sy en stjerne :: #1 :: sew a star

Her kommer en veiviser på stjernesømmen fra bang :: take that-teppet.

Først så kan en rote rundt i smårester, nye stoffer og/eller bare satse på at et stoff er alt en trenger. Stoff til de blå stjerne var kreti og pleti fra rester og sånt, de røde var fra en stoffpakke med 8 røde stoffbiter, kjøpt i italia, og dette her, et fasset stoff, ble kjøpt nå på NQT i danmark.

1. Nå klipper jeg ut rektangler. Kortsiden i rektangelet tilsvarer omtrent triangelet/stjernespissens baselinje nede, og langsiden tilsvarer omtrent triangelets/stjernespissens sider. Triangelet er sånn omtrent likesidet når det er tilklippet.

I disse stjernene er vel rektangelen en varisjon over sånn omtrent 2-2,5 cm x 3-3,5 cm. Større stjerneblokk = større rektangler. Mindre vil jeg ikke prøvd meg på (igjen).

Jeg klipper ut til flere (to) samtidig og ser for meg 8 spisser i stjerna. Noen ganger blir det bare 7 og noen ganger blir det 9, men fellesnevneren er ganske lik 8.
De gule fra danmark har 7 spisser, og for en av de blå ble det jammen meg 9.

2. Stjernespissene klipper jeg fra et og et rektangel og får 2 fra hvert rektangel.

Se på bildet, – jeg klipper ikke fra hjørne til hjørne, men litt ned på langsiden og slutter litt før på den motsatte langsiden.

[Fordi jeg favoriserer høyre hånd når jeg klipper, holder jeg rektangelet i venstre hånd, og da blir det naturlig å klippe nedenfra på høyre langside og oppover mot ventre langside.]

Nå har ikke de klipte trekatene like lange sider.
Jeg klipper ikke baselinjen/kortsiden rett av, men klipper den skrått av sånn ca fra midten. Kanskje du ser det bra nok på bildet?

Klipp triangler/trekanterfra 8 rektangler, – totalt til 16 stjernespisser.

Det blir mye småklipp etterhvert.

For bakgrunnen bruker jeg sånn ca 6” x 6” / 15 cm x 15 cm kvadrater. Noen ganger litt større, noen ganger litt mindre, og noen ganger er det mer som rektangler, – jeg tar litt hva jeg har og hva som kjennes rett der og da.

3. Begynn med å legge opp 4 stjernespisser, – spissene ligger omtrent som til hjørnene i en firkant (ikke nødvendigvis et kvadrat, men en tenkt firkant).

4. Fyll ut med 4 stjernespisser til og dander de 8 spissen på plass.

Har du ganske variasjon på spissene (tykke-tynne, lange-korte), så trengs det mer dandering en om de er så ensartet som de ble her på prøvestjernene.

5. Når stjernespissene ligger sånn nogenlunde der de skal syes fast, legger du høyre hjørne på trekanten over venstre hjørne på trekanten som ligger ved siden av.

Gjør det hele veien rundt.

6. Fest sjernespissene med nåler til bakgrunnsstoffet.

 

Nå kan en jo godt begynne å sy, – men da ville jeg ha satt nålene i fra baksiden så ikke tråden min hekter seg fast i knappenålene hele tiden.

Jeg har også brukt et applikasjonslim, på stift og kjøpt hos åsne på quiltefryd her i tønsberg, – den er veldig grei.

7.  For de røde sjernene hadde jeg ikke med meg noen knappenåler, og da lære jeg meg til å sette pris på tråklingen.

Det anbefales.

Ettersom høyre hjørne på trekanten hele tiden skal løfte opp når ventre side på trekanten/spissen før skal syes ned først, så sjekk at tråkletråden lar vær å sy noen klumsete sting i det skjulte og syr mer fast enn den trenger.

8. Jeg syr applikasjon med små sting…

9. … og bretter sårkanten under med nålen og holder den nede med neglen.

Et sting og brett under, holdt fast og sy et nytt sting, brett under, sy osv.

Nålen har dratt tråden opp gjennom kanten på stjernespissen, og så tar jeg et nytt sting: Stikk nålen ned akkurat rett bakenfor der tåden kommer opp, og stikk nålen opp igjen sånn 2-3 mm lengre framme på stjernespissen.

10. Fortsett til du er omtrent 3 mm fra spissen.

Ta et festesting og stikk nålen opp i samme stinget. Stram litt til.

11. Brett spissen ned, ikke foran, men bak på stjernespissen, sånn omtrent i 90 gr vinkel. Bruk neglen og press bretten litt godt ned.

12. Nå kommer det som jeg ikke klarer å kalle noen annet enn å knøvle resten av stoffet innunder i spissen:

Først bretter jeg innunder sårkanten så greit det lar seg gjøre (for alt skal jo liksom skjules inni den tynne spissen), men så går jeg til angrep og knøvler skikkelig til så alt bare må stappe seg under inni den slisetynne spissen.

Vil det ikke, så skal det.
Her her hårda bud.

Når jeg vinner kampen (og knøvlinga er slutt), presser jeg alt sammen hard ned i stoffet, mellom fingrene på forsiden og baksiden, og tar et kjapt ting:
Nålen stikker jeg nedi akkurat over spissen og opp igjen bare ca 2 mm nedpå spissen, – et lite trykk nå, i tråden, når stinget er tatt.

Fort tar jeg neste sting, og så ka jeg løsne på klemmegrepet som holdt knøvlen inni spissen.

Her trekker jeg pusten. 
For det glemmer jeg midt i kampens hete.

13. Nå er det bare plankekjøring ned langsiden på trekanten, – bare jeg husker på å få løftet unna høyre hjørne på neste sjernespiss.

14. Det blir ofte et litt langt sting på baksiden i det jeg hopper fra venstre hjørne på ene stjernespissen og over på høyre hjørne på neste stjernespuss.

Så er det bare pen plankekjøring oppover langsiden, – før spissen er der igjen.

15. Sånn går det da, hele veien rundt.

Opp enen langsiden, ned andre og med litt knøvling når hver spiss står for tur: Totalt 8 ganger.

(Her kan du se at jeg hadde et firkantet stoff av den mer avlange typen til bakgrunnstoffet.)

16. Sirkelen i midten er ikke alltid en sirkel, – noen ganger er den mer som et egg, en oval.

Jeg starter med å klippe til en rund form fra et firkantet stoffsykke.

Tommelfinger-regelen kan være at rundingen skal nå ut i kløfta mellom to stjernespisser.

Når du da bretter innunder sårkantene, så får du den litt innpå stjernen. Jeg liker jo å se at spissene overlapper hverandre på en litt ustrukturert måte, men der er vi kanskje litt ulike, du og jeg?

Til slutt presses stjerneblokka pent med varmt strykejern og legges tilside for et framtidig prosjekt.

Jeg kan ikke si hva jeg skal gjøre med disse to demonstrajons-stjernene eller mine 2 gule sjerner fra danmark da jeg overnattet hos Kate :: in my footsteps. Den historien handler om frustrerte tanker om en koffert på ville veier, ikke noe å sy på, og et trøstesytøy fra Kates fine restelager samt fritt bruk av hennes sysaker.

Det ble mange hyggelige tanker og sting og kos uti natten den kvelden, god søvn og koselige timer neste dag også. 
Tusen takk til deg for det, Kate.

Å sy stjerner i selskap kan få tungebåndet på glid.
Når jeg sitter alene, blir det tankene som flyr og selvom jeg sloss litt med å vinne over stjernespissene nå og da, så får jeg stort sett senket skuldrene og husker på å puste med magen.

Rene meditasjonen,
Bakkekontakten kjenner jeg i hvert fall.

ps. kofferten kom til rette neste dag.

søndagssøm :: sunday's sewing

I dag syr jeg på et par flerfargede stjerner. Tanken er å få satt sammen litt vis og fortell, en veiledning, på hvordan jeg setter sammen og syr dem.

Det er hyggelig søm på en søndagsmorgen, med kaffe i koppen og småsamtaler rundt ukas hendelser og nyheter siste døgn.

et knips om dagen :: a photo a dag

For oss som prøver å knipse litt hver dag for å samle minner, og som trenger litt hjelp og puff i riktig retning for å se.

I disse dager, i vår tekniske og teknologiske verden, er vil skikkelig heldige som har så lett tilgang på det fantastiske verktøyet et kamera kan være.  Dokumanetasjon på beste plan, - vi ser jo verden som film og har minnebilder lagret på harddisken hele tiden. Men ikke alle minnebildenen lar seg lagre like lett, og har vi da i tillegg knipset med kameraet, så kan det bildet fra virkeligheten sette i gang minneprosesser vi ellers ikke fant igjen.

Når sant skal sies, blir jeg sur på meg selv, ja, faktisk litt lei meg, når jeg ikke har knipset et bilde på hele dagen. Ikke at det trenger være store greiene, men dagen er der, festet til kalenderen på en litt bedre måte enn om jeg lar vær.

Heldigvis er det mange der ute i dag som vil gi hjelp på en fantasiløs dag.
Her er noen forslag for juni {favorisert rekkefølge}:

* hipst-a-day (2012)
jeg liker denne best da den retter seg mot min kamerafavoritt på iponen, med forslag på film+linse kombinasjoner noen av dagene.
- minuset er at de har bare satt sammen for april og mai, og det er ikke kommet noe varsel for om det blir en i juni.

* photo-a-day june  (2012) :
damen forklarer hvilke følelse det å ha et bilde fra hver dag, gir henne, og for kuni forklarer hun hva som  kan legges i hvert  hint på lista.
starten var siktet mot/med tanke for instagram app'en, men lista er i dag populær i mange fora og for mange typer kamera og app'er, - det viktigste er jo å knipse med det man har der og da.

* june 365+1 idea list (2012) :
damen sier at det skal være en ideliste, så bytt ut og knips andre saker, eller velg fritt uten hensyn til datoen/tallet foran hintet.
* inspiration list june 365 (2011)

* one word: color (juni 2012)
Shutter sisters velger seg et tema, et ord for måneden, og følger det hver dag.
Ukedagene har fått sin spesielle farge, og kalenderen er fargerik. I helgene er det fritt fram.

tips
Jeg knipser et bilde av pc-skjermen når jeg har lista oppe og lagrer det på telefonen. Da har jeg alltid lista med når telefonen er med. Slipper å notere sakene ned i kalenderen/på egen liste. 
{ For de som ikke vet det, så tar jeg mest de daglige bildene med telefonen og hipstamatic, - skjønt, det er vel gammelt nytt for de aller fleste som følger denne bloggen. hah.}

skulle tro at dette gjorde meg bedre til å ta et bilde hver dag, men når humøret tilsier at det er intet å dokumentere, intet å minnes fra denne dagen på den personlige harddisken, da blir det knipset lite. sukk, sier jeg bare.

ps.
På sikt, - er det noe interesse for en slik daglig liste for oss kreative sy og strikk og klipp og lim-glade? Ikke at jeg tør love noe, men tankene flakser jo.

stjernesmell :: bang

Etter påske og store deler av mai tok dette her plass i det kreative bildet mitt.

Målet var å få det ferdige til utstillingen på NQT i Ålborg i Danmark, - Sting-gruppa hadde fått et kryss med skillevegger. Der skulle henges meter med arbeider. Vi var skjønt enige om at vi ikke kunne stille med bare gamle saker.

Synålen måtte fram fra glemselet boksen og stoffer måtte klappes på.

Noen ganger må jeg bare begynne. Begynne uten å vite hvor veien går, men stole på at bitene faller på plass til den rette løsningen når tiden er inne.

Akkurat her var utgangspunktet, da jeg begynte på de blå stjernene i september, at jeg ville jobbe fram et svar på det som skjedde 22. juli i Oslo og på Utøya.

Jeg vet at jeg var ganske fortvilet, - mye for at hadde mine unger, som er i rette alderen for sånt, villet reise til Utøya den sommeren, så hadde jeg sagt ja og sendt dem avgårde med store håp om at de ville få fine dager på leir. Mine gode sommerminner inneholder opphold på ferieleier flere år på rad, og jeg ville unt mine unger de samme gledene.

Nå smalt det, og stjerne var vel mine første konkrete bilder på smellene.

I november glemte jeg sysaker hjemme, og da, etter et lite innkjøp, ble det syv røde stjerner til. Den ene fikk også sirkel i midten, og dermed falt et nytt element på plass: Det måtte bli metallskiver i midten på stjernene.

Utover våren, etter årsmøtehelgen, tok jeg fram stjernene (hvor la jeg de blå, mon tor?) og begynte å se på, virkelig se på, hva jeg hadde foran meg. Tiden begynte å nærme seg.

Det er mange beslutninger som skal taes underveis når jeg jobber på denne måten, - lite er satt på forhånd, og innspill der og da teller stort.

Det blå stoffet med sirkler er nydelig, men nei, det fikk ikke bli med til slutt selvom det med i sluttfasen ved hver nye stofftest: Sirklene i midten måtte være roligere, mer nøytrale som bakgrunn for metallskivene.

To ting ramlet på her i denne fasen, to saker som garantert påvirket meg masse. For at dere skal forstå, så må jeg fortelle at jeg følger lite med på nyhetsbildet. Men jeg leser gjerne dag-gamle aviser og følger opp nyhetssaker på nett når de er et par dager eller uker gamle. Jeg blir, hva skal jeg si, veldig preget av alle negative nyheter som trenger seg innpå meg via tv og radio. Derfor har jeg tatt et valg, først ubevistt og nå mer bevistt, at jeg unngår mye av nyhetsnegativiteten der og da for så å plukke opp det som skjer for egen maskin når jeg er mottakelig for det.
Høres det forståelig ut, på et vis?

{ Det som skjedde 22. juni fikk jeg med meg der og da, - jeg vet sammen med andre som fulgte med, og akkurat nå er jeg vel glad for det, for da kunne jeg både støtte og få støtte i tiden framover. }

I samme fasen, sånn rett etter påske i år, snublet jeg over en gammel kjenning på youtube, - gruppa take that. Jeg hadde aldri popstjernebilder på veggen hjemme, men musikk hørte jeg på, og disse gutta hadde jo hit'er som passet til dansegulvet i åttendeklasse, og de første nattklubbene og samfundet i trondheim. Hit'er som surret i bakhodet til tider.

Mimre-mimre var første gjensyn. Robbie Williams har jeg fulgt, - hans plate med sinatra og bobby darin låter, er på ipoden, ja.

Men de andre gutta, de kjenner jeg ikke noe til. Eller, - nå gjør jeg det, for youtube kan by på mye der: Her lå filmen om hvordan de møttes på nytt ti år etter, hvordan de jobbet fram nye konserter, hvordan de fikk med seg Robbie Williams igjen…

Og nå skrev de gode tekster om hva de tenkt, om hva de brydde seg om, - det nære som dagsavisen og kaffetraktetet kaffe tidlig en morgen, og hva framtiden kan by på når det er opptøyer i gatene der rotløs ungdom tar over.

{Shame - Robbie Willimas & Gary Barlow}

På mange måter handlet det om å bli mer voksen, se mer av det store bildet og være generøs i sin omgang med mennesker som ikke er akkuart som en selv. Bry seg om og ha rom for samvær med mennesker som deler samme intersse for og lidenskap for (hva som av ande kan sees på som) et sært område.

Jeg fikk jo assosiasjoner til både tosomhet, til livet i seg selv og ikke minst til quiltemiljøet der jeg har mine to ben godt plantet. Vi er noen særinger, men når vi møtes sammen, bygger vi broer over ulikeheter og samles om å få til hva vi kan ved hjelp av litt stoff og litt vatt og nåler og tråder.

Treff som årsmøtehelgene til NQF og nå i år, NQT, er veldig godt for rmin sjel.

Så der satt jeg på min lille tue, i april og mai, og arbeidet meg gjennom mange tanker og stoff, sting og ideer. Jeg tok bilder underveis, men turde rett og slett ikke blogge om det av redsel for at jeg kom til å kaste inn håndkleet i siste øyeblikk og droppe hele prosjektet.

Det er ofte en strabasisøs fødel. I hvert fall når jeg vet at dette arbeidet, det betyr mye for meg å få ferdig. Det kjennes  som å  få tanker til å feste seg i fast format. Få dem ut av hodet.

Det gjorde ikke saken bedre at rettsaken om 22. juli startet i disse dager.

Som regel er det en mening med alt.

* ps. Jeg skal ikke bry dere med så mange tanker og setninger hver dag i juni.

* pps. Hvis jeg svarer deg i svar-ruta, den nye, blandt kommentarene under innelggene, får du det hjem til deg da? Eller får du det bare når jeg svarer fra min egen mail?

frisk luft :: fresh air

Frisk luft, dagslys og bevegelse skal gjøre godt.

 

I disse dager har jaggu meg utetur fått et eget begrep innefor helseetater, i hvert fall i de engelskspråkelige: Grønn mosjon.

Ser ut som det ikke lengre bare er en følelse at frisk luft, dagslys og sjøutsikt, gir gode vibber for resten av dagen.

sommerintensjon #1: gode sommerdager ute
- en time frisk luft hver dag. selvom det  er sol og varmt eller regner katter og blåser hunder i stormkastene.

suse av gårde

Du kan jo si at livet er som en togreise. En togreise i flunka nye togvogner fra NSB. Jeg fikk gå på et slikt tog i dag, og tenk, begge veier, – både innover og hjem igjen.

Livet suser avgårde.

Både på utsiden av togvinduet og på utsiden av min egen lille sirkel av innebygde verdensproblemer og formidagble oppoverbakker.

Eller den står like så stille som traktoren på jorder i vårsesongen, – her er mye å gjøre, og et hav av muligheter, og hvor skal man begynne, egentlig?

Noen ganger går det jo ikke an å se lengre enn sin egen nesetipp.

Det er ikke bare NSB som sliter med forsinkelser, togstopp i utide og overganger ingen har hørt om før der og da. Rakk bussen hjem med et skrik. Enda jeg skulle ha minst en halv time å vente i følge tabellen.

Fint interiør skal de få rosen for.
Bare en pute og litt mykere sete, så kunne jeg sovet meg fram og tilbake både hit og dit. Uten overganger. Helst.

ps. har som mål å blogge hver dag i juni. tenker det er mye som har lagre seg på harddisken siste månedene.

påskestrikk

Det er helt sikkert at jeg ikke er den eneste med strikketøy og påskeferie kombinert.

Mor var og er en dyktig og produktiv stikker. Så snart vi var store nok til å ville det, fikk vi ta med prosjekter på påskefjellet. Foredlrene min tok ikke over hytta før jeg var sånn ti år eller noe, så før det har jeg i hvert fall ikke minner om påskestrikk i hytteveggen.

Men jeg husker det heklede turkise lua og det strikka skjerfet jeg fikk til da jeg var syv og mor hadde bestemt seg for at det var på tide jeg lærte å strikke/ hekle. Det var sommer og varmt, sol og ferietid med svette hender og turkist ullgarn. Karidokka (tjorven-kopi med sort hårparykk da jeg hadde klipt av det gule håret) fikk ny lue og nytt skjerf i varmen, - i ull.

En digresjon, - over til dette årets påskestrikk.

Steinkjerringa tvilte på at jeg hadde handlet så "lite" på NQFs årsmøtehelg i Bergen. Faktisk kom jeg ikke hjem med mer. Merkelig.
Heldigvis var det ikke tomt i lommeboka: Vel hjemme leste jeg om denne jakke i bloggen til melody : firbermania.

 

Drops og garnstudioets barenoppskrifter er nesten like gamle som datteren min (garnstudioet 1982/datter 1989)). Siden jeg begynte å sy lappesøm første sommeren datteren var til, sier dette regnestykket at jeg begynte å strikke barnemodeller fra drops på samme tiden som jeg utforsket lappesømmen: Alaska og Paris og pinner nummer 4,5 og 5. Gode oppskrifter. Gode minner.
En digresjon til, - drops hefter hadde tegnede modeller, ikke bilder. Artig. Da sønnen kom fire år senere, var det bilder i babyheftet.

Jakka hos melody viste bilde, - se bildet over her med link til drops norske mønster. Rett fra leveren skal jeg tilstå at det var fargene, vårfargene, som fanget meg inn. De tykke pinnene, - nr. 5, - og fabelgarnet med sine lekre fargeskift. Tykke pinner fordi en strikker med to garnnøster hele veien.

Jeg begynte på ermet. Det er sikrest. Da får jeg sjekket strikkefastheten og om jeg liker mønsteret. Fortsatt kan jeg jo levere inn og bytte garnet i noe annet. Litt rettrettmuligheter må man ha.

Det var spennende med fargeskiftene, - ville det tåle at jeg hadde valgt meg ut noen andre bunter enn det som stod i oppdkriften? Jeg er ikke så rosa-fan, og i tillegg manglet butikken en fargenyanse. Den unge damen mente at fargen var gått ut, men siden modellen er av året (2012-modell?) vil jeg vel heller tro at den ikke ennå var i butikkens varesortiment? De er i hvert fall på siden til drops.

Litt solvegg, litt biltur, litt filmtitting hjemme, og jeg kunne felle av for erme nummer to. Rimlig fornøyd.
Jeg likte ikke starten på erme nummer to og dro ut nok garn til å finne den samme begynnelsen som på det første ermet.  Måtte rekke opp et par pinner, men resultatet var vel verdt det.

Jeg grudde meg til starten på selve jakke-bolen. 362 masker fram og tilbake er ikke å kimse av. Men det er en bord nederst med masker strikket sammen og hull i kastene. Etter 16 pinner ville jeg være nede i 2 og et eller annet masker.

Det var enkelt strikke sammen, kast og felle-mønster. Jeg la i vei og strikket meg videre gjenneom solvegger og filmer (ikke samtidig, da). Perlestrikken i knappestolpen holdt jeg også styr på. Ganske stolt av meg selv der. Til jeg sjekket mønsteret for siste gang, ved fellingen der kastene tar slutt.

Nei, det er feil å si det, - for jeg sjekket mønsteret et par ganger underveis, men så det ikke da. Kan du se det?

 

Jeg har plassert hullene feil!

Hullene (kastene) skulle danne en skrå linje, ikke en rett linje på hver side av to masker slik som her hos meg.

Nå er jeg kommet til skjærtorsdag i påska, jakka er nede i sitt rette maskeantall på bolen (206), og jeg har to valg: Skal jeg rekke opp ned til pinne fem der mønsteret ikke lengre fulgte tegningen, eller skal jeg fortsette og late som om jeg ikke har oppdaget at jeg leste feil på tegningen?
( Jada, jeg vet at to av dere garantert vil komme med gode råd om å froske opp i kaoset… )

Det er godt jeg har strikket to ermer, liker garnet og pinnene, liker fargeskiftet og jakkemønsteret. Kan jo ikke gi helt opp.

Det er også godt at jeg er venner med symaskinen. Virker som universet sender beskjeder om at jeg skal legge vekk strikkepinnnene og konsentrere meg om søm et par dager. For å kommer fram til en beslutning som jeg ikke angrer på: Strikke videre eller rekke opp og starte på nytt?

Hva ville du ha gjort?

insp
* melody :: fibermania
* drops modell 106-12
* drops barnretro (babyheftene jeg har/husker, ligger ikke ute)

fakta
fabel nr. 677, 901, 151 og 153 (frageskiftet går i samme rekkefølge)
4 x 4 nøster = 16 nøster garn = ca. 450 kr
p nr. 5 og 17 m på pinnen pr 10 cm

jeg, - bare humbug?

Her om dagen leste jeg et innlegg fra en kreativ quiltekunstner jeg har beundret lenge. Hun fortalte at til tider føler hun det som om hun driver med bare lureri, - ikke noe ekte, noe kreativt og selvstendig, men bare lurer alle trill rundt. En dag vil hun bli avslørt.

I felt like a fraud with my little lame artist statement. Who was I kidding? Someone was going to find me out and kick me out of the club.
                                                   ~ lisa call : you are not a fraud (2012)

Ja, akkurat sånn er det, tenkte jeg. Straks trakk jeg sammenligninger mellom min glede over å sy sammen små og store firkanter med nøyaktige mål kontra tilfeldige størrelse og skakke sømmer.

Bitene med nøyaktige mål, med rette og skrå vinkler etter gitte instrukser, er godt å sy. Kommer jeg inn i rytmen, kan jeg senke skuldrene og la tanken vandre mot helt andre ting. Hender mater stoffbiter i maskinen. Symaskinen går nærmest på autopilot.  Og andre har tenkt ut veien jeg skal gå mot det ferdige lappestykket.

Når jeg syr det skakke og tilfeldige, mer eller mindre følger der stoffenes stemmer tar meg og veien blir til mens jeg går syr, er det vanskelig å si hva som egentlig førte fra en ting til en annen. Veien viskes ut ettersom arbeidet vokser fram. Jeg står der med et ferdig resultat jeg knapt skjønner at jeg har sydd. Kanskje det ikke er meg, men en annen?

Akkurat da føler jeg på meg at jeg også en dag vil bli avslørt. Tatt på fersken midt i prosessen. Stilt opp mot veggen: Hvordan har du laget dette her?

En fot i fortvilelsens land står jeg der, leter etter et svar: Ja, hvordan? Hva skjedde egentlig, underveis, og hva var utgangspunktet?

Innimellom tror jeg at det er noe der ute, noe som kobler seg på når jeg senker skuldrene og lytter. Noe der ute, eller noe der inni meg, som vil bli mer enn en stille tanker og tar form som et arbeide i tekstil.

Noen ganger. Men ikke i dag. I dag er det firkante rog trekanter og sting etter gitte instrukser. Da kan alle se hvor jeg har det fra, -  og jeg driver ikke med noe lureri her, nei. Ikke i dag.

forandring fryder

En time fram på klokka. Sommertid og en sol som legger seg seinere enn i går. Plutselig var jeg ikke så tidlig oppe allikevel.

Med hell har jeg prøvd å overse at banneren på toppen av bloggen fortsatt vsite 2011. Rakettbildet kunne forsåvidt rett i samsvar med årstiden, nesten, men det står da vitterlig 2012 på kalenderen nå?

I dag fikk jeg satt meg ned og sjekket ut litt. Det dumme med å bytte mal, er at en må finjustere saker og ting for å få det som en vil. Det fine er at en kan få tilgang på de siste finessene som blogger/ google har utviklet den siste tiden.

Se, folkes: Ruten med følgere er tilbake igjen!

Jeg fjernet den i en periode da blogger slet med fuksjonen.

Stygg sak, - hver gang jeg så den på min og andres sider, var det en stor rute med halve googlebokstaver midt i. Siste halvåret har den nok fungert, men da var det kul umulig å få den tilbake inn i malen.

Ny mal, nye muligheter. Og der var den på plass.

Forresten, nå er det gått et år siden jeg begynte å blogge med bilder tatt med iphone og hipstamatic-fuksjonen. Artig. Tror jeg fortsetter en stund med det. Det kameraet er jo alltid med meg.

insp
* fixa din blogspot :: svensk med blogspot-tips for alle
* bloggers buzz :: på engelsk, men med alle de nye finessene forklart
* (for mye nytt etter mai 2011 gjør at norsk link virket for dum å ta med
* hipstamatic

stoff & mønster

Det er ingen hemmelighet at det er mange butikker samlet på årsmøtehelgen til norsk quilteforbund. Bergen ble godt besøkt, og vi får servert mange fristelser fra dyktige butikkeiere.

Her er litt vis og fortell fra min butikkrunde, - tro meg: Jeg klarte å svi av hele budsjettet mitt på knappe halvtimen.

Sort, grått, hvitt, - alltid nødvendig å ha på lager.
(Husker bordet de lå på og hvor butikken var i lokalet, men hva het butikken?)

Her begynte tankene å spinne, - fugle-frukt stoffet fant jeg hos lappemakeriet. Tankene gikk til ei sommerlig veske eller et skjørt?
De neste tre stoffene kom fra kreaktiv sine kasser. Jeg plukket dem ikke ut alene, - det var en av de gode damer som stod ved siden av og plukket først.
Øveste og nederste stoffet er grov-vev og litt tykt, mens de to mitterste er av vanlig lappestoffskvalitet.

Godbiten i samligen kommer fra lappemakeriet. Trine har pakket dem selv, disse boksene, og lovet meg at de var helt like inni alle sammen så jeg trengte ikke åpne hver og en av dem for å se at jeg fikk de beste godbitene hun bød på.

Bitene er ca. 30 x 30 cm, og det er 40 stk av dem. Ut fra prisen jeg betalte, tok en annen av de gode damer og fort la sammen centimeter og kronestykker. Jeg har garantert fått "lite" for pengene i form av metervare som kunne vært kjøpt fra rull i stedet.

Hva kan jeg si til mitt forsvar? Lite.

Du vet hvordan det er når du står der og hjernen kobler helt ut fornuft, og du griper eller hva som fanget din interesse og drar deg midlertidig inn i salig lykkerus?

Jeg ser fortsatt på boksen med salige smil om munnen, småklapper litt på toppen av stoffbrettene, sammenligner bildet på lokket med innholdet og sjekker at de ligger i akkurat samme rekkfølge. Drømmer om små og store prosjekter jeg skal trylle fram fra denne magiske boksen med stoffbiter.

Joda, jeg har allrede fått mer enn hva jeg betalte for.

Jeg var på bloggforumet til NQF og hadde stor glede av det. De siste dagene har jeg lest litt om hva andre fikk med seg hjem av opplevelser og kjøpesaker.
Spennende.

på NQFs årsmøtehelg i bergen

Styret samarbeider om å gi hverandre utfordringer, men denne gangen kom den fra salen i Tromsø og Trine Bakke/ Lappemakeriet: Sy et skjørt til middagen i Bergen.

Joda, det var bare å kaste seg uti det. Mønsteret stod i Norsk Quilteblad 2/2011 og er designet av Tove Stang Karlsen/ Levende tekstiler. En grei sak, tenkte jeg. For jeg har jo sydd lignende skjørt før. Stoff ble handlet på turen til quiltefestivalen i England, – to stilige japanske stoffer, og så satte jeg dem sammen med litt fra lagerrommet hjemme.

Det ble ferdig i tide. Såvidt.

Det jeg glemte, var at jeg ikke var 15 år lengre og at midjemålet (eller skal vi si mage og rumpe) ikke lengre har samme fasong som dengang i undommen. Jeg innser glatt hvorfor jeg har favorisert søm av tunikaer de siste årene.

Men er man tøff i tryne, så får man ta et spark bak også.

Skjørteparaden til jentene i styret kan du se på NQf-bloggen. Jeg er damen i grønt mot venstre, – hun som er litt flau og gliser for å skjule over det.

Var vi ikke flinke fine?

bergen er byen, laget er NQF

Ja, for nå er det bare forbundet, årsmøtehelg, venner og kjente som står i fokus.

Først ladet jeg opp med litt god lektyre, - best å finne den rette stemningen.

Tidlig onsdag pakket jeg meg inn på toget og fikk kapret et fly til Bergen;- godt å ha spart noen penger på forhånd.

Og vips kunne jeg vandre bortover gangen i sjette etasje og finne rommet mitt på Hotel Norge på Ole Bulls plass. Nede i resepsjonen hang det portretter tegnet av Pedro, og i gangen henger det diverse trykk og bilder av kjente og ukjente kreative folk.

Men når utstillingene åpner lørdag, etter årsmøtet, håper jeg å få sett kunstverk som er nærmere min favorittsyssel, - quilter som både er små og store, som har farger eller er mer dempede, med små biter og store biter, håndsøm og maskinsøm.

Innimellom skal jeg rekke å være med på en god middag eller to, få med meg så mange av foredragene som mulig, delta på et par av forumene og sikkerte bruke noen penger i butikkene som er her.

Aller, aller mest gleder jeg meg til å treffe kjente. Hilse på og ta et prat, for det kan være lenge siden sist. Og er jeg heldig, så blir jeg kjent med nye quiltere også.
Kanskje nye bloggere også?  Jeg skal på bloggforum på lørdag.

Er du i byen i helgen, så ta en tur innom, - stedet er Norsk Quilteforbunds årsmøtehelg på Radisson Blu Hotel Norge i Bergen.

* NQFs hjemmeside

tiden går

En vakker dag skal jeg skrive om hvorfor det ble stille her igjen.

Men sannheten er vel at jeg ikke helt vet hvorfor, – det bare ble sånn.

Det beste er vel at jeg fant igjen bloggerlysten min og kan forsette å skrive noen notater nå og da. Hukommelsen er ikke hva den var, og bilder med tekst hjelper meg å ta vare på de gledelige øyeblikkene.

Som at våren kom tidligere enn ventet i år.