måselv.
En ny “hvor bor julenissen egentlig” - diskusjon?
Over til noe annet.
Vi blånisser låner og gir noe tilbake.
Når det er vinter, kaldt og snø, er votter gode å ha.
Jeg har lånt et vottemønster fra Drops, strikket litt etter egen smak og fått to gode par blånissevotter utav et nøste hemmeligvenn-sokkegarn.
Smart med barnevotter som tåler flere omganger i maskinen, ikke sant?
votterfakta
mønster :: drops barnevott i alpaca
garnerstatning :: raggi fra järbo garn, 70% ull/ 30% nylon, maskinvask 40 gr
strikkefasthet :: 19 m/ 10 cm
pinner :: 3,5 (vrangbord) & 4,5
endringer :: bare glattstrikk på hånden, tommelen har fått 13 (2/3 år) og 14 (3/4 år) m i steden for 12, toppen har fått tråd trukket gjennom m for å få rund felleing (ikke maskesting), – da kan vottene brukes på begge hender.
erfaring :: gøy!
Hver gang jeg skriver fire ord, stryker jeg ut tre.
~ Nicolas Boileau, l’art poétique (1674)
Akkurat sånn har jeg hatt det noen dager, – bare at ordene har blitt redigert i hodet før de kommer ut og på plass på datatidens papir.
NaNoWriMo handler om å skrive. Om å skrive og ikke redigere. I hvert fall ikke redigere vekk mye i første omgang.
Jeg fungerer visst ikke så mye sånn. Mine papirtanker blir ofte ferdigdiktert i hodet. Til tider finpusset, snudd og vend på.
Motivasjonsmailen etter en uke kom med gode hint for å få stablet nok ord sammen denne helgen. Målet er jo 50.000 ord på en måned. Smart å hente inn etterslep nå i startfasen. Ikke gi opp, – se deg rundt etter inspirasjon.
Så snur jeg med rundt, filosoferer litt over bloggere som får krevet 1000-1500 ord om dagen. Hva gjør de? Hvordan gjør de det så ikke bare en snever sirkel av fagpersoner fanger opp bloggposten? Og får lesere til å vente på enda en ny bloggpost, enda noen nye ord?
Learn to write about the ordinary. Give homage to old coffee cups, sparrows, city buses, thin ham sandwiches. Make a list of everything ordinary you can think of. Keep adding to it. Promise yourself, before you leave the earth, to mention everything on your list at least once in a poem, short story, newspaper article.
~ Nathalie Goldberg
Liselotte er en av de bloggerne som noterer fra hverdagen. Mang en gang har jeg fundert på hvordan hun kan få skrevet så mye. I dag ser jeg at hun gjør som Nathalie Goldberg anbefaler, – gjør ære på hverdagen, tar med skinkebrødskiva, dagens varme kaffekopp og vandrer i bystrøk.
Jeg hever min stygge kopp med varm kaffe.
Frøken Skavland noterer småtanker som fanges fra en hverdag. Pennen er nok litt spiss. Den treffer meg nesten alltid hjemme.
En ny sving med den stygge kaffekoppen.
Tittelen på bloggen sier alt, – Lovises hverdag. Gullkorn subler jeg stadig over.
Kaffen smaker ekstra godt fra en skikkelig stygg kopp, dere, – anbefales!
Takker for tips og sympati ang kaffetrakter som ikke vil, Jeg skal sjekke det ut, Anne! De tranformator’ne jeg fant sist, var rådyre.
Jeg er glad at det bare er et støpsel som skal passe, Tonje.
Bra jeg ikke er i humør til å kaste slike “stygge” kopper, Elisabeth Augusta!
Og takk for hilsnen, Gudveig!
Månedens første tilbakeblikk skal få være det, – stol på at hverdagen byr på det som kan minnes. Tør å notere det ned.
I dag starter kurset om historiefortelling. Kunne ikke vært bedre.
God morgen, du varme kaffe! Det dufter av deg til mine sanser.
~ Bjørnstjerner Bjørnson, over ævne II (1895)
Jeg er en heldig mottaker i knappestafetten “den stygge koppen”.
Stygg kopp, – har jeg noen “stygg kopp” her i huset?
Joda, joda, der finnes sikkert en “stygg” kopp i mine hyller såvel som andres. Klabert det. Men skal jeg hviske deg en hemmelighet: Minnene gjør dem vakre. Bruken. Den som fikk koppen den gangen, – for lenge siden. Eller i går. Den som forærte meg koppen.
Stolt kan jeg si, at faktisk, – jeg har ingen “stygge” kopper her hos meg.
De styggeste koppene utseende messig, men som jeg ikke klarer meg uten i hverdagen fordi bruken og minnene gjør dem så vakre, skal du få her:
Den aller nyeste kom med meg hjem fra Krisitansand i september. Sting-jentene var på helgesamlig hos Inger-Ann og tema for lørdagen var “fotosafari”. Disse koppene fikk vi en av hver. Vi måtte jo ha med oss noe varmt/ godt å drikke mens vi vandret i byen!
Orange er en god farge for meg. Spiralene, mønsteret på utsiden tiltaler meg. Kontrasten av min kopp i bylandskapet, gjør meg himmelhøy.
Men er den spesielt vakker?
Stor høy kopp fra Starbucks, i grønt og bakerst, er en god “ta med varm kaffe ut” kopp. Ikke spesielt vakker, men av de gode i samlingen min. Beate og jeg reiste over havet og trådde våre sko i småbyen Cazenovia og storbyen New York. Jeg hadde opplevd kaffe fra Starbucks og fikk stjerner i øynene hver gang vi passerte et slikt sted. Beate ble super til å lokalisere dem for meg.
Vi havnet på storbygget til Donald Trumph. I andre etasje (det kjentes sånn ut) var kaffebaren. Supert. Ved kassen solgte de kaffemaskiner der vandrekopper passet rett inn. Dagens “ta med kaffe” kunne brygges rett i kopp fra traktemaskinen.
Jeg tro til og kjøpe trakteren. To ekspeditører dånte bak disken, – skulle jeg (i sikkert lugubert reiseantrekk for ikke å bli ranet på gaten i New York. Man får da med seg noe!) virkelig kjøpe en sånn? Og var det dekning på kortet mitt?
Det tragiske er jo at kaffetrakteren går på annen strømkrets og at det ikke er noe lett å få slikt til å funke her hjemme. En smal sak, tenkte jeg der i min iver.
Ikke det, nei.
Men koppen er god å ha. Selvom jeg må helle kaffe fra norsk trakter oppi den.
Sistemann ut, den klumpete mintgrønne som trenger seg til plass i forgrunnen, er også et reiseminne. Barcelona og “nærmeste Starbucks kaffebar” kunne vært skrevet med stor skrift foran. Hotellet serverte nemlig kaffe av den rimlige sorten, – og deres kaffemaskin trengte sårt til en reprasjonsjustering. Sort kaffe på amerikansk vis smakte meg (oss) bedre.
Denne er en kopi av den mannen fikk da jeg kom hjem fra USA. En kopp som holder kaffen varm lenge ved symaskin og data. En kopp som har tyngde i bånn og er vanskelig å slå over ende. En lang dags, ivrig opptatt, kaffekopp som jeg setter utrolig stor pris på.
Men fortsatt kan jeg ikke plassere den bland mine estetisk vakre kopper. Til det er den for stygg.
Takk til Nancy :: nancys sting og ting for denne utmerkelsen.
….honor any blogger who crafts, sews, quilts - you know, makes stuff - no matter how crappy (or how good). An interesting way to say - I like your blog, like your stuff, and I'm pretty sure you have a good sense of humor.
~ Marlene Biles :: sipiweskequilts, what? … an ugly mug award (2008)
La meg komme tilbake til 3 verdige arvtagere ved neste korsvei.
Her blir det høst. Endringer skjer fort.
Turen om båthavna viste meg at en sesong er over og vi går inn i en annen. Det er få båter på vannet nå. Solnedgangen er tidlig på ettermiddagen.
{ vallø båthavn i september}
{vallø båthavn i november}
Seasons make room for changes, – now the boats are almost gone from the harbour. Sunsets are so much earlier in the afternoon.
* petunia :: fotosafari
I just LOVE making digital art. Especially banners.
~ Samantha Kira, inspiration & photoshop fun (2008)
Nå som rosamåneden er over, har ny banner kommet på plass. Høstens fine fargerikdom, den vi har hatt så mye av nå før den første frostnatten, får lappesømmen stå for. Her ble det nakne grener etter første snøfall.
Jeg er ening med kommentarer på snøbloggposten. Helst skal snøen komme for å bli, og helst skal det være mest av den på alle andre steder enn midt i veien og der jeg vil parkere.
I november har jeg tenkt at mitt hovedfokus må bli å få julegaver på plass. Å gi gaver kan ta knekken på mang en lommebok. Sånn skal det ikke være. Vi skal kunne gi av ren glede og bare det. En blomst videre på veien.
New banner, – I’ll bring the lovely fall colours with me into November’s darkness and will focus on the gift giving this month.
Det er ingenting i verden så stille som sne.
~ Helge Rode (1870 – 1937), digte, gamle og nye (1907)
Det er så rart å våken til den første snødagen på høsten. Stillhet. Biltraffikk med en demper. Et annet utelys fra gatelysene og den nye dagen.
I år kom den første snøen 29. oktober. Snøkaos på vei til byen. Mange bilister med sommerdekk og en god del biler i grøfta.
Jeg koste meg inne med varm kaffe og tittet ut på snøteppet. Tok en tur ut og dokumeteret også første snøfallet dette året. Gummistøver var lurt!
Fall’s first snow is always special. It's nice to be inside with a hot cup of coffee, looking at the snow as it covers the ground outside my window.
Hvis du vil komme noen vei, så gå noen vei.
~ Sam Rayburn (1882 – 1961), amerikansk politiker
Inspireret av innlegget hos meet me at mikes :: pip bestemte jeg meg for å gå litt hver dag igjen. Få formen litt mer på plass. Trekke frisk luft og si hei til verden på utsiden av døra mi. Vandre i nærmiljøet mitt og se på den med et våkent sinn.
Pip la nemlig vekt på opplevelsen. Samle småminner fra vandringen. Jeg tok med meg kamera. Gamle gode ixus’en er favoritten, men om så var, ligger nå alltid mobilen med duganes bildeklikkemuligheter alltid i lommen.
Og musikken. På øret. Ipoden ble igjen en god venn. 4 låter sånn cirka, og jeg var hjemme igjen.
(Tipset om last.fm fra days kom av musikkskriveriene mine. Gledelig opplevelse. En privatvalgt radiostasjon jeg henter fram ved de rette anledninger. Jeg er selvfølgelig mrete der også.)
Oktober i år ble min egen innsamlingmåned for puppehelses. Mottoet mitt for vandringene ble min helse, – og andres. Ville flere gå med meg?
Min egen vandring ville jeg målsette og støtte kreftarbeidet med et kronebeløp. Jeg så kornerullingen min for meg i det indre der jeg vandret den første tiden. Friskt mot og store forsetter. Jeg så for meg vandringer på mer enn fire låters lengde.
Å stikke ut veien for andre, er ikke det samme som å gå den selv.
~ Julli Wiborg (1880 – 1947), norsk forfatter
Å gå for bedre helse forutsetter at helse holder seg på bedre nivå enn flat kurve. Bra for meg at ikke den kurva ble dokumentert skriftelig på veggen. Normalt øker jo kapasiteten når man starter i det små og trener litt og litt, ikke sant?
Mot slutten i oktober ble ikke vandringene mine av de store. For å ferdes utendørs der hjertepumpa slår litt sterkere enn ellers, så må man faktisk ha med seg sin egen helse, sin egen kropp.
Hei og hopp, sier nå jeg. Og hoppet videre på en annen vei.
Hodevandringen resulterte i veskesøm. Jeg kom meg videre på veien mot rosainnsamlingen. Det ble en god vandring. Stofflighetene og fargene mens veskene ble sydd. Gleden over å ha et ferdig produkt jeg var stolt av. Superdamefølelsen når folk meldte fra at det var “deres” veske jeg hadde sydd. Penger på nettbøssa hos rosa sløyfe-aksjonen.
Jeg slår ikke fra meg tanken om vandringer. Jeg prøver fortsatt å logge minutter hver dag. Inni meg har jeg en sang om ikke ipoden er med. Tar jeg bilen med ut, tenker jeg på om jeg kan parkere litt lengre fra bestemmelsesstedet. Det blir ikke 20 minutter, men det blir en del skritt. Jeg er i bevegelse. Et slag om kirken når posten hentes. Hoppe av bussen på stoppestedet før mitt eget. Bra tips det der, Amanda.
Oktober gav meg samme opplevelsen som så mange ganger før, – å gå er ikke å si at veien er gitt på forhånd. Noen ganger må en faktisk snu før toppen, som Lises familie, og finne nye veier å gå.
Flere har gått med meg. Noen offentlig og noen i bakgrunnenen. Så gledelig. Vi har gått langt på vår vei, jenter!
Takk til Amanda, Rita, Elisabeth Augusta, Lise og Ulla for gåselskap. Til 9na for løpeselskap. Til Lovise for sykkelselskap.
Jeg er i gang med “gevinsten” til trekningen, – hvor mange lodd har du logget deg for?
(Nettbøssa er til tider no’ herk. Sjekk om du kan donere kronebeløp via vanlig bankkonto eller sms og gi beskjed til meg!)
Takk til dere som har kjøpt vesker. Takk for rosatanker fra så mange i år!
Hei og hå, og gjett hvem som er heldig?
Jo, jeg vel!
Her skal dere få se hva jeg fikk i pakken som jeg grudde meg for å hente på postkontoret. Rekomanderte sendinger kan være skumle.
Først må jeg si at dette er av mine farger. Alt sa liksom “meg” med en gang.
Se på posevesken, – Veronica fra Chile har vært i bloggen min og plukket seg broderimønster!
Nålemappa har flere “ark”, så her blir det orden i sysakene, – ingen synåler på avveie nå mer.
Og monogrammet på “stolvennen” er i samme stil som bokstavene i broderimønsteret.
Posevesken er tatt i bruk, – den har tatt vare på mitt prosjekt disse siste dagene.
Tusen, tusen takk, Veronica! Og Helen for et flott bytte!
I got my stitching angel’s gift in the mail last week. Look here what great things Veronica from Chile mailed me.
She had been in my blog and found the stitchiery pattern for the large front stitchery on the bag, and then made my monogram on the caddy in the same style. I loved it! All the colors she choose, were so much “me” at once.
I’ve been carrying my latest project around in my new bag, – thank you so much, Veronica!!!
And thanks to Helen for a wonderful swap!
Det er itte så greit for dessa som skriv, ser du, dom lyt reise og reise dom, samle inntrykk, så dom får noe å skrive om.
~ Alf Prøysen, trost i taklampa, (1950)
Noverbermåned byr på nye travelheter. NaNoWriMo er en 10 år gammel aktivitet. Utfordringen går til skriverspirer til samme tid og med samme mål for skrivingen: Skrive en novelle i løpet av november måned.
Kort fortalt, – skriv litt mer enn 1500 ord om dagen, logg inn antall ord, delta i et fellesskap på nettet, få tips, støtte, råd og veiledning.
Gi en utfordring, opprett et fellesskap, og mirakler vil skje.
Det er faktisk gitt ut en del noveller ut etter en slik kreativ aktiv arbeidsmåned, – noen publiserer bøkene sine sjøl, mens andre blir (kanskje endelig) antatt og får anerkjennelse som forfatter i et større miljø.
Jeg skriver ikke for å bli publisert. Nåja, – jeg sjølpubliserer via bloggingen. Men det er mitt skriveverktøy her og nå. Der jeg er best skrivekreativ. Der jeg har mitt miljø.
Alf Prøysen får satt ord på dette for meg, det med å skrive. Og fotografere.
Jeg liker å se på skrivingen og fotograferingen som en samlebokse med inntrykk. En samleboks fra livets reisevei.
En samleboks jeg liker å åpne og sette ord på papiret, fange tankefuglene i løs flukt så jeg har dem i mitt eie når jeg blar meg bakover i tid. Mitt livs evigvarende novelle, mon tro?
Hvor ble ordene mine av i oktober? Jeg savner dem. Jeg mister noe av min egen verdifulle eiendom når tankefuglene får fly fritt.
Heldigvis har hjelpeverktøy no:2 vært med meg: Kameraet har dokumentert reisen bedre enn ved tidligere anledninger.
November gir deg som skriver, som samler en reiseboks med minner og vil fange tankefulger, flere verktøy:
NaBloPoMo er omtrent som den den ligner på, men oppfordrer oss bloggere til å blogge hver dag i november. Stikkord her er de samme, – sette seg mål, et fellesskap, innspill, råd og veiledning.
Doow :: Sarah spør etter bloggere med kamera som vil henge seg på og blande “30 tiny moments” sammen med bloggingen i november. Fotoutfordringen går på fange et lite øyeblikk av dagen gjennom linsa. Et bilde hver dag ville gi henne skriveverktøyet for å kunne delta i NaBloWriMo.
Jeg har meldt meg til kurset som starter 9. november, – en ukes (?) gratiskurs uten fast oppmøtetid. Samleringer er endelig funnet i lokal scrappebutikk. God pappkartong har jeg, så nå er det bare å kutte til 6x6 inch kvadrater og ta fram hullemaskinen. Klar – ferdig – gå!
Jeg tror jeg får et godt verktøy til samleboksen min.
Scrapper du? Eller samler minner?
Ali Edwards samler sine juleminner, sin desemberhistorie på en fin måte.
En helt personlig samleboks til å ha i hylla og la flere bla i. Og ikke bare for scrapper, nei.
Livsreisen min går mange steder med sytråd og lappestoffer. Jeg liker å bli tatt med til nye “steder”. I fjor annonserte Sew, mama, sew! november som måneden med tid for å lage julegaver. Et skikkelig fint påfunn, – jeg har faktisk blinket meg ut noen som årets julegaver fra mitt verktsted.
Nå kommer årets november med nye innspill. Hurra, hurra!
Kanskje det ikke er bare samleboksen som blir full, men gaveboksen også?
I dag og neste uke skal jeg samle trådene for måneden som har gått. Hanne er alltid så flink til å samle trådene, bokstavlig talt, når måneden er over. Oktober, puppemåneden min med rosa skjær, trenger å samles i egen boks.
Utenpå tror jeg at jeg vil lime en rosa sløyfe i år.
Passer ikke det bra?
ps. nå har jeg skrevet og du lest 634 – 635 – 636 ord iht live writers verktøy.
:: oversatt av google, på engelsk og spansk :: english + espanol
