SPT - "all of me" - februar uke 4

Jeg ser på disse unge, flate og arrfrie magene som jentene viser fram for alle i dag, - og forbanner de toppene som passer så godt, men er korte slik at "hele meg" må vises døgnet rundt. Her er ingen mage som skal vises fram, nei, til offentligehten.



Som barn, bare syv, begynte magen å gjøre vondt. Ikke hele tiden, men når jeg hadde vært på farten og i mye bevegelse. Foreldrene mine begynte å følge det opp og tok meg ganske raskt til legen. I dag tror jeg at de visste hva det kunne være (faren min hadde det samme som barn) og de fikk det bekreftet av legene. Jeg måtte legges inn og opereres. Men det var lang ventekø og jeg kom ganske langt bak i den...

Så var det ikke bare å reise hjem etterpå, heller. Noe gikk skeis og såret grodde ikke som det skulle på innsiden. måtte de ny operasjon til? Jeg husker de diskuterte det over hodet på meg og pekte på det nygrodde, men bulkete såret.

Nå ble det ikke ny operasjon.
Men såret grodde aldri pent.

Som ung tenkte jeg mye på hvordan magen min så ut. Selvom jeg kledde av meg på sommerstid når vi var på stranden og badet nesten hver dag, så likte jeg ikke no' særlig at andre begynte å spørre hva slags arr jeg hadde på magen.

I dag bærer magen også preg av to fullbårne barn: En navle som heller ned og mørke flekker.

Nei, jeg tror ikke jeg viser fram magen på enhver offentlig plass til sommeren heller...



"All of me"

Here it goes:

I look at these young, flat and scareless bellies the girls are showing today and curse the tops that fits, but are short so that "all of me" have to show all the time. I do not feel that I have a belly for everyone's eyes.

As a child, only seven, my stomach started to hurt really bad. Not always, but when I had been playing really hard (running and such). My parents started to pay attention and brought me to a doctor. Today I think that they knew what was going on (my father had the same as a child) and it got confirmed by the doctors. I had to be hospitalized and had an operation into my belly. But not right away, - when they had time to take me...

Then I didn't get to go home after the operation. Something with the operation or the healing, went wrong. My scare (as I remember) didn't look good.
The doctors (and parents?) were discussing over my head if another operation would be necessary.
It wast't.

The scar never grew nicely.
As a youth I did think about how my belly looked. Altough I did take my clothes of when near the beach and swimming almost every day during summer vacations, I never liked it when someone, more often than I like to remember, asked why I had that scar on my belly.

Today there are also marks from carrying two children for nine months each: A dropped belly button and black points.

I won't be showing off my belly all day long this summer eighter.

Her og der (Blogger og LiveJournal)

Jeg har lenge hatt en dagbok på nettet/ journal/ en blogg som har ligget på livejournal.
Den trives jeg utrolig godt med, - den har mange finesser som en ikke finner andre steder i blog/ journal - miljøet.

Men så viser det seg at om en ikke er en html-guru (en som kan masse om hvordan man bygger en webside) så kan man ikke få "knapper" i sideruten. Gjett om jeg har vært misunnelig på slike?
Og så kom det medlinger om at det var "vanskelig" å legge inn kommentarer, - og det var da kjedelig?

Men å flytte helt fra LJ var uaktuelt, - mange venner og hjelpeverktøy som vennegrupper, muligheten til å sperre innlegg som private (bare for meg selv) eller for noen venner, og den lave prisen, gjør at jeg ønsker å fortsette der også.

Nå åpnet jeg en blog på blogger og kjører et dobbeltløp med flere blogger/ journaler :-)

Vi får se hvor lenge det varer...

Lyst på noen artige knapper?
Gå over til midnightknitters og se om du finner noe av interesse.



I've been a blogger for a while, on the net, over at livejournal. I really like the community and the service it gives me.

But then why a blog/ journal over at blogger?

Fist, - I couldn't put any "buttons" in my sidebar without knowing a lot and lots about building a website, and then I got to know that people found it hard to make comments in that journal.
But I really like it over at LJ. The friendly community, being able to lock my post if I want to, and the price, of course.

I don't know for how long I'll be keeping more than one journal, but for now that's so.

Want to get some nice buttons?
Pop over to midnightknitter's and see if you can find any of interest.

I mål - garantert

"Merete krysset målstreken 16:00 (norsk tid) etter brodering av hjerter nederst på ermene og bak, og to isydde knapper.
Stolt har hun stått distansen ut på "genser".



Deltakeren takker sine suportere, støttemiljøet i strikkeleirene, både den norske og flere utenlandske, samt trenere og sine nærmeste for kun to ønsker om deltagelse i luedistansene også.

Strikke-OL har gitt henne mye inspirasjon, og hun varsler nær og fjern om at slik det ser ut nå, vil hun ligge i hardtrening på diverse prosjekter foran neste vinter-OL i 2010.
Eller kanskje deltar hun i sommer-OL også?

Over og ut."



"Merete crossed the finish line after getting done with hearts on the sleeves and down on the back, then sewing two buttons, at 1600 (Norwegian timezone). She is very proud of herself.

She thanks her supporters, both here at the knitting camp, norwegian and foreign, her coaches and closest family for only making her participate in going for the finishing line on two more hats during the Olympics.

The knitting Olympics has really fired her inspiration for knitting again, and she wants to broadcast that there will be in a lot of training until the next Olympic Winter Games in 2010.
If she not chooses to participate in the Summer Olympics, too.

Over and out."

Siste innspurt før OL ilden slukkes?

Dette er da ikke verst???



Knappene er funnet fram og klare for påsying.
Klokka er bare to, det er flere timer til ilden slukkes, - og et par skarve knapper må jeg da få sydd på før den tiden?
Under avslutningssermonien, kanskje?

This isn't too bad, or what?

The buttons are ready, it's still hours until the Olympic fire is put out, - and a couple of buttons shouldn't be to hard to sew in place in time?
Maybe during the last show?

I går mens vi besøkte søsteren og senere, foran tven, startet jeg på et nytt prosjekt og strikket en lue til sønnen.



Feste strådene på genseren ble bare så kjedelig (og så har jeg en tendens til å utsette nesten-ferdige prosjekter av redsel for å bli misfornøyd/ ødlegge alt sammen/ gi slipp på...)
Lua var spesialbestilt som "Ulvang lue", - og den skulle ikke være kjøpt!
Og den skulle selvfølgelig vær ferdig i går...

Yesterday while visiting my sister and later at night, I couldn't help myself and startet on this hat for the boy.
The boring task of weaving in the ends on the sweater was just too much...
The hat was custom ordered by the boy as "Ulvang hat" (a famous cross country skier here who has started his own company making/ promoting clothing of real wool), - but the hat should be made by his Mom!
And it should of course been done yesterday...

rapport fra en uoppdaget løype

Siden jeg hadde notert meg "sweater" ganske optimistisk i forkant av OL-ildens tenning, har jeg i smug og ved hjelp av denne siden staket ut ei løype som ser slik ut:



Størrelse 2 år, Smart garn og p nr. 3,5.

Bildet er tatt da endestasjonen før middag ble nådd.

Innen soveromsstasjonen var et erme til felt av pinnene, halskanten og stolper strikket på, og i startgropa før en ny dag er kurset staket ut for visse etapper:

* opprekk av kant nede, både rødt og hvitt (noe for vid)
* opprekk av rød kant ved begge ermene (noe for stram)
* opprekk av rød kant ved hals (noe for klumpete)
* strikke ny kant nede, på begge ermene og i halsen
* feste tråder

Øyner en viss sjans for gull i denne genserøvelsen også før ilden slukkes søndag.

My mind has been turning around this project lately since I wrote to Olympic Knitter Number One that I would make a "sweater" for as long as the fire is burning.

Finishing Jaywalker much faster than I had imagined, I used this pattern to get me going on a size 2yr sweater.

I came as far as the photo shows, before dinner last night, knitted some more while "listening" to the events on tv, and are ready for a fresh start on today's rounds.

I might make it.

over mål eller mål-løs?

SPT - "All of me" - februar uke 3

På reisefot




Jeg reiser en god del.
Her står jeg på jernbanestasjonen i Tønsberg, mitt hjemsted, og venter på et tidlig tog.
Varm kaffe i hånden, lua godt ned i panna og hånden begravd i lomma fordi det er kaldt, og med enda en halv time å vente før toget kommer inn ved perongen og kan ta meg med.

Men mange av reisene mine tar jeg hjemmefra.
I hode tmitt.
Ved hjelp av utsikten.
En god bok.
Datamaskinen med tilgang til internet.

Jeg liker så godt å reise!



Traveling

I do a lot of traveling.
This is me at the railwaystation in Tonsberg, my hometown, waiting for an early train.
Hot coffee in hand, the hat down to my eyes and hand buried in my pocket 'cause it's cold, with yet another half'n hour to wait for the train to come and get me.

But a lot of my traveling is done from home.
In my mind.
With the help of a view.
A good book.
The computer with Internet access.

I just love to travel!

I en hektisk hverdag?

Jeg fant Be Still & Knit ("strikk i stillhet") gjennom en link i et innlegg i whip up om strikking og podcasting (nedlastbare "radioprogram" for iPod og pc :-).

Siden er en del av en større filosofi der strikking går hånd i hånd med å
- fokusere på øyeblikket her og nå (focus on the present moment)
- finne stillheten i sinnet/ roen i kroppen (still the mind and body)
- skape samsvar mellom sjel og sinn (create a deeper spiritual connection)

Spør du meg, så er det kanskje ikke bare en hektisk moteflopp at vi mennesker av dag søker til håndarbeidesformer som strikking???


Just want to point you in the direction of Be Still & Knit which I came to read when finding a link at whip up's page about knitting and podcasts.

There might be another reason than only following the stream and do as advertising tells us too, to why we people of today reach out for a project to calm down with, to "be still". A need to be in the moment rather than running around like a headless chicken?

OL-strikk dag 6

"Vi hørte fra OLs strikkelandsbyen sent i går kveld at Merete forstatt ikke har kommet seg etter å ha fullført strikkingen av sokk nummer to i Jaywalker paret. Hun lader nå opp med synål for å ta fatt på sammensyingen av tåen på begge sokkene. Festingen av de andre trådene anser hun som en lett match.

Vi undres om hun følger sin vane med å utsette slikt til siste oppløpside, - og venter i spenning på det ferdige resultatet.

Ryktene går om at de som har fullført, er storfornøyde og vandrer rundt med gode sokker på bena og gull på brystet.
Over og ut."



This is how far I've come on the second sock of the Jaywalker. To sew the toes up the way the pattern calls for, is something new for me.

Stay tuned.



Bildet er ikke akkurat det beste av Valentinsokkene, men her er et bevis på at de er ferdige så nær som til å feste tråder.
Snart!



To prove that I'm done with knitting the Valentine socks, tough haven't weaved in the ends..yet!

SPT - "all of me" - februar uke 2

I strekke seg etter drømmer, - eller mot en stjerne?



Vi har alle drømmer.
Noen jordbundne.
Noen realistiske.
Noen nært hjertet.

Som ungjente drømte jeg om å bli fotograf i en avis. Familien syns drømmen var urealistisk, - det var få aktuelle jobber og jeg var så ung ennå.
Videregående først.

Et realistisk, jobbsikkert yrke, - jeg gjorde som foreldrene mine ønsket.

Men livet blir ikke akkurat slik som en planlegger det, eller?
En jobb, et ekteskap, to barn vokser opp, - og fordi livet byr på komplikasjoner, er det ikke hverdagsjobb for meg utenfor huset mer.

Jeg vet nå, passert førti, at ikke alle drømmer kan bli virkelige. Dagens oppgave blir å sjekke hvilke av dem som har et realistisk drag over seg, å avdekke biter av drømmer som lar seg gjøre i denne hverdagen.

Som å finne SPT og oppdage gleden ved å se verden gjennom en kameralinse igjen. Og føle seg ung igjen :-)



All of me, at the window, reaching for the sky... or stars?

We all have dreams.
Some down to earth.
Some realistic.
Some close to heart.

As a young girl I had this dream of being a photographer in a newspaper. My family found that dream unrealistic due to few jobs and me being so young. College came first.

A realistic, jobsecure education, - I did what my parents told me to.

But life isn't meant to be that easy, is it?
A job, a marriage, bringing two children into the world, - and then no job outside the house due to life complications.

I know now, by the age of 40, that all my dreams will not come true. The daily work is to look at which of them that may be realistic, to find pleasure in uncovering pieces of dreams that will come true today.

Finding SPT made this young dream give me great pleasure again.
Not as a workdream, but an everyday pleasure: seeing life trough a cameralens a gain.

3 dag i strikke-OL

Her fra OLs strikkelandsby kan meldes om høy deltagelse i grenen strikking. Merete deltar i sokkestrikking og går for gull. Hun kan vise til noen gode resultater tidligere i denne grenen, men vil det holde denne gangen?

Allerede etter frisk satsing på vrangborden, begynte problemene: hun misforstod den amerikanske treneren til tross for mye hjelp fra lagkamerater og tidligere erfarne innen srikking. Etter flere strafferunder kom hun sterkt tilbake under helfellingen og strikket seg raskt framover vristen og mot tåfellinga.



Der støtte hun igjen på vansker, løp gjennom et par strafferunder på rekordfart og avluttet ellegant med rett maskeantall på nålen.
Vi beundrer hennes valg av garn (Smart 3757)og viser her stripemønster det gir på sokken.



Siste rapport herfra går ut på at hun har vært meget ukonsentrert utover i sikk-sakk-mønsteret på andre sokken. Kan det skyldes prestasjonen til de norske gutta i hoppbakken? Eller var det frustrasjoner og spenningen under skilangrenn søndag? Dommerne måte stadig gi henne en og en strafferunde, noe hun tok med godt mot.

Sist vi snakket med henne, sier hun at hun er klar for dagens innsats, håper på å strikke seg forbi hælen og påbegynne rundene mot tåfellinga. Vi er noe betenkte og stiller oss meget spørrende til dagens innsats da vi vet at øvelser som curlig, half pipe for kvinner og skiskyting står på programmet i Torino.

Nå over til Regnbuetrådens reporter som inpirerte til denne oppdateringen fra strikkelandsbyen.


I'm strugglig with the pattern to Jaywalker for my gold.

I didn't know there would be such a huge difference between a pattern knitted the Norwegian/ continental way and a pattern knitted the English/ American way.
Bagatelle has a nice site with good translations, - wish I've found it before.

My first sock, - I've finished the toe since the picture, but will knit it in red later on if I don't have all the yarn for two socks. Bought more yarn, but refuse to buy one more 50 grams just to finish one toe...

I really like the stripy pattern with this yarn.

And the Norwegian athletes are doing rather well at the Olympic Games in Torino.

TV-program og strikking (og litt til)

Dagbladet annonserte stort på forsiden at de hadde hele OL-programmet med sendetider på TV. Nå er det bare å sjekke avtaleboka og samkjøre det med programmet for å legge opp løpet riktig mot gullmedaljen. Garnet er klart, - ikke akkurat det "røde" som jeg hadde sett for meg, men greit nok. Pluss at jeg hadde omtrent en bunt i rest hjemme og kunne minske lageret. Her er garnet sammen med et par andre påbegynte bunter i tilfelle jeg ikke har nok og trenger litt ekstra for hær og tå.



A Norwegian newspaper, Dagbladet, had written in huge letters than on the inside they had printet the whole OL-program on TV. All I have to do, is to check my calendar and work it out with the program so that I'll get the right route to go for the gold. The yarn is ready, - not the "red" I pictured in my mind, but ok. And since I had some of it back at home, I can redjuce my stash at the same time. If there by any chance shouldn't be enough, I guess I can add some of the other yarn for the heel and the toe.

"Litt til" er babyteppet jeg har sydd på de siste dagene. Vi skal i barnedåp og da er det koselig å tamed seg et slikt. Sjekk ut den kantborden, - passet bare så bra!
Alle stoffene her er fra lageret. Det kjennes godt å ta i bruk de fine stoffene :-)



This is the babyquilt I've been working on for the last couple of days. Love the borderfabric!
All the fabrics in this is from my stash. It feels good to use the "good" fabric :-)

Oppladning til (strikke-) OL

Det er ikke bare bare å gå for gull under de Olympiske leker.
Ser ut for at flere har vært ute for overbelastede muskler og lemmer før:

10 tips for å unngå (for mye) stress i strikkemusklaturen.



When one want to go for gold during the Olympic Games, one have to take good care of ones health, hands and limbs:

"10 ways to Avoid Stressing Your Joints" when knitting.

SPT - "all of me" - uke 1

"meg og klesvasken"

Vi har dette lille badreommet som også er vårt "vaskerom" og har et dusjkabinett som, når visse klesplagg ikke kan gå i tørketrommelen, fungerer som klesstativ inne.

Vær så snill og ikke ring på akkurat i dag fordi du trenger å låne toalettet?



"me and my laundry"

We have this small bathroom that also is our "laundry room" with a a showerstall that, when clothes cannot go in the dryer, doubles as a "laundry line" inside the house.

Don't knock on my door right now to ask if you can use the toilet, please?

Når stoffsamlere føler en viss likhet med strikkere

Jeg må bare innrømmet det: På min favorittliste med linker er en del blogger/ journaler.

Her om dagen snublet jeg over et innlegg hos YarnHarlot, Stephanie Pearl-McPhee's blog. Damen er en god skribent, - jeg skjønner hvorfor strikkere kjøper boka "Yarn Harlot, the Secret Life of a Knitter".
Tror ikke jeg skal oversette "Harlot" her, men slå det opp den som vil, - ihvertfall er det snakk om et hemmelig liv :-)
Hva har så en strikker felles med en stoff-forbruker av dimensjoner?
Tja, hvis jeg hvisker "mange" og deretter hovedmaterialet?
Les innlegget og bytt ut "garn" med "stoff" og likverdige materiale... og du kjenner kanskje for å le høyt...eller gråte... eller får en følelse av at du har mer til felles med en strikker enn du trodde?


I just have to admit: I do have a few blogs/ journal listed among my favorites at Internet.

Here the other day I came across YarnHarlot, Stephanie Pearl-McPhee's blog. The lady in a good writer , I do understand that lots of knitters buy her book "Yarn Harlot, the Secret Life of a Knitter".

What does an knitter have in common with one who in her closet (among other places) has fabrics?
If I dare to speak, it would be something about "large" and "stash", don't you think?
Read her entry and switch "yarn" to "fabric... and you might feel like laughing out loud... or crying... or just feel you've got more in common with at knitter than you thought?

Jeg holder ikke bare på med strikking om dagene, men disse sokkene er bare så meg:



Spesielt godt likte jeg mønsteret (både i grått og hjertene) i vrangborden:



Først plukket jeg garn fra samlingen/ lageret mitt for å se om jeg trivdes med mønster/ pinner/ størrelse, og så, etter å ha strikket litt mer enn en halv sokk, tok jeg turen i garnbutikken og fikk tak i et nøste til av det grå garnet.

Jeg står på reisefot denne helgen og pakker ned sokkestrikkingen i håp om å få en eller to sokker ferdige, - kanskje i løpet av bilturene?
Sting (ArtQuilt gruppa jeg er med i) har treff denne helgen. Her kan kanskje ventes informasjon om (og bilder av?) visse kreative energier når bloggere tar til tastaturet neste gang :-)


I'm not only knitting these days, but these socks are just so-o me.
I love the cuff knitted with this pattern.

First I chose yarn from my stash to see how it turned out, and then I had to get another ball of yarn of that grey , to knit the second sock.

I'm traveling this weekend and hope to get some knitting done in the car...
My ArtQuilt girls will meet all weekend long, - expect some creative juicy outpouring of the energy while back here again :-)

Den som leter, finner!

Dagens skatter, her utover bordet:



Mest glad for er jeg at jeg hentet fram posene med melert tråd. Her er det mye som trenger et sting eller tre!

Today's founds on the table.
Here's a lot of work to be done, in stitches, on the small quiltlets. Glad I went for the multicolored treads!

Om å se de små mirakler i livet

I dagens utgave av whipup skriver en av dem (fritt oversatt):

"I dag, denne nye dagen, vil jeg utfordre deg . Jeg vil utfordre dere til å se hvorhen du går og ikke være redd for å tøye nakken som et barn for å se hva som er der opp eller langt der nede.
Jeg vil at du legger merke til de små sprekkene i asfalten og fuglene som synger i trærne og svingen på fortauet og så snakker om det og tar det med deg i håndverk og skaperlyst.
Altfor ofte glemmer vi å virkelig se hva som befinner seg rundt oss og går glipp av de underfulle små detaljene i våre hverdagsliv."

Til tider vet jeg at jeg trenger å våkne opp til slike visdomsord, påminnelser om at de små tingene er der for å gi vel så mye inspirasjon til lek og arbeid som de store.
I dag var det kafferingen på bordet og regningkonvoluttens vindu, restebitene i en plastpose og lysene som blinket i morgenens mørke time.


Today was to read in whipup:

"Today, this day of newness, I want to challenge you. I want to challenge you to look where you’re going and not be afraid to crane your neck like a child to see what’s up there or what’s down below.
I want you to notice the tiny cracks in the pavement and the bird calls in the trees and the curve in the sidewalk and then talk what you’ve noticed and bring it back to your craft.
All too often, we forget to truly see what’s around us and miss the wondrous tiny details of our everyday lives. "

At times I know how important it is to wake up by wise words like this, a reminder to notice the small things in life that gives as much inspiration to play and to create as bigger things.
Today I noticed the ring from my coffee mug on the table and the window in the bill's envelope, scraps of fabric in a plastic bag and the lights flickering in this morning's dark hour.